Det manglende mellomledd

Dette er del 1 av min teori om hvorfor mennesket stammer fra aliens.

Del 1 fokuserer på svakhetene i teorien om at menneskene stammer fra apene. Vi mangler vitenskapelige funn, det vil si fossiler, som beviser denne sammenhengen. Dette refereres til som "manglende mellomledd" (Missing Link).

Det er egentlig ikke ett manglende mellomledd mellom ape og menneske, men flere. De fossilene som arkeologene har gravd frem har gitt oss øyer av kunnskap om fortiden, i overført betydning, og vi mangler broene i mellom.

Vi antar at aper og mennesker stammer fra en felles stamfar som levde for ca. 5-7 millioner år siden, men i perioden 4-14 millioner år siden har vi ingen funn. Rundt 4 millioner år har vi en del funn, eksempelvis fossilet som kalles Lucy, funnet der Etiopia ligger i dag. Fossilene vi har fra denne tiden er mer å betrakte som oppreiste aper enn mennesker. De var vegetarianere og var brede over magen, fordi planteeterne har mye lengre tarmer enn kjøtteterne. (Det ser man på de fleste pattedyr. Kjøttetere som menneske, løve, tiger, ulv, puma osv. har ofte v-form på overkroppen, mens planteetere som kuer, sauer, kanin, hare osv har mer eller mindre pæreform.) Dette bør vegetarianere knaske seg merke i; hvis man bare spiser planter gjennom en del generasjoner vil etterkommerne etter hvert se ut som potetsekker.

Mellom fra ca. fire og to millioner år siden er det igjen tynt med fossilfunn, deretter kommer de første funnene man regner som mennesker. Det er tre typer mennesker som har eksistert i noen utstrekning. Det er homo erectus, som kom først, neandertalene, som kom noe senere, og homo sapiens (oss) som bare har vært på jorden i ca 150.000 år. (Forskere kan dele opp disse tre i flere typer, for eksempel kalles tidlig homo sapiens gjerne cro-magnon, og tidlig homo erectus kalles av noen homo ergaster. Men la oss holde det enkelt.)

Det er ingen funn av typen mellomledd mellom disse tre menneskeartene. Forskerne utelukker at vi kan stamme fra neandertalene, altså antar man at homo erectus er vår nærmeste stamfar ut fra eliminasjonsmetoden.

Neandertalene hadde forøvrig større hjerne enn oss, men de var ikke særlig lure av den grunn. Det kan være nyttig for kvinner å vite, hvis de kommer ut for menn som liker å minne dem om det faktum at menn har større hjerner enn kvinner.

Vi antas altså å stamme fra homo erectus. Ut fra funnene å dømme kom de for ca 1.5 millioner år siden og forsvant av ukjente grunner for ca. 2-300.000 år siden,. Men det kan de ikke ha gjort hvis vi, som kom 150.000 år senere, skal kunne stamme fra dem. De må jo logisk sett ha vært her til menneskene begynte å utvikle seg, men det må da ha vært svært få av disse mellomleddene mellom homo erectus og moderne menneske.

Dette er det motsatte av hva man skulle vente. Utviklingen fra en art til en annen skjer ved tilfeldige mutasjoner i genene, og hvis disse er vellykkede og skaper et individ som er bedre egnet til å overleve og formere seg, vil de nye genene bli vanligere og vanligere etter som generasjonene går. At en god mutant skal oppstå er mer sannsynlig jo flere det finnes av arten som skal mutere.

Mennesket er ganske annerledes enn homo erectus, hjernen er eksempelvis 50% større (en og en halv kilo mot en). Dessuten er en utvikling fra en art(*) til en annen på 100.000 år å anse for "plutselig", evolusjonsmessig sett. Det fins arter som har vært uforandret i 200 millioner år (hesteskokrabben). Den normale tiden for at en art deler seg til to ligger mellom disse ytterpunktene, og det fins ikke arkeologiske bevis på at det har skjedd med noe dyr den siste halve millionen år. Menneskegenerasjoner tar dessuten lenger tid enn de fleste dyregenerasjoner. Det er altså mot de fleste odds at menneskene har utviklet seg.

(*) Definisjonen på forskjellige arter er at to individer fra forskjellig art ikke kan få et formeringsdyktig avkom, mens individer av samme art stort sett får det. Hvis for eksempel alle mulatter var sterile ville det betydd at sorte og hvite mennesker var forskjellige arter. Og alle rasistene ville vært artister i stedet. Men mulatter er helt fine de og derfor heter det raser og rasister.

Min erfaring etter å ha studert genetiske algoritmer på hovedfagsstudiet mitt, hvor vi forsøkte å lage dataprogrammer etter samme prinsipp som mennesker ble utviklet etter, sammenfaller med dette. Metoden med naturlig utvalg og tilfeldige mutasjoner oppleves ikke effektiv nok til at homo sapiens' utvikling på så få generasjoner er sannsynlig.

Det er en del store forskjeller mellom mennesker og andre pattedyr.

- Mest åpenbart er hjernen vår, som kan brukes til for eksempel å følge med i en fotballkamp, hjelpe oss å åpne potetgullposer og ølbokser uten å søle, og alt det andre fantastiske vi kan gjøre som ingen andre dyr er i nærheten av å klare.

- Dessuten kan vi ha sex hele året, de andre dyrene har bare sex når hunnen er fruktbar. Å forklare hvorfor vi har blitt så sexfixerte ut fra et evolusjonsteoretisk synspunkt er ikke lett. Det er irrasjonelt å ha sex når det ikke kan bli barn av det.

- Et annet trekk er at menneskehannen er det eneste mannepattedyret uten bein i penis. De andre dyrene har penisbein for å kunne pare seg hurtigst mulig, før det kommer skumle dyr og ødelegger moroa. Mennesket har det langt fra så travelt som dyrene. Dessuten tar vi oss god tid mens vi spiser, mens alle de andre dyra svelger maten rett ned bruker maten vår gjennomsnittlig seks sekunder fra munn til mage. Disse to siste trekkene skulle tyde på at vi har utviklet oss i fredelige omgivelser. Men har vi egentlig det? Vi har etter fossilfunnene å dømme utviklet oss i Øst-Afrika, sammen med løver, slanger, krokodiller og lignende ukoselige organismer. Man skulle tro at for eksempel isbjørnen hadde utviklet slike egenskaper i stedet, siden den går helt i fred for andre dyr oppe på polarisen. Men nei da, den er som alle de andre pattedyrene, den har bein i penis og svelger mat effektivt som et flytoalett.

- Det siste mysteriet er hvor pelsen vår har blitt av. Alle våre nærmeste og nest nærmeste slektninger har masse pels på kroppen, selv om de bor i varme strøk. En teori på dette går på at vi har levd som amfibier i en periode, altså vannaper. Det kan forklare at hårene våre nesten er borte, og mest borte der vannet strømmer mest mot huden når vi svømmer. Det kan også forklare hvorfor vi har betraktelig mer underhudsfett enn apene, fordi vi måtte holde varmen under vann. Men teorien har to problemer: For det første finnes det ikke arkeologiske bevis, kanskje fordi de ligger under havbunnen. For det andre er teorien fremsatt av en engelsk husmor uten akademisk bakgrunn. Det gjør at vitenskapen har valgt å se bort fra den.

For å oppsummere del en: det er mye som stemmer dårlig med teorien om at mennesket stammer fra apene.