RV og AKP-ml diskuterer sammenslåing akkurat nå. Men de sliter med å bli enige. Et av problemene er om kommunisme skal være en målsetning for det nye partiet.
Men så skjerp dere da mennesker. Partier handler om å få valgt representanter inn på Stortinget, på Stortinget handler det om avstemninger hvor målet er å få flertall, dvs. minst 83 representanter, og dere skal vente lenge på den dagen noenogåtti stortingsrepresentanter vurderer å stemme for kommunisme. Når det nærmer seg kan dere ta opp temaet.
Men supert at man tenker på sammenslåing, for fraksjonsvirksomheten på venstresiden er et problem. Du har SV, RV, NKP og AKP som ville stemt helt likt i sikkert 99% av stortingsavstemningene, men som likevel synes de andre er idioter. Innad i SV, som selv er en fraksjon utbrutt fra Ap har du en pragmatisk fraksjon og museumsvokternes fraksjon, innad blant kommunistene har du tradisjonelt bolsjevikfraksjonen og mensjevikfraksjonen, noen av disse røde partiene er så små at det nærmer seg en fraksjon per medlem. Mens andre partiers landsmøter til tider kan ligne vekkelsesmøter er SV-landsmøtene alltid en fotnotekrig.
Og problemet er at stemmer går til spille. Ved forrige valg så jeg en liste over hva partiene mente om de tredve mest aktuelle sakene, og RV og SV var enige i 30 av 30. RV, NKP, AKP får typisk to komma noe prosent ved stortingsvalg, stemmene ville gitt 4-5 ekstra stortingsrepresentanter hvis du la det oppå SV's stemmetall. Men siden RV og SV ikke makter å inngå valgteknisk samarbeid (stille felleslister) går RV-stemmene i dass ved hvert valg. Til glede for de på motsatt side.
Nå har jeg ikke tenkt å bli mer partipolitisk i bloggen enn å si at jeg ikke vil ha FrP-regjering. Jeg er ikke bekymret for FrP-regjeringen som sådan, jeg er bekymret for det som kommer etter. FrP har dekadanse på programmet, de vil bruke mer av oljefondet, og dekadanse har veltet mange kulturer gjennom tidene. Det er så veldig vanskelig å få et samfunn til å stramme inn livremma, så veldig vanskelig å vinne valg ved å love folk mindre penger. Romerriket gikk under ved at man brukte mer penger, gjorde seg avhengig av luksusvarer fra utlandet, de fikk underskudd på handelsbalansen, gikk bankerott, kunne ikke betale soldatene og smuldret opp. Spania og Portugal fant enorme gull- og sølv-mengder i Amerika på 1500-tallet, dermed ble det på moten å ikke arbeide (hidalgo-kulturen), og i stedet for å dominere økonomisk, som de kunne ha gjort, ble de blant Vest-Europas fattigste land da gullstrømmen stoppet. Norge er på mange måter et gruvesamfunn, og det fins mange nok eksempler på hvordan gruvesamfunn ser ut når gruva er tom.
Med mer samarbeid på venstresiden heves prosenttallet for hva FrP må oppnå for å ta makten. Det er dette som er realiteten i norsk politikk nå. Ikke om vi skal innføre kommunisme.
Paradoksalt for tiden, at de som kjemper for kollektivisme opptrer individualistisk, mens de som kjemper for individualisme opptrer kollektivt ...
3 kommentarer:
Na kan vel verken RV eller AKP beskyldes for å være pragmatismens fortropp. Forskjellen mellom Høyres og Arbeiderpartiets stemmegivning i Stortinget er også egentlig marginal. Men de er jo som kjent diametralske motpoler... Hadde de innsett at de i bunn og grunn ønsker en forholdsvis lik samfunnsutvikling, tror jeg Martin Kolberg kunne hatt pølsefest på partikontoret hver dag, for å markere at Frp-koden endelig var knekt.
er den marginal? sånn på magefølelse ville jeg tippe at Ap og H er 60-70% enige, mens SV og RV ville vært langt oppe på nittitallet. I stortingsavstemninger. Så er det forskjell på store og små saker som man ikke får med seg ved bare å telle avstemningsresultater.
Men du har et poeng. I både internasjonalt og historisk perspektiv har norske arbeidere blitt overklasse.
-egentlig marginal, hvis man skreller bort en del symbolsaker og kun ser på de store linjene. Men det er klart, det er symbolsakene som frontes hvert fjerde år.
Legg inn en kommentar