19. november 2007

Endelig en genial forretningsidé

Bloggens tyskbrasillianske forsker, Helmut Brummkreisel, var ganske ofte innom bloggen i fjor. Blant annet for å forklare oss hvorfor rike menn er stygge, hvorfor hai er porno, og for å påvise den vitenskapelige sammenhengen mellom Rosenborgs suksess og trønderbarten. Tre fine stunder i bloggens historie.

I år har det vært stille, og Helmut, hvorfor det?
- Jeg har forsket på teoriene som presenteres i det filosofiske verket "Det handle om å leve".
- Da sikter du til en sang av Kine Hellebust?
- Kine Hellebust og Anders Rogg. De synger blant annet at "det handle om å gjønge tel du får te det du vil." Oversatt til norsk, "det handler om å gynge til du oppnår det du ønsker."
- Riktig.
- Så i ett år har jeg gynget, i den hensikt å oppnå mine mål.
- Du har sittet i en gyngestol i ett år?
- Jeg må få lov å korrigere deg der, jeg har ikke sittet. Man kan sitte i en gyngestol, og man kan gynge. Jeg har gynget.
- Og oppnådde du dine mål?
- Nei.
- Det burde kanskje ikke overrasket deg?
- Hvorfor ikke?
- Oppnådde du noe i det hele tatt?
- Ja, jeg oppnådde en 5 millimeters dyp grop i linoleumsgulvet. Eller, kan man oppnå en grop? La oss si nednådde.
- Da kan man kalle dette et mislykket prosjekt?
- Forskning er aldri mislykket. Nå vet de vitenskapelige miljøene at dette ikke går, så slipper andre å bruke forskningsmidler på saken.
- Right. Det var nok høyaktuelt.
- Selv er jeg over på et nytt prosjekt.
- Jaha?
- Jeg fikk en genial forretningsidé mens jeg åt frokost en dag. Det skjer iblant for oss forskere at vi får en idé vi kan bli søkkrike på. Da kler forskeren på seg frakk og går i gatene som en vanlig mann.
- Du kan kanskje fortelle oss denne geniale idéen?
- Håhåhå, nei du. Skal man tjene penger på en forretningside må man holde den hemmelig. Jeg tenkte å delta i programmet Skaperen på TV2.
- Men da må du jo fortelle idéen på TV.
- Hm. Så sannelig.
- Da kan du like gjerne fortelle den her.
- Jeg vet ikke det.
- Det er ingen her som stjeler idéen din. Rølerbloggen har fortsatt bare en leser.
- Nja, jeg har forsket på det der, det virker som om du skriver alle kommentarene selv.
- Nesten alle. Vi har faktisk en leser, som vi prøver å få til å tro at bloggen er godt besøkt.
- Naa ...
- OK da, så sier vi at vi ikke har lesere. I såfall skulle det ikke være farlig for deg å si idéen.
- Jeg sier ikke mer enn at jeg kommer til å bli griserik.
- Ni ni, ni ni "ni".
- Stopp!
- Ni ni: ni ni! Ni ni ni ...
- Nåde, du vet jeg ikke takler ...
- Ni?
- Slutt! Jeg skal fortelle. Det handler om konversering av matprodukter.
- Du skal snakke med maten?
- Nei. Ikke konversering. Jeg mente konservering. Lagring. Jeg trenger et kjempestort lager for matprodukter.
- Og hva skjer når du har fått tak i dette lageret?
- Da skal jeg sikre meg alle varene i landet som har gått ut på dato. De finner jeg gratis i søpla utenfor butikkene.
- Okey, og poenget med det er?
- Du har sett holdbarhetsstemplingen på mat, ikke sant? "Holdbar til 20.12.07", "Best før 31.03.08", og så videre.
- Ja.
- Årstallet skrives ofte med to siffer. Hvis årstallet på maten er 07, tolker vi det som 2007, hvis årstallet er 08 tolker vi det som 2008, og så videre. Det er nå. Men om hundre år er allting glemt, og ingen husker år 2007. Om hundre år vil årstallet 07 tolkes som 2107, årstallet 08 vil tolkes som 2108 ...
- Det aner meg hvor dette bærer ...
- Det handler om å lagre matvarene i nittini år og noen måneder, og deretter selge dem.
- Men det er ulovlig.
- Nei. Det er forbudt å selge mat etter holdbarhetsdatoen, men hvis holdbarhetsdatoen er 31.03.08, vil hele år 2107 være før datoen. Alle som lever i 2107 vil være enige om det.
- Dette er muligens den mest idiotiske idéen jeg har hørt.
- Ja, jeg vet det tar hundre år før firmaet får inntekter ...
- Jepp, for det var akkurat det jeg tenkte på.
- ... men i den perioden tenkte jeg å notere firmaet på børsen og leve av aksjesalg ...
- Og du har ingen moralske betenkeligheter?
- Nope.
- Folk kan jo bli syke?
- Jeg føler at du nå bygge opp en sjakkarmé mens du strides innenfra, om svart og kvitt og rett og feil, for det trur du at man ska.
- Hæ?
- Men det e nå anna å leve. Det e nå anna å gje.
- Jeg trodde du hadde motbevist den sangen.
- Nei, bare en strofe av den. Stort sett handler sangen om at moral er tåpelige greier. Det er dette jeg jobber med å bevise nå.
- Men uansett hvor lav moral du vil leve med, så får du aldri solgt hundre år gammel mat til folk.
- Jo. Se på all dritten som selges. Ingen vil merke forskjell.
- Da tror jeg vi sier takk til Helmut Brummkreisel.

12 kommentarer:

Sonja sa...

Du kan hilse Brummkreisel, og be ham være forsiktig når det gjelder soltørkede tomater i olje, om han skal oppbevare dem i 99 år. Jeg er ganske sikker på at de eksploderer. Etter bare noen uker i lufttett boks smeller de jaffal veldig høyt (jeg vet alt for mye om bedervet mat)

Minneapolise sa...

Hva har han planer om at ting skal koste i fremtiden? Om vi sier at renten på en sparekonto holder seg på rundt 5%, og det tar ett minutt å fiske opp en suppepakke fra søpla, så må han selge den for 219 kr og 17 øre om 100 år for å i det hele tatt ikke tape penger i forhold til de 1 kroner og 67 kronene han kunne tjent på en enkel 100 kr i timen jobb, dette minuttet - satt inn på sparekonto i like lang tid.

(Hvorfor i all verden utsetter jeg finans-lekser til fordel for blogging, når det er samme greia allikevel?)

Minneapolise sa...

67 ørene skulle det selvfølgelig være.

Marina sa...

Det er en enklere måte å tjene penger på mat som er utgått på dato.
Metoden går ganske enkelt ut på at man ansetter mennesker til en lav timepris til å fjerne de gamle datolappene og klistre på nye. Samtidig klistrer de på nye prislapper med høyere pris, for nå som mer arbeidskraft er brukt på maten må man jo ha mer fortjeneste også!
Så sender man maten til butikker i fattige bydeler, og håver inn.

Tro det eller ei, men amerikanske supermarkedkjeder praktiserer dette i stor stil med blant annet kjøttprodukter. Kjøtt som ser gammelt ut blir påsmurt en eller annen saus for å skjule at det ikke er helt bra, og hvis noen blir syke er jo helsestellet tilgjengelig for fattige så dårlig at det er liten risiko for at det knyttes til kjøtt akkurat fra den butikken.

Esquil sa...

trodde brummkreisel hadde svart her... cyberspace spiser ordene mine... men takk for tipset, sonja!

og minnea, inflasjon og konsumprisindeks danser vel en rimelig tett pardans, så det skal du ikke bekymre deg for. forøvrig stiller jeg meg tvilende til at noen ville betalt brummkreisel hundre i timen for noe som helst...

marina, det fins i norge også, jeg har annenhånds kjennskap til noen som har hatt denne samfunnsnyttige oppgaven. men litt søtt at de setter opp prisen på utgått mat, det skjer forhåpentligvis only in america :)

Marina sa...

Jeg har faktisk førstehånds kjennskap til dette i USA. Det er utrolig hva man lærer når man ikke har råd til å leve uten inntekt i semesterpausene!

Og det med prisen var virkelig fortreffelig, synes jeg. Ingen skal si at kapitalismen ber om unnskyldning for noe her!

Sonja sa...

I dag smalt det fra kjøkkenet igjen. Jeg tror tomatene har gått til krig mot meg. Dette til orientering.

bloodym sa...

Jo. Altså. Ville bare si at jeg synes du er veldig veldig morsom nå. Dette er så morsomt, særlig at det ikke er unyttig å teste sannhetsgehalten i frasen "det handler om å gjønge" Jeg ler. Mer!
bm, stiller opp en sjakkarme mens ho strides innenfra.
bm

Avil sa...

Eg ler. Og ler og ler.

Dnort sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Dnort sa...

Skulle gjerne skrevet noe vittig her, men denne gangen var du bare så vittig at jeg gir det opp.
En klassiker til glede for gamle lesere!

Esquil sa...

tusen takk, bm, avil og dnort :) vet aldri om det funker for jeg hører jo aldri noen le her nede i kjelleren, så det er godt å få slik tilbakemelding.