Jeg har en alvorlig karakterbrist. Jeg digger Melodi Grand Prix. Jeg ser alt ned til reprisene de svenske delfinalene, jeg har reist 1000 km for å se prøvene til den internasjonale finalen, CD-samlingen min inneholder tyrkiske og kroatiske samlinger med GP-bidrag, jeg kan ramse opp alle vinnerne fra siden jeg ble født.
Nå tror du selvfølgelig at jeg sitter her i dameundertøy. Inne i din fantasi vrikker jeg meg kanskje nedover en homseparade med påfuglfjær stikkende ut av ræva. Glem det. Jeg er så hetero at det er nesten pinlig. Likevel liker jeg Melodi Grand Prix.
I en fjern forgangen fortid pleide jeg å være enig i grand-prix-resultatene, den beste melodien havnet alltid høyt oppe. Jeg er fortsatt ganske enig med den nordiske "ekspert"-gjengen til Jostein Pedersen når de vurderer alle bidragene før finalen. Men i selve finalen? Vel, midt på nittitallet byttet de ut fagjuryene med telefonavstemning. Og nå forstår jeg ikke et kvidder av resultatene. Det er helt loddtrekning hvor den beste melodien havner.
Det samme fenomenet rammet også norsktoppen. Jeg hørte programmet fast og likte musikken fra 1980 og til de i 1993 gikk over til telefonstemming. Da vant plutselig dansebandet Ole Ivars alle norsktoppene i et helt år. Jeg la ned mye innsats i å fatte greia med Ole Ivars. Til slutt måtte jeg bare gi opp å høre på norsktoppen.Det kan være meg det er noe galt med. Men jeg kunne (kan fremdeles) se en logikk i hitlister, altså hvilke plater som selger mest. Det leder meg til teorien om at de som ringer inn er en spesiell rase.
Det er tross alt et spesielt valg å ta, dette med å betale gode penger for å ringe inn til TV, i avstemninger som egentlig har null betydning, og hvor din stemme veldig lite trolig blir avgjørende. Jeg er ganske langt fra å ta det valget. Noen er altså nærmere. Hvem?
For å svare på det kan vi se på TVNorges valgdebatter i 1993. FrP var da et parti nær sperregrensa (4%). De stilte med fem forskjellige folk i de fem debattene. Og da TVNorge holdt telefonavstemning om hvem som vant debattene, viste det seg at FrP vant alle fem! FrP'ere må ha vært grovt overrepresentert blant de som ringte inn.
Den samme tendensen har vi sett i mange år i Holmgang. Jeg kan ikke huske at telefonavstemningen der har endt mot FrP's program. La oss ta et par eksempler jeg har snodd fra Iskwews ofte oppdaterte blogg:
Er din holdning til svart arbeid negativ?
Holmgang:
Ja: 29,5% Nei: 70,5%
Seriøs meningsmåling (Opinion):
Ja: 62,0% Nei: 38,0%
Skal vi stenge grensene for flyktninger fra fjerne land?
Holmgang:
Ja: 89,4% Nei: 10,6%
Seriøs meningsmåling (Opinion):
Ja: 17,0% Nei: 83,0%
Så jeg tror tasterne er FrP'ere. Men hva er linken derfra og til musikksmaken? Jo. FrP er harry så det holder. Harryene i Norge stemmer FrP på samme måte som rednecks og cowboys i USA stemmer Bush. FrP drar faktisk på svenskehandel under årsmøtene sine.
Og danseband som Ole Ivars er offisielt harry. Med andre ord: det er harryene som styrer telefonavstemningene. Wig Wam er nesten definisjonen på harry. Og Wig Wam har det beste grand-prix-resultatet for Norge de siste årene. Antagelig er harryene over resten av Europa like taztehappy som våre.
Hvis vi sender Ole Ivars til grand-prix-finalen kan de andre landene like gjerne pakke sammen.
Siden telefonavstemning ble vanlig har FrP klatret fra rundt sperregrensa og opp til å bli Norges største parti. Det er sikkert flere grunner til det enn et tiårs påvirkning fra holmgangavstemninger. Men man kan likevel spørre seg hvem som egentlig har vært smartest. Er det sånne som meg, som synes det er harry å blåse penger på telefonstemming? Eller er det harryene, som på den måten har sikret seg total makt i tastedemokratiet?
Bildene: Band som kunne vunnet Melodi Grand Prix hvis tasterne hadde fått makten tidligere. Flere dansebandhooliganer på idiot.se.
9 kommentarer:
Om ikke annet, så ville vel Ole Ivars bekreftet endel utlendingers inntrykk av kulturnasjonen Norge. Måtte for eksempel tåle endel kommentarer av en chilensk kamerat bosatt i Spania etter Wig Wam ja...
Du glemte Big Brother...
...og "Grandiosa-valget"...
"Men man kan likevel spørre seg hvem som egentlig har vært smartest. Er det sånne som meg, som synes det er harry å blåse penger på telefonstemming? Eller er det harryene, som på den måten har sikret seg total makt i tastedemokratiet?"
De smarteste har definnitivt ikke vært dem som har stukket hodet ned i sanden, som strutsen, og trodd på at det var sider av politikken som ikke skulle kunne debateres.
Det gode ved at så mange raddiser ikke vil diskutere en god del ting som FRP har satt på dagsordenen, er jo at FRP fortsetter fremgangen.
Folk går til FRP fordi resten av det politiske landskapet nekter å ta stilling til ting som opptar dem. Folk flest har fått et inntrykk av at resten av politikerne er noen arrogante drittsekker med variabelt evnenivå.
Hvis det f.eks. er problemer med integrasjonen av innvandrere, så burde man jo kunne diskutere dette?
Det er ikke FRP som lurer folk. Det er venstresida som lurer folk trill rundt. Venstresida har lurt folk til å tro at de fleste politikere ikke har noe som helst vettug å komme med!
Vi vet at dette ikke er riktig, men det er da jaggu forståelig at mange ikke greier å gjennomskue politikere som nekter å snakke om det som opptar folk.
Og hva betyr dette for Dem, Herr Esquil? Trolig betyr det at De ville kunne øke Deres gjennomslagskraft betraktelig ved å legge større vekt på deres egen fortreffelighet enn på andre menneskers dårskap.
Ingen nyfrelst FRPer vender om fordi enda en person hopper bukk over de relevante diskusjonene - men kanskje er det en og annen tviler som leser denne posten og tenker: Men har de ingen andre argumenter enn at FRPere er dumme?
I så tilfelle kan det jo være at du har greid å verve nok en FRP-velger.
Du får regne på dette, Eskil, og finne ut om det finnes en formel som styrer plasseringen til den antatt beste låten. Ta med i beregningsgrunnlaget følgende variabler: Artistenes karrierer, låtens varighet og bpm, antall moduleringer, andel glitrende kostymer, graden av hvithet i gliset, antall naboland og land med felles språk (belgia stemmer på frankrike), plassering i sangrekkefølgen (første sang vinner aldri) og hvor mange ganger landet har vunnet tidligere. Det bør gå an å lage en passende formel for dette, tar du utfordringen?
hehe har tenkt på det med bpm ihvertfall, eller rytmen, tror den må være ikke for rask, men enkel og ultratydelig, slik at far i stua kan trampe takten med dansefoten.
Jeg mener Islands beste resultat kom da de var første sang (Selma, 2.plass, 1999) men det kan hende du har rett i at ingen har vunnet derfra. Jeg tror likevel 2,3,4 er de verste startnumrene. Uansett er de siste startnumrene gull. I forrige MGP junior var jo resultatlista praktisk talt startlista snudd på hodet.
Kanskje noen av dere har kule bilder dere kan poste her:
http://www.flickr.com/groups/eurovisionsongcontest/
OI så seriøst dere tar meg, blir nesten litt beæret jeg! Men når jeg tenker etter forstår jeg dere. Denne bloggen er jo mer seriøs enn frp's program.
få se, hva har jeg sagt nå da tro..
FrP er overrepresentert blant tasterne, jo, den står jeg for.
FrP'ere er harry, tja, den går på kontoen for spissformulering. eller røling. eller "ikke bare alvor". (se headingen til bloggen)
Harryene (og altså FrP'erne) har vært smartere enn sånne som meg, joda, kanskje i dette tilfellet. Men jeg mener virkelig ikke at FrPere alltid er smartere enn meg.
Selv om jeg ble kjent med mange intelligente og glimrende mennesker da jeg var tillitsvalgt i fremskrittspartiet, var det også drittsekker og folk som åpenbart ikke var helt gode i hodet blant dem.
Dette var faktisk morro å lese. Takk for en god latter, Esquil
:o)
takk, helge :)
Legg inn en kommentar