Bilen som ble borte - del 2

Fortsatt fra del 1

De fleste bileiere har forsikret bilen sin med kasko. Sånt driver ikke jeg med. Alle som kjenner meg vet at jeg bare kjøper brukte biler i 5-10.000-kronersklassen, og da er kasko en dårlig investering. Altså fantes det ikke noe forsikringsselskap som kunne rydde opp. Det måtte jeg gjøre selv.

Å få trafikkbøter i posten for en stjålet bil er i starten morsomt, men kan bli litt slitsomt etter hvert. Jeg måtte ta kontakt med avsender for hver enkelt bot – og forklare at bilen var stjålet og at det ikke var meg som var føreren. Etter hvert begynte det å komme en bot nesten hver eneste dag. Og jeg fikk forklaringen i retur fra bomselskaper etc. om at jeg måtte dokumentere at bilen var meldt stjålet.

Dokumentasjon på at bilen var meldt stjålet fikk jeg hos politiet. Jeg forklarte da politiet at det var registrert bompasseringer i Drammen og i Agder-fylkene for bilen. Mye så ut til å være konsentrert rundt Arendal. Jeg tenkte at den slags informasjon kunne være interessant for politiet å vite når de lette etter bilen. I den grad dette hadde noen som helst prioritet hos dem.

Bøtene fortsatte å tikke inn. Ulovlige bomstasjonpasseringer og parkeringsbøter. Noen av bøtene hadde til og med bilde av bilen med sjåfør, og jeg kunne følge riktig godt med på ferdene frem og tilbake mellom Arendal og Stavanger – og noen ganger til Oslo.

Tiden gikk. Jeg ringte iblant politiet for å høre om det var noe nytt i saken. Svaret var negativt. Ingen nyheter.

Etter en måneds tid ble jeg oppringt av en bensinstasjoneier i Arendal. Han hadde sett seg lei på at jeg (eller bilen min) hele tiden svingte inn på bensinstasjonen hans, fylte bensin, og stakk av uten å betale. Han hadde meg på video, og gjennom en bekjent hadde han fått sporet opp hvem som eide bilen med det registreringsnummeret. Nå ringte han meg for å ta saken i egne hender. Skjelle meg ut. True meg. Få meg til å forstå at dette ikke var noe jeg burde gjøre igjen. Politiet hadde ikke gitt ham mye hjelp.

Jeg fikk forklart den sinte bensinstasjoneieren at det ikke var meg som hadde vært der. At bilen min hadde vært stjålet i en måneds tid, og at den var meldt stjålet. Jeg fortalte om alle bøtene jeg hadde fått. Og mannen ble overbevist. Han stolte på meg da jeg sa at jeg var i Oslo, og ikke kunne vært på hans stasjon i Arendal for 5 minutter siden.

Bensinstasjoneieren fortalte meg at bilen stadig svingte innom, og at han visste hvilken bygd den holdt til i. Han var enda mer oppsatt på å få tatt synderen enn jeg var.

Den nye informasjonen jeg satt med nå kunne være til hjelp for politiet, tenkte jeg. Så jeg ringte politiet igjen. Denne gang foreløp samtalen omtrent slik:

- Hei, jeg har nye opplysninger om bilen min. Den er i Arendal.
- .???
- Ja… bilen som er stjålet. En bensinstasjoneier har sett den i Arendal – hvor føreren fylte bensin uten å betale. Han har dem på video.
- Er bilen din stjålet igjen?
- Hva mener du? Den har jo vært stjålet hele tiden.
- Den saken står som oppklart i datasystemet vårt. Bilen kom til rette for to uker siden.
- Kom til rette? Hvor da?
- Ved bomstasjonen i Drammen.
- Nei… nei, den var observert ved bomstasjonen i Drammen. Det var jeg som meldte fra om at bilen hadde vært der, siden jeg hadde fått bot for ulovlig bompassering.
- Så den fortsatt stjålet, da? Det står i IT-systemet vårt at den ikke er det.
- Ja, den er fortsatt stjålet.
- Er du sikker?
- Ja.
- Hmm… ok, da får vi vel si det, da. Jeg noterer den som fortsatt stjålet.
- Men Arendal, da?
- Hva med Arendal?
- Den var jo observert der.
- Og?
- Er ikke det nyttig i etterforskningen? Bensinstasjoneieren har anmeldt det til politiet, og har dem på video.
- Å, sånn å forstå, ja… Da tror jeg du må snakke direkte med politiet i Arendal. Det er de som har mottatt den anmeldelsen.
- Ok, har du telefonnummeret?
- …

Så fikk jeg telefonnummeret til politiet i Arendal.

Ytterligere fortsettelse følger...