7. januar 2007

Molde og andre byer

For å bli akseptert i Rosenborgsupporternes brorskap er det min dystre plikt å skrive tekster som denne:

Norge vil med tiden bli delt inn i regioner i stedet for fylkene vi har nå. En region vil få sentrum i Bergen og en annen får sentrum i Trondheim. Problemet er hvem som skal få Midtmøre aka Romsdal.

Jeg foreslår en løsning a la Tysklands deling etter andre verdenskrig. Del Romsdalen på langs med piggtrådgjerde. Og del Molde med en seriøs Berlinmur. Bergen og Trondheim vil neppe bli enig om hvem som skal ha Røkkeløkka, så muren må gå tvers over banen langs midtstreken.

Dette vil løse alle Moldes forsvarsproblemer. Samtidig vil de finne det vanskelig å gå i angrep. Mye mulig vil alle hjemmekampene ende 0-0. Mye mulig blir det meget vanskelig å rykke opp fra Adeccoligaen helt uten hjemmeseire.

Planens klare fordel er altså at Molde FK får et evig liv i Adeccosumpa. Man kan innvende at kampene blir kjedelige med en høy mur tvers over midtbanen. Men jeg mener at underholdningsverdien burde bli omtrent som nå.

Statsråd Trond Giske fikser nok dette greit


Jeg vet du ikke tror meg, men det smerter meg å skrive sånt. Jeg har likt alle moldensere jeg har møtt. Jeg liker byen, den er vakker, både på grunn av utsikten til de cirka sytti fjelltoppene, og nå har de også fått på plass noe av landets stiligste arktitektur, som sjølinja med Hotell Seilet og Røkkeløkka (Molde stadion). Når ingen andre RBK-fans ser meg heier jeg glatt på Molde FK.

Dette minner meg på at jeg bør balansere trøndersskrytet i bloggen med å si pene ting om andre plasser også, so here goes. Den peneste dialekten i Norge snakkes etter min smak oppover Helgelandskysten og t.o.m. Lofoten. Jeg syns bergensere og siddiser er lette å bounde med, det er lite kulturforskjeller, kanskje på grunn av at bystørrelsene ligner på Trondheims. Bergen og Trondheim kan mobbe hverandre uten at noen part blir hårsår, det er et godt tegn.

Sørlandet, og Larvik/Stavern er deilig om sommeren, de har et snev av dansk laidback-attitude der nede og det kan jeg sgu lige. Folk i Hedmark/Oppland oppleves spesielt ærlige og oppriktige, kanskje er det effekten av tusen år uten fiskefusk. Norges deiligste skogsterreng er dessuten i Nord-Østerdal. Jeg syns Bærum får ufortjent tyn, i forhold til velstanden er de lite snobbete der, sammenlignet med rike strøk i norske og særlig utenlandske byer hvor du finner høye gjerder og vaktbikkjer og generell avstandstagen til folket, Asker og Bærum minner meg egentlig om bydelen Ugla i Trondheim, hvor mange takler velstanden uten særlig klyseri. Fredrikstad er en herlig plass på jorden, og Østfold har en trønderaktig kultur, slik at hvis jeg blir tvangsdeportert kunne jeg tålt å flytte dit.

8 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg beklager, men jeg klarer ikke å la være å si i fra om at deler av teksten ser ut til å ha kopiert og formert seg...
Ellers likte jeg godt at folk fra min landsdel får slikt et godt skussmål.

Esquil sa...

takk for hintet!

offisielt aner jeg ikke hvor du er fra...

Anonym sa...

Ha ha ha! Jeg vet.

Thale sa...

Jeg har også alltid syntes at terrenget vårt er glitrende!

Anonym sa...

Esquil, hvordan kan du si så mye pent om Molde, uten å nevne storebroren i sør? Dessuten er jeg ikke sikker på om MFK trenger en mur over midtlinja for å etablere seg i Adecco-ligaen.

Dette er saker man må si som sunnmøring. Men romsdalinger er skikkelige folk og naturen er fin særlig utsikten sørover, det skal de ha.

Anonym sa...

Så mye fint du har å si om andre landsdeler, men Oslo... det har du tydeligvis et problem med.

Esquil sa...

hehe
det har jeg ikke, det.
det er helt klart flere bra folk i oslo enn noe annet sted i norge.

Anonym sa...

..men det er bare fordi det finnes flere folk i oslo enn ellers i landet. Bergen vinner nok en vennlighetskamp. Det vedder jeg på.