18. februar 2008

Something is rotten in the state of Denmark

1. Akt

Det var midt på dagen da Fru Hansen hørte lyder utenfor huset, i oppkjørselen. Hun åpnet døren. Der, til hennes overraskelse, satt naboen på huk oppå bilpanseret og dret.
- Goddag, nabo, sa hun.
- Goddag.
- Mannen min er veldig glad i den bilen. Jeg synes ikke du skal drite på den.
- Jeg kan forstå ditt synspunkt. Men dette handler om mine rettigheter. Det at jeg kan avføre meg når jeg er trengende, er en grunnleggende rettighet for meg.
- Men må du gjøre det på bilen vår?
- Det er ikke at jeg gjør det på bilen deres som er poenget, jeg kan like gjerne gjøre det på noen andres bil, og det hender rett som det er at jeg driter på min egen bil. Poenget er at ingen skal hindre meg i å drite.

2. Akt

Da herr Hansen kom hjem fra jobb ble det leven.
- HVEM HAR DRITI PÅ MIN Z3!!! ropte han inn i huset.
- Naboen, sa fru Hansen.
Herr Hansen gikk rett over til naboen, sparket ned postkassestativet og ringte på døra.
- HVIS DU DRITER PÅ BILEN MIN IGJEN, SLITER JEG TARMENE UT AV DEG OG KNYTER DEM RUNDT HODET DITT!!!
- Du prøver å innskrenke mine avføringsrettigheter med trusler og vold. Nå truer du med å drepe meg for å drite på bilen din. Hvis jeg gir etter kommer du til å true meg fra å drite i mitt eget toalett.
- HØR. DITT EGET TOALETT KAN DU DRITE I.
- Til slutt kommer du til å kreve at jeg går med plugg opp i endetarmen.
- DU KAN DRITE I STUA DI, DU KAN TA FART OG DRITE NED KJØLESKAP, VEGGER OG TAK, BARE IKKE DRIT PÅ BILEN MIN, OKEI?
- Du forstår ikke. Hele min levemåte er bygd opp på frihet. Du respekterer ikke min måte å leve på.
- DRITER DU PÅ BILEN MIN IGJEN, DREPER JEG DEG.

3. Akt

Nok en gang hørte Fru Hansen lyder utenfor huset. Hun åpnet døren, og igjen satt naboen oppå bilen og dret.
- Goddag, nabo, sa hun.
- Goddag.
- Jeg synes fortsatt ikke det der er så lurt. Bilen er hellig for mannen min.
- Jeg kan ikke la min frihet innskrenkes av trusler.
- Men nå som du vet hvor sint han blir, hadde det ikke vært lurere å drite et annet sted?
- Hvorfor klarer du ikke å forstå? Dette handler ikke om at jeg synes det er spesielt behagelig å drite på bilen deres, dette handler om prinsipp.

... og så langt har skuespillet kommet til nå.

---

Vi har ytringsfrihet, den er ikke truet, tvert imot, vi drukner i den hver gang en maktperson gjør en liten tabbe. Å publisere muhammedkarikaturer handler ikke først og fremst om ytringsfrihet. Saken handler om noe så enkelt som at hvis du er slem med folk er de slemme tilbake, og hvis du er snill med folk er de snille tilbake, og akkurat nå er det mer enn nok slemme folk i verden.

---

Virrvarr
har snakket med egyptiske muslimer om muhammedtegningene. De sa: "Dere har soldater i Irak, dere bomber Afghanistan, og dere mener dere har rett til å tråkke på Profeten. Hadde dere bare tråkket på Profeten ville dere ikke fått de reaksjonene. Siste dråpen i et fullt beger får reaksjoner."

---

Skal du forsvare ytringsfriheten, er det absurd å kjempe mot folk som bor i araberland, når vi også her i Norge har organisasjoner som jobber for å innskrenke ytringsfriheten. Organisasjoner som vil nekte nordmenn i et fritt demokrati å si det de ønsker. Som MOT og SOS Rasisme.

Begge kjemper mot mobbing. Muhammedkarikaturer er mobbing.



Noen av synspunktene er tidligere dratt hos Avil.

38 kommentarer:

bloodymary sa...

Yes. But there is also something rotten in the state of the religious mind.

Tror jeg bestemt at jeg mener...

abre sa...

Jeg forstår ikke sammenligningen din, Esquil. Er det virkelig tilfelle at du ikke skiller mellom offentlig og privat? Eller mellom ytringer om religion og det å sjikanere enkeltindivider?

Ellers er jeg selvsagt enig i at man også bør bekjempe andre forsøk på å innskrenke ytringsfriheten. Det ene utelukker jo ikke det andre.

Jeg vet ikke hva du mener med "folk som bor i araberland". De leser neppe norske eller danske aviser (før det kommer sinte imamer reisende med forfalskede tegninger, da). Både drapstrusler og rop på sensur pga. krenkede følelser kommer jo fra mennesker som bor her.

Esquil sa...

BM: enig, men man får ikke et sår til å gro ved å pirke i det.

abre: jeg mener fro det første at å trykke muhammedkarikaturer - når vi nå vet hvilke reaksjoner det avstedkommer - er cirka like barnslig som å drite på biler.

Historien handler ikke om enkeltindivider. Herr Hansen er symbol for fundamentalistiske muslimer, og fru Hansen symbol for den store majoriteten av muslimer som ikke brenner flagg, trasher ambassader og truer med drap, men som likevel igjen får trakassert det de holder hellig.

"Ellers er jeg selvsagt enig i at man også bør bekjempe andre forsøk på å innskrenke ytringsfriheten. Det ene utelukker jo ikke det andre."

Så du mener at man skal bekjempe MOT og SOS Rasisme?

Anonym sa...

SOS Rasisme vil innskrenke ganske mye mer enn ytringsfriheten. De som styret i SOS Rasisme har gjennom de siste årene vært besatt av folk fra miljøet rundt "Tjen Folket" som får AKP-ML på 70-tallet til å fremstå som barnehagetanter i sammenligning.

Beamer sa...

*applaus*

Esquil sa...

Det er et sidespor. Jeg mener at å kjempe mot rasisme både er å innskrenke ytringsfriheten og å kjempe for en god sak. Og jeg mener MOTs kamp mot mobbing i skoler og på arbeidsplasser, en kamp for at mennesker i Norge ikke skal kunne si alt de har lyst til, er en god sak.

Og jeg kan ikke være alene om å mene det, all den tid popularitetsavhengige organisasjoner som tippeligalag, blant annet Vålerenga Fotball, reklamerer for dem.

Esquil sa...

takk, beamer :)

Knut Rage sa...

Trur eg vil be deg lesa denne artikkelen i Morgenbladet...
http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080215/OBOKER/322656772

Esquil sa...

takk for link :)

jeg oppfattet det som så ytterliggående som han nødvendigvis må være for å få solgt boken sin. jeg tror det der er en farlig stemme å lytte til, han peker rett mot nyimperialisme, og jeg tror det er relativt bred enighet over hele verden om at man ikke vil ha kolonitiden tilbake.

abre sa...

Jeg er ikke imot organisasjonene du nevner, men jeg er imot ethvert forsøk på å innskrenke ytringsfriheten, både juridisk, ved skremsler, og ved å vise til krenkelser som gruppe.

Ytringsfriheten har allerede noen begrensninger. Jeg er tilhenger av de som gjelder sjikane av individer og de som gjelder oppfordring til kriminelle handlinger. Jeg er (såvidt jeg vet) imot de øvrige begrensningene, inkludert rasismeparagrafen (av helt andre grunner enn det vi snakker om her).

Mobbing av individer er ikke meningsytringer som trenger beskyttelse. Religions- og kulturkritikk er nettopp det. Slik kritikk kan i prinsipp alltid hevdes å krenke en eller annen, og ingen kan ha retten til å gå opp grenser mellom "seriøs kritikk" og "unødvendig provokasjon" på vegne av andre. Jeg mener derfor at den eneste måten vi kan sikre fri kritikk av denne typen på, er å poengtere at krenkelser på dette området må tåles i det offentlige rom.

Dette poenget bør tas opp i offentlig debatt, og gjerne med eksempler. Når situasjonen faktisk er den at ytringer som ellers er alment akseptert - f.eks. politisk satire - er tabu overfor islam (enten pga. frykt eller fordi de gis retten til å styre offentlige ytringer utfra sine krenkede følelser), mener jeg at det er et alvorlig problem, og at det nettopp handler om ytringsfrihet.

Jeg forsto naturligvis hva du mente å symbolisere i historien din. Jeg er bare veldig uenig i at man kan bruke en slik tankegang om offentlige ytringer.

Esquil sa...

ok, vi er jo uenige iblant, det skulle bare mangle.

Jeg ser poenget ditt i en perfekt verden. Men for meg er det langt viktigere at vi behandler andre folkeslag skikkelig enn at vi rir denne ytringsfrihetshesten.

"Mobbing av individer er ikke meningsytringer som trenger beskyttelse. Religions- og kulturkritikk er nettopp det. Slik kritikk kan i prinsipp alltid hevdes å krenke en eller annen, og ingen kan ha retten til å gå opp grenser mellom "seriøs kritikk" og "unødvendig provokasjon" på vegne av andre."

Men noen har altså retten til å trekke linjen mellom mobbing og religions/kulturkritikk? Det virker også som om du trekker en linje mellom mobbing av enkeltindivider og mobbing av grupper og godtar det ene. Det gjør ikke jeg.

OK, debatten risikerer fort å gå vill i detaljene. For meg koker det ned til at vi plager muslimene nok som det er. De er oss totalt militært underlegne, vi kan utrydde deres sivilisasjon som vestlig sivilisasjon praktisk talt utryddet indianerne, og for å tillate oss å bombe landene deres lager vi oss myter om Weapons of mass distraction og sinte og skumle muslimer, slik amerikanerne lagde seg myter om blodtørstige rødhuder på 1800-tallet for å moralsk tillate seg å drepe dem. Det er ikke rart om muslimene er redde, det er ikke rart om de blir provoserte, og som den egyptiske jenta sa, irritasjonen handler ikke i bunn og grunn om tegninger.

Man må ikke se seg blind på en del av saken, man må se det store bildet.

Esquil sa...

forøvrig takk for kommentar, du hadde også en godt gjennomtenkt kommentar om at det er bra at småsparere eier aksjer for å ta makt fra store eiere.

jeg har tenkt en del på det, det er jo den demokratiske ryggmargstanken overført til selskapsstruktur. jeg svarte ikke for jeg ble aldri enig med meg selv om hva jeg mener. jeg tror at en sterk eier som er flink, er bedre enn at mange småeiere har makten, men at en dust på toppen selvfølgelig er verre.

RBK er eid av medlemmene, der har man altså en veldig småeiersk struktur. det har gått bra før, men for tiden føles det som en hemsko. så jeg har som sagt ikke noen sterk konklusjon.

minneapolise sa...

Vil ikke å bæsje på naboens bil mer som å male muhammed på huset til en muslim?

Jeg er litt uenig i sammenligningen.

Esquil sa...

ok, men personene i historien var ment som symboler på grupper av personer, eiendommene ikke som hustomter men som symboler på den vestlige og den muslimske verden, og bilen som et symbol på helligdommen som materialister kan forstå.

jeg mangler forresten den fornuftige nabokona, som beklager at mannen hennes dreit ned hansens bil, og som mener at når hansen ble så sint for bilneddritingen er det nok best å ikke gjøre det igjen.

Avil sa...

Eg er ikkje enig i konklusjonane dine eller metaforane dine, Esquil. Men eg trur det er fordi me har oppfatta heile situasjonen forskjellig frå begynnelsen av.

Men for å ta tak i metaforbruken: Å drite på bilar er ein fysisk handling, satireteikningar er ytringar. Det er faktisk forskjell. På samme måte som det er forskjell på å true folk på livet og å seie at dei er teite.

minneapolise sa...

Vet jeg kaster stein i glasshus nå siden jeg nettopp skrev en forvirrende post om temaet selv, men det blir som Avil sier ikke det samme.

Om man driter på bilen til naboen, så er det hærverk, fordi naboen eier bilen. Sånt er enkelt å sjekke opp, enten eier man bilen eller så eier man den ikke.

Hva som er hellig for en person varierer så mye at det vil krasje. For noen er religiøse regler så hellige at andre ikke burde få bryte dem, for noen er ytringsfriheten hellig. Da synes jeg ting skal behandles likt, ikke at man har mer respekt for holdningene til dem som skriker høyest eller er skumlest.

minneapolise sa...

varierer så mye fra person til person skulle der stå.

abre sa...

Esquil:
"Det virker også som om du trekker en linje mellom mobbing av enkeltindivider og mobbing av grupper og godtar det ene."

Ja, det gjør jeg. Jeg kan ikke se hvordan det kan være mulig å skade en gruppe reellt med bare ord. Det at noen føler seg krenket er ikke ensbetydende med at det er snakk om mobbing. Dessuten vil "mobbing av grupper" være umulig å avgrense fra kritikk, siden ingen kan overprøve påstander om at noen blir krenket.

Ellers aksepterer jeg ikke denne forestillingen om et "vi" som har skyld i både det ene og det andre. Det at makthavere i vesten før og nå har begått urett mot muslimer, er ikke et kollektivt ansvar for alle oss som anser som en del av vestlig kultur. Jeg var imot krigen i Irak, jeg mener at USAs utenrikspolitikk er helt forkastelig, og ville aldri finne på å støtte de som vil tre vårt levesett ned over hodet på andre mennesker. Jeg snakker utelukkende om å opprettholde de prinsipper vi har hos oss, konsekvent.

Det er forståelig at mange muslimer ser på "vesten" som én ting, og tror at det er de samme interesser og aktører som står bak både krigføring og insisteringen på ytringsfrihet. Forståelig, men like fullt helt feil, og her ligger et annet viktig poeng som vi burde prøve å formidle overfor teokratiske diktaturer: hos oss er det ikke slik at alle offentlige ytringer er et uttrykk for et lands offisielle politikk. Det er å rette baker for smed når man forlanger at myndighetene skal beklage noe som enkeltindivider og uavhengig presse har gjort. Derfor var det dypt tragisk at regjeringen bekreftet denne forestillingen ved å gå ut å beklage forrige gang tegningene ble trykket.

Men nå er dette den sjette bloggen jeg debatterer denne saken i, i tillegg til min egen, og jeg merker at jeg gjentar meg selv.

Esquil sa...

det overrasker meg at saken skiller så mange som ellers pleier å være ganske enige.

det kan alltids diskuteres om metaforen er god, jeg velger jo også metafor ut fra et ønske om å underholde. kanskje muslimer vil synes metaforen er mer treffende? uansett, hovedpoenget ligger ikke der.

abre, jeg syns fortsatt du forholder deg til en idealverden. du kan jo prøve å mobbe feminister som gruppe og se hva som skjer. alternativt kan du kjøre noen poster om hudfarge, prøve noen vendinger av typen untermensch, og etterpå forklare at det ikke kan være mulig å skade en gruppe reellt med bare ord.

det er også forståelig at du ikke aksepterer kollektivt ansvar for det andre vestlige har gjort, men det er fortsatt idealverden, det hjelper fint lite hvis du havner i feil bakgate i en egyptisk turistby, eller står på feil sted den dagen terroren kommer til norden.

å utdanne muslimer i vestlig samfunnsliv er også en idealverden-oppgave, utdaningsnivået er ikke høyere enn at al qaida truet norge med terror da danmark deltok i invasjonen av irak.

prinsippdebatten om ytringsfrihet minner meg om bokstavelig tolkning av koraner og bibler, heller enn å lytte til hjertet og spørre seg: hva gjør verden bedre?

Avil sa...

La meg bruke ein annan metafor då:

Eg lagar ein teikning der eg tullar med det du trur på.
Du brenn ned huset mitt og seier du skal drepe meg.
Eg tør ikkje vise meg offentleg på to år.
Så viser det seg at du faktisk har brukt dei to åra på å planlegge korleis du skal finne meg og drepe meg, sjølv om eg har gøymt meg og ikkje vist teikningane mine til nokon.
Då kjem nokre aviser og seier at dei støttar meg og dei viser teikningen min igjen.

Åh, det var visst ikkje ein metafor, det var visst akkurat det som skjedde.

Og du meiner det er teiknaren som mobbar, og dei som brenn hus og bilar og forsøker å drepe teiknaren er mobbeoffer.

Esquil sa...

vi er alle enige i at vold er helt på trynet. den delen er ikke tema for diskusjon.

det er her logikken hos de tenkende menneskene i historien din slutter å virke i mine øyne: og dei viser teikningen min igjen.

At det fører til mer godt enn vondt kan jeg ikke med min beste vilje se.

Avil sa...

Det fører med seg vondt fordi?

Og kva vondt fører det med seg å gøyme seg og vere redd og halde kjeft resten av livet?

emelie sa...

"det overrasker meg at saken skiller så mange som ellers pleier å være ganske enige." -- det er sånt som fascinerer meg. Og jeg synes det er på tide at de slemme menneskene i verden begynner å bli snille igjen.

Milton Marx sa...

Det er mye som ikke stemmer med posten. Metaforen virker ikke, men likevel kan vi jo godt snakke sak.

I våre samfunn er det slik at dersom vi er misfornøyd med at noen har forbrutt seg mot oss, går vi rettens vei. Ønsker vi å endre på dét? Vil vi ha selvtekt? Ønsker vi å forsvare selvtekt/lynsjing eller ønsker vi å ha forståelse for det? (For egen del er svaret nei)

Blasfemiparagrafen er sovende. Det er den vel stort sett i Danmark også. Ønsker vi å endre på dét? Ønsker vi eventuelt å endre på dette fordi vi er under press? (For egen del er svaret nei)

Den opprinnelige publiseringen var fra Jyllands-Postens side var vel begrunnet, og handlet kort om at en forfatter ikke fikk illustratører til en barnebok om Muhammed. Det var ingen som turte tegne Muhammed.

Husk forhistorien. Den nederlandske politikeren Pim Foruyn og filmskaperen Theo van Ghogh var begge drept av islamister. Ayaan Hirsi Ali måtte leve med ekstreme sikkerhetstiltak pga. islamistiske trusler etc.

Jeg er tilbøyelig til å mene at dersom Jyllands-Posten først skulle ta opp saken med illustratørenes selvsensur, ville det være vanskelig uten en publisering. Men jeg er jo klar over at en svært stor del av befolkningen ville ønsket at JP hadde valgt en tilgang som var noe nærmere mainstream av Europas avisredaksjoner: rungende taushet. Å tie saken ihjel.

Jeg tror et er en illusjon å tro at man kan kritisere islam hardt og skånselsløst, så lenge man bare ikke tegner profeten. Det er nemlig spenninger i samfunnet som følge av motsetninger mellom islam og vestlige lands sekulære systemer. Blir fokus på tvangsekteskaper, omskjæring, kvinneundertrykkelse etc. for stort for lenge, får man en eksplosjon. Hva som blir den utløsende faktoren, er vanskelig å forutse. Jo større trykket er, jo mer uvesentlig kan den være.

Under alt dette ligger det ufattelige mye mer - og fellesnevneren er at den militante delen av islam krasjer med vestlig løssluppenhet. Det er prinsippene om den religiøse stat som krasjer med ideen om den sekulære staten. Det er eneveldet som krasjer med demokratiet. (se f.eks. hvordan de rasende muslimene krevde at staten skulle gripe inn. De forstod kort og godt ikke hvordan et demokratisk samfunn fungerer)

Avil sa...

Eg har i grunnen berre funne eitt einaste godt argument for IKKJE å trykke dei teikningane opp att.

Det handlar om at kampen for ytringsfridommen i dei muslimske landa.
Sidan publiseringa av teikningane forsterkar koplinga mellom ordet "ytringsfridom" og "blasfemi" vert denne kampen gjort vanskelegare.

Det er eit godt argument syns eg. Mykje betre enn å samanlikne politisk satire med bæsjing.

virrvarr sa...

Jeg skrevet oppfølgingspost, jeg. Merker at Milton sier jeg mye jeg ikke får svart skikkelig på i posten min, men men.

Kom og les og ta med debatten videre. Det er bedre enn at jeg skriver megalang-kommentar her.

Esquil sa...

milton, tegninger aside, forskjellen vår ligger kanskje i at jeg ikke synes det er et intelligent valg i dagens situasjon å "kritisere islam hardt og skånselsløst".

Avil: å trykke tegningene var kanskje politisk satire første gangen. denne andre gangen er det bæsjiing.

"Og kva vondt fører det med seg å gøyme seg og vere redd og halde kjeft resten av livet?"

er det den ene tegneren du snakker om? mener du seriøst at livet hans er mindre truet fordi tegningene ble trykt om igjen? jeg ville sagt det gir ytterligere risiko for ham.

Men her er det interessante spørsmålet ditt, som angår millioner:

"Det fører med seg vondt fordi?"

det svaret er så stort at det burde ha minst en egen post. håper jeg orker å skrive den. kortversjonen er, når en krig starter ser man seg gjerne blind på den utløsende faktoren. men kriger blir ikke til av en enkelt hendelse, konflikter som blir til krig bygges opp over tid av hundre eller tusenvis av små hendelser, det kan være fysiske trefninger, misforståelser, eller bevisste fornærmelser av denne typen.

man skal ikke undervurdere fornærmelser. Da det nylig ble offentliggjort hva Saddam Hussein røpte i fangenskap kom det frem at at Kuwaitkrigen ble utløst av en fornærmelse. Konflikten som sådan hadde som andre bred bakgrunn og handlet blant annet om eierskap til olje og oljedumping på internasjonale markeder, men gnisten kom da Kuwaits Sheik Jaber Al Ahmed Al Sabah under forsøk på å løse disse konfliktene sa at han ikke ville gi seg før "han hadde gjort hver irakiske kvinne til en tidollarshore." Det utsagnet var direkte utløsende for at Saddam invaderte, i følge ham selv.

det er bare et eksempel. problemet med muhammedtegningene er at de utgjør enda en byggekloss i neste krig/neste terroranslag. En milliontedels økning i sjansen for at millioner dør, er jevngodt med mord.

Konflikten øker sakte, så sakte at vi ikke merker det, den gror mens vi drukner oss selv i intellektuellt babbel som skal forsvare prinsippene bak våre handlinger, mens motparten selvfølgelig bare ser provokasjonen.

det holder å se på vår egen andedam som temperaturmål. da vampus m.fl. blogget tegningene for et par år siden var protestene i bloggemiljøet massive. røverdatter samlet en side med linker til rundt hundre(!) blogger som tok standpunkt mot publiseringen. Nå i denne runden merker jeg tydelig at klimaet er endret. ingen ramaskrik mot bloggene som viser tegningene. flere intelligente mennesker har blitt for publisering. jeg har lest mye om hvordan andre verdenskrig og første verdenskrig bygde seg opp av småkonflikter, jeg ser tegn på at vesten sklir sakte mot en større konflikt med muslimene. det bekymrer meg.

bør redigere dette og poste det i egen post.

Avil sa...

Eg var for publisering sist, og er for det no. Eg dreiv ikkje med blågging sist.

Eg syns det er bra at folk er gått bort frå standpunktet om sjølvsensur grunna komplett uforståelege reaksjonar i andre land.

abre sa...

Esquil:
"Du kan jo prøve å mobbe feminister som gruppe og se hva som skjer."

Ja? Mener du at de tar skade av det? Jeg vet ihvertfall hva som ikke skjer. Du blir ikke drept.

"alternativt kan du kjøre noen poster om hudfarge, prøve noen vendinger av typen untermensch, og etterpå forklare at det ikke kan være mulig å skade en gruppe reellt med bare ord."

Det står jeg ved. Jeg skader bare meg selv ved at jeg framstår som en idiot og får mange uvenner.

"å utdanne muslimer i vestlig samfunnsliv er også en idealverden-oppgave"

Det kan jeg ikke skjønne. Dette foregår jo hele tida? Men jeg snakker selvsagt om muslimer som bor her.

Hva muslimer i andre deler av verden mener om tegninger i vestlige aviser er forsåvidt uinteressant. De fleste vet vel neppe om dem før krigshissende imamer kommer og gjør dem oppmerksom på dem (og sper på med falske tegninger). Jeg godtar heller ikke ditt premiss om at man skal ha en mulig krig på samvittigheten fordi man benytter seg av ytringsfriheten. Når situasjonen er spent mellom vesten og den muslimske verden skyldes det (fra vestens side) krigføring og dårlig politikk. Dette er det fullt mulig å gjøre noe med, uten å underminere rettigheter i våre egne samfunn.

Men du spør om hva som gjør verden bedre. Jeg synes første bud bør være at vi beholder det vi har oppnådd til nå. Hvis vi lar terrorister bestemme hva vi kan si høyt i vårt eget land, vil det bli stadig mer som ikke kan sies høyt. Det samme hvis man hele tiden skal ta hensyn til krenkede følelser. Dette mener jeg er en utvikling mot en dårligere verden. Selv om den er "fredelig".

http://www.rub.ruc.dk/rub/omrub/personale/nb/ sa...

Den frie presse og den frie ytring
Svaret på mordtrusler kan kun være tegninger på forsiden af alle aviser og tv med en erklæring, som siger, at hver ny trussel vil blive fulgt op af en ny religiøs satire.

Hvis jeg var tegner som Kurt Westergaard, ville jeg være glad for, at det var PET, der var ansvarlig for mit helbred og ikke den frie presse. Westergaard mente i et interview i DR, at PET var professionelle, og at de vidste, hvad de gjorde. Det kan ikke siges om den snes dagblade, der ifølge Ritzau valgte at bringe Westergaards berømte tegning af Muhammed som protest mod de angivelige mordplaner, som PET afslørede.
De fleste - og de store - gjorde det modvilligt og fik signaleret, at de helst havde været tegningen foruden. De viste, at de ikke havde brugt tiden siden den første Muhammed-krise til at forberede sig på den næste. De viste, at den herskende forståelse af islamismens indhold og dynamik ikke har ændret sig en tøddel siden den første krise. Kun domstolene stod fast på, at der ikke findes lovlige krav om, at ytringsfriheden skal være høflig, mens medierne faldt over hinanden for at kritisere de spottende og ubehøvlede brugere af ytringsfriheden.
Ikke en demonstration
Informations leder onsdag den 13. februar er karakteristisk for flere andre ledende artikler. At bringe tegningen er “et naturligt led i vores dækning af sagen,” hedder det. Naturligt! - det må betyde, at vi kan forvente tegningen optrykt, hver gang sagen om Westergaard dukker op. Men på den anden side sker signaleringen “ikke for hverken at demonstrere eller som led i nogen samlet medieaktion”. Naturligvis - den samlede signalering er ikke nogen demonstration. Så næste gang PET møder en med en tegning over Westergaards hus, vil det ikke nødvendigvis være ‘naturligt’ at bringe tegningen?
Informations leder gentager, at man finder tegningerne “unødvendigt krænkende og infantile” - især fordi tegningen ledsages af teksten om, “at muslimer skal finde sig i hån, spot og latterliggørelse.” Men Flemming Roses tekst mistolkes på det afgørende punkt, som afslører lederskribenten som fundamentalistisk multikulturalist. Der mangler et vigtigt ‘også’: også muslimer skal - Udtrykket ‘unødvendigt krænkende’ er lige så afslørende: Her bestemmes, hvor grænsen går mellem nødvendig og unødvendig krænkelse, og skribenten kan ikke se, at krænkelsens nødvendighed afhænger af den politiske holdning, krænkeren har. Hvis Rose m.fl. skal udtrykke sin mening, er krænkelsen nødvendig. Lige som krænkelsen eller spotten er unødvendig for den, som affinder sig med billed- og tale- eller satireforbud.
En ny trussel
Redaktørerne har stadig ikke forstået, at det er den, der hører, der skal udvise tolerance, mens den, der taler, skal sige, hvad vedkommende mener. Ytringsfriheden giver ingen mening, hvis ytringen skal omformes, så den passer til modtagerens øren. Hvis demokratiet forudsætter, at mindretallet efter den demokratiske debat affinder sig med flertallets afgørelse, så forudsætter det, at det mindretal har haft lejlighed til at sige, hvad det tænker og mener - også selv om flertallet synes, det er unødvendigt. Ellers har flertallets afgørelser ingen legitimitet.
Svaret på mordtrusler kan kun være tegninger på forsiden af alle aviser og tv med en erklæring, som siger, at hver ny trussel vil blive fulgt op af en ny religiøs satire. Westergaard er også god for fine tegninger af kristne helligheder - men ikke på side seks i to spalter, men seks spalter på forsiden.

Esquil sa...

"Hva muslimer i andre deler av verden mener om tegninger i vestlige aviser er forsåvidt uinteressant."

Nei, abre, der er jeg helt uenig.

I går demonstrerte 4.000 egyptiske studenter mot tegningene. Ingen av dem har drevet med drapsplaner mot tegnere. Vi får neste generasjons intelligensia i et av de mer liberale muslimske landene mot oss.

nils (og milton): det skal mange ord til å forvare en syltynn sak.

jeg trenger ikke komplisere:
vær snill mot folk, og de er snille tilbake. vær slem mot folk og de er slemme tilbake.

Avil sa...

"jeg trenger ikke komplisere:
vær snill mot folk, og de er snille tilbake. vær slem mot folk og de er slemme tilbake."

Jo takk.

Og det å lage politiske og religiøse satireteikningar er slemt, mens å drepe folk er snilt?

Esquil sa...

muslimsk aggresjon kommer ikke ut av det blå. det kommer som svar på vestlig aggresjon. hvem som var slemme først er vanskelig å si, men de to kulturene har en lang historie med å være slemme med hverandre. noen må stoppe spiralen med å fornærme, bombe, okkupere, terrorisere, ellers bare fortsetter det ut i større kriger og vondere terror. sett i det relieffet blir en hevn-trykking av tegninger for å fornærme millioner som straff for noe én har gjort (nei, planlagt), idiotisk, og dessuten følger det samme logikk som muslimsk terror, det retter seg mot de mange uskyldige.

Skal vi rike menneskene kritisere islam synes jeg det er smartere med gulrot enn pisk. Ved å gi positiv medieomtale, priser og pengestøtte til de som gjør noe for f.eks. kvinners rettigheter.

man skal også ha respekt for den store forskjellen i tankegang, og at islamske samfunn best kan sammenlignes med våre i middelalderen, hvor heller ikke vi greide å praktisere likeverd og menneskerettigheter. all erfaring viser at utvidete menneskerettigheter krever at landene først må gjennom en heving i levestandard, som ikke blir lett å få til under bomberegn og krigers utarming.

Avil sa...

No er du ute på skrekkeleg tynn is, Esquil.

"muslimsk aggresjon kommer ikke ut av det blå. det kommer som svar på vestlig aggresjon."

Eg skjønar "det store biletet", men dei fem mennene som planla i detaljar å drepe ein dansk teiknar er og blir ansvarleg for sine eigne handlingar.

Å seie at dei re-agerer på at "vesten" agerer agressivt er å fråta valdsutøvarar, overgriparar og makthavarar ansvar. Kvar og ein av dei må ta ansvar for sine eigne handlingar.
Å bu i Danmark og planlegge å drepe ein dansk mann som har teikna ein teikning kan ikkje reduserast til passiv reaksjon. Det er rasisme, det.

Esquil sa...

avil da ...

jeg har, som allerede presisert, ikke forsvart vold, og har ikke tenkt å forsvare vold, heriblant drapsplanene på tegneren. tolker du meg på tynn is i så måte, tolker du meg i vrangvilje, og det har vi sett nok av på nettet. vi må da i det minste greie å forstå hverandre i beste mening.

det var ikke annet enn en reformulering av det virrvarr sa, tegningene kommer på toppen av bombinger av irak og afghanistan. med bare tegninger ville ikke disse reaksjonene kommet.

jeg syns ikke du ser det store bildet, for du prøver ikke å sette de fem mennene inn i det.

drapsplanleggerne skal ha sin straff (og ville fått sin straff uansett om tegningene ble trykket om igjen eller ikke.) men man må likevel prøve å forstå hvorfor sånt skjer, og handle slik at det ikke skjer igjen. fortiden kan ikke endres, det er fremtiden vi må tenke på.

men, vi blir vel ikke enig denne gangen.

Milton Marx sa...

I den opprinnelige saken var danskene mobbeofferet. Det var de som ble truet i en slik grad at de ikke engang kunne illustrere en barnebok.

Det du gjør er å gjøre overgriperen til offer. Slikt kan det bli mye mye moro av.

Thomas Gür sa...

Bedrövliga ursäkter för våldet i Danmark

När Köpenhamns gator brann i förra veckan dök de vanliga förklaringarna upp, lika säkert som amen i kyrkan. Eftersom ungdomarna som slogs med polisen och vandaliserade i huvudsak var invandrare i andra generationen fick man höra förklaringar som etnisk diskriminering, rasism hos polisen och hopplöshet och bristande framtidsutsikter för unga invandrare.

Förstapriset för dåliga ursäkter går till Håkan Hydén, professor i rättssociologi i Lund, som sade: ”Att anlägga bränder är ett av de få uttrycksmedel som ungdomar kan använda för att visa sitt missnöje.”

Jag är inte ung, men invandrare. Visserligen bor jag i ett av världens mest toleranta länder, men om jag nu till äventyrs ändå känner att jag lever i hopplöshet i dagens Sverige, ska jag då kunna sätta eld på byggnader för att visa mitt missnöje och till på köpet mötas med förståelse? Vilken tanke!

En anledning till att upploppen i Danmark har fått så stor uppmärksamhet är att de äger rum i centrala Köpenhamn. Snarlika attacker här i Sverige, som har skett mot brandkåren nyligen, vid utryckningar i Södertälje vid tre tillfällen (14 och 1/1 samt 30/12) i Botkyrka (24/12) och i Salem (8/12), har inte rönt något större intresse ens i svenska medier. Ändå är det besläktade fenomen som det rör sig om.

En kärngrupp bakom upploppen i Köpenhamn är kriminella, halvkriminella eller allmänt vanartade yngre män – en del med intressen i haschhandeln, som har spridit sig ut i staden från Christiania – som under resans gång har fått sällskap av ännu yngre hangarounds. De begriper naturligtvis att det finns en helt annan politisk resonans för förklaringen ”Vi bränner och plundrar därför att vi är diskriminerade och för att vi vill bli respekterade” än i förklaringen ”Vi bränner och plundrar därför att vi inte vill att polisen ska visitera oss”.

I så måtto kan vi ändå tala om ”samhällets fel”. Ty delar av majoritetssamhällets elit i den akademiska världen, politiken och medierna i Europa, också i Sverige, har länge odlat och spridit myten att rasism och diskriminering är helt avgörande egenskaper hos våra samhällen. Den myten har i sin tur gett bränsle åt en offer- och förlorarkultur bland en del yngre män med invandrarbakgrund.

Ett återkommande resonemang är att utbildning och yrkeskarriär inte lönar sig för dem, eftersom de ändå är diskriminerade och utstötta. Detta samtidigt som välfärdsstaten har ställt försörjning i utsikt även för dem som inte vill arbeta. ”Samhället” gör det självvalda utanförskapet legitimt.

Anta att andra grupper av asociala yngre män, men denna gång av inhemsk etnisk bakgrund, skulle agera på liknande sätt och därefter skylla på att Sverige blivit allt för mångkulturellt och att man känner sig utanför; att deras attacker mot moskéer eller flyktingförläggningar beror på att de saknar framtidshopp. Skulle då etablerade akademiker visa respekt för detta pladder och till och med pladdra med? Ännu är vi inte där, men man kan frukta det värsta.

Om romantiserandet av våld en gång har fått fäste vet man aldrig var det slutar.

Information sa...

Ideologisk selvopgør i SF
Er opgør med multikulturalismen på vej i SF, eller er retorikken udtryk for populisme og jagt på højrefløjens stemmer? En række meningsdannere giver her deres bud på Villy Søvndals seneste udfald mod Hizb ut-Tahrir

Er opgør med multikulturalismen på vej i SF, eller er retorikken udtryk for populisme og jagt på højrefløjens stemmer? En række meningsdannere giver her deres bud på Villy Søvndals seneste udfald mod Hizb ut-Tahrir

"Hvis Hizb ut-Tahrir er så fladpandede, at de virkelig ønsker Kalifatet og Sharia indført, så er de simpelthen kommet til det forkerte land. De har intet at gøre i Danmark, og de vil ikke opnå det, de stræber efter." Sådan stod der på SF formand, Villy Søvndals, blog i går.

Partiets afstandtagen til fundamentalistiske religiøse grupperinger er ikke ny, men på bloggen berørte partiformand Villy Søvndal emnet i skærpede vendinger.

Statsminister Anders Fogh Rasmussen (V) roste SF's formand:

"Ytringsfriheden er under pres. Derfor er det glædeligt, at Villy Søvndal som repræsentant for venstrefløjen nu tager et standpunkt i den sag. Villy har taget en lang rejse, men nu er han der, hvor han skal være," lød det fra Fogh.

Samtidig tog den radikale leder i en pressemeddelelse afstand fra SF-lederens retorik.

"I øjeblikket har partier fra højre til venstre indledt en skarp konkurrence om, hvem der kan være mest unuanceret. Hvis Khader, Kjærsgaard og Søvndal får lov til at slå tonen an, ophører dialogen," bedyrede Margrethe Vestager.
Bredsdorff: Tarveligt

Allerede i 2004 blev Hizb ut-Tahrir af daværende SF-formand Holger K. Nielsen anklaget for at være en flok mørkemænd fra middelalderen, og i Villy Søvndals første tale som partiformand bad han Hizb ut-Tahrir "skride ad helvede til".

Nils Bredsdorff er forskningsbibliotekar på Roskilde Universitets Center, og han bifalder SF's udmeldinger, men opfordrer til retorisk eftertanke.

"Jeg har det lidt svært med, at utopister skal rejse hjem til deres konkrete Utopia. Det var nøjagtigt, hvad man sagde om kommunisterne i 1930'erne, og det er tarveligt. Hizb ut-Tahrir skal jo ikke rejse hjem. De skal sige, hvad de mener, men de skal gøre det inden for nogle bestemte regler," siger han.

Samme melding kommer fra historiker Morten Thing, som hæfter sig ved Søvndals klare afstandtagen fra den islamiske højrefløj.

"De tanker, som spredes om Kalifatet, er galopperende galimatias. Men Villys tone er på kanten," siger han.

Ifølge kritiker og kommentator på Weekendavisen Klaus Rothstein foregår der i øjeblikket en positionskamp i det politiske landskab: Alle partier forsøger at finde det ledige rum, hvor de ikke har været før.

"For Søvndal betyder det et retorisk skridt mod højre, men højrefløjen rykker også mod højre. Venstrefløjen og de kulturradikale står på samme tid ved idealer om, at alle skal være i vores samfund, men det betyder ikke, at man samtidig er undskyldende over for mennesker, der handler antidemokratisk," siger Klaus Rothstein.

Når Villy Søvndal siger 'gå ad helvede til', minder retorikken ifølge Klaus Rothstein om den yderste højrefløjs retorik over for muslimer, men situationens radikalisering retfærdiggør det, siger han.

"Der er brug for nuancer og ansvarlighed i debatten. Vi skal forsvare demokratiske principper, men stadig være et mangfoldigt samfund. Hizb ut-Tahrir har usympatiske holdninger, men det er en lovlig organisation, og her bør fortalerne for demokratiet spørge sig selv: Kan vi blive ved med at være demokrater, hvis vi ikke kan leve med en antidemokratisk organisation?"
Nye vælgere

Forfatter Rune Engelbrecht er enig i, at retorikken er det nye.

"SF kopierer DF's retorik og dele af DF's politik, fordi SF's linje skal ligge op af Socialdemokraternes udlændingepolitik. Den seneste udmelding skal profilere SF. Men han sætter jo ingen dagsorden," siger Rune Engelbrecht Larsen.

Villy Søvndal kritiserede integrationsminister Birte Rønn Hornbechs (V) ønske om at drikke kaffe med formand for Islamisk Trossamfund, Kassem Ahmad, fordi det dermed giver ham en "særlig status" frem for demokratisk valgte muslimer.

"At Villy Søvndal så legitimerer en dagsorden om, at der er nogen, man ikke kan drikke en kop kaffe med, men han tager gerne en kop kaffe med en totalitær socialist. Det er et selvmål," siger Rune Engelbrecht.

Nils Bredsdorff mener, at det i virkeligheden handler om et ideologisk selvopgør.

"Det er nyt for venstrefløjen, fordi den altid har bevæget sig forsigtigt om det her. Det kan være SF's opgør med multikulturalismen og starten på en kulturrevolution i SF."
Fakta

Det skrev Villy Søvndal:

'Hizb ut-Tahrir er ikke alene galt afmarcheret - de er simpelthen gået forkert. Hvis de er så fladpandede, at de virkelig ønsker Kalifatet og Sharia indført, så er de simpelthen kommet til det forkerte land. De har intet at gøre i Danmark, og de vil ikke opnå det, de stræber efter.'

...

'Og til dem, som føler sig tiltrukket af Hizb ut-Tahrir, og som nok møder modstand i tilværelsen - nøjagtig som alle andre mennesker møder modstand i tilværelsen: Kom ud af offerrollen. Kom ud af middelalderen. Hav modet til at betjene jer af jeres fornuft. Anerkend demokratiets historiske overlegenhed, anerkend kvinders myndighed og ligestilling, anerkend fornuft og viden som grundlag for at møde andre mennesker. Så skal det nok gå alt sammen.'

Læs mere samt reaktioner på www.sf.blogs.com