12. juli 2008

Esquil sa det...

I går skjedde et dramatisk fall på børsen i USA.

To av boliglånsgigantene går skikkelig dårlig for tiden, og falt med nær 50% i åpningsminuttene på børsen i går. 50% er ekstremt mye på én børsdag for så store bedrifter.

De to boliglånsgigantene, Fannie Mae og Freddie Mac, er ukjente for oss, men til sammen står de for bortimot halvparten av amerikanske boliglån. Man kan litt på fleip si at de utgjør den amerikanske husbanken.

Riktignok reddet de seg en del inn før børsen stengte, men fallet var likevel markert. Årsaken er at de har tapt mange milliarder dollar, og muligens trenger å reddes av det offentlige. På en eller annen måte. Annerledes, selvsagt, men ikke helt ulikt hva som skjedde her i Norge omkring det forrige boligkrakket i 1992 - som har blitt kalt norgeshistoriens største bankran. Myndighetene i USA har nå allerede tatt kontroll over én bank.

Dette er ikke et særamerikansk fenomen. Det samme skjer i store deler av verden akkurat nå. Så nær oss som i Danmark måtte nylig Roskilde Bank melde pass.

På kort sikt resulterer finanskriser i økende oljepriser - noe som gjør det enkelt for oss nordmenn å tro at vi faktisk tjener på dette. Men all erfaring viser at vi dras med ned og at også vårt forbruk må lide.

Synd for alle boligeiere. Undertegnede inkludert. Men ser man det i perspektiv er det kanskje sunt for samfunnet at det kommer et krakk en gang i blant - slik at folk stopper litt opp og reduserer forbruket sitt. Det tror jeg i det minste er bra for miljøet.

Esquil sa for et drøyt halvår siden at han trodde at vi sto foran en boligkrise. Alt tyder på at dette stemmer.

Esquil ville nok ikke benyttet sjansen til å hovere. Men han er ikke redaktør her nå. I Esquils fravær syntes det helt naturlig for meg å trekke frem denne nyheten og si at "Det sto i Rølerbloggen for et halvt år siden". Esquil sa det...

---------------

I en av mine kommentarer til den posten, linket jeg til en artikkel om det store tulipankrakket i Nederland på 1600-tallet. Jeg synes fortsatt tulipankrakket er en spennende historisk hendelse som det går an å kjenne seg igjen i. Når "markedsprisen" blir den eneste indikator man støtter seg på for å vurdere hvor mye en enhet (bolig, aksje, tulipan, samlerobjekt etc.) er verdt, så ligger det i sakens natur at ting kan gå av skaftet fordi tilfeldige stigninger gir forventninger om mer stigning.

En like interessant artikkel, synes jeg, er Charles McKays stykke fra 1841 hvor han beskriver tulipankrakket. Der skriver han også om "dagens" priser for tulipaner - nesten 200 år etter krakket. På 1830-tallet var det nemlig på nytt et økende marked for tulipaner, ut fra "normale" priser som var lavere enn på 1630-tallet, men fortsatt hinsides enhver fornuft. Selv i England fant man dette fenomenet - hvor en enkelt tulipan på 1800-tallet normalt kostet 5-15 guineas, med enkeltpriser helt opp til 200 guineas. For å sette dette i perspektiv: En guinea er en gullmynt, og det gikk 252 pence i en guinea (21 shillings a 12 pence). For 1 penny kunne du kjøpe en bukett roser.

McKay skriver:

"In 1835, buyers had become so foolish that a bulb of the variety Miss Fanny Kemble was auctioned for seventy-five pounds in London. Even more astonishing was the price quoted for of a tulip owned by a gardener in the King's Road, Chelsea. In his catalogues, it was labelled at two hundred guineas!
So a flower that is less impressive than the rose - a small bunch of which might be purchase for a penny - was valued at a sum that could keep a hard-working labourer and his family in food, clothes, and lodging for six years! "

Prisingen var med andre ord fremdeles - etter 200 år - svært subjektiv og svært drevet av hva som var oppfatningen av "reell" markedspris. Man hadde ikke lært så mye av historien. Akkurat som vi neppe har lært så mye av forrige boligkrakk og forrige børsboble. Mye av argumentasjonen går på at "prisene er lave her i forhold til storbyer i andre land", "det er lite utbud", "prisene stiger jevnt og trutt - så på lang sikt tjener man alltid på det" og ikke minst "det lønner seg å låne penger for å komme inn på markedet".






8 kommentarer:

fasit sa...

Du skriver "På kort sikt resulterer finanskriser i økende oljepriser". Jeg har aldri hørt dette før. Kan du forklare hvordan denne mekanismen fungerer?

Jeg trodde dagens økte oljepriser i all hovedsak skyldtes økt etterspørsel, først og fremst i Kina.

Truls sa...

Det kan godt hende jeg var litt rask da jeg skrev den, men saken er ihvertfall den at profesjonelle investorer har en tendens til å søke "trygge" havner som alternative investeringsmål når man begynner å lukte/oppleve et krakk i f.eks. aksjer eller eiendom.

Tradisjonelt sett har råvarer vært slike "trygge" havner. For eksempel olje, gull, sølv etc.. slik at de ofte har svingt i motfase i forhold til mer luftige investeringer.

Slik situasjonen er nå, så er både oljeprisen og gullprisen høy, så de er i fare for å oppleve krakk selv. Den eventuelle effekten av at investorene flytter på seg vil derfor trolig bare være kortsiktig.

Ellers har du jo helt rett i at dagens høye oljepriser i hovedsak skyldes økt etterspørsel til forbruk. Oljeprisen er selv en funksjon av etterspørsel (dvs. forbruk), og vil oppleve de samme vanskelighetene som andre markeder. Men kortsiktig vil man - tror jeg - kunne oppleve en peak på grunn av at mange opplever olje som en trygg havn.

Esquil sa...

matvarer har ihvertfall mottatt en slik effekt denne gangen, til bare moderat jubel fra jordens fattige...

ellers takker jeg, men syns ikke man skal ikke overdrive min evne som økonomisk sannsiger... jeg har spådd krakket i mange år og tatt feil, jeg syntes boligprisene forlot fornuftig nivå allerede rundt 2003.

Her er forresten en dyktig laget blogg om det formodentlig forestående boligkrakket.

Truls sa...

God link, esquil.

At du mente boligprisene forlot fornuftig nivå i 2003 betyr vel ikke at du har tatt feil? Det sidestiller deg med de som mente internettaksjer forlot fornuftig nivå i 1996. De hadde rett, og det hadde nok du også. Som så mange andre.

Saken er vel heller den at et krakk kommer først leeenge etter at prisene har forlatt fornuftig nivå. Ellers ville det ikke blitt noe krakk. Og så vil gjerne prisene falle til langt under fornuftig nivå. Slik er svingningens natur. Man vet ikke eksakt når det snur, men man kan vite når man er på gal side av "x-aksen".

Esquil sa...

off topic:

Jeg har fått spørsmål om jeg skriver en annen blogg (Viktor Viktorsen). Det gjør jeg ikke, og det er lett å google opp bevis på at jeg ikke kan være sosialklient. Som jeg sa i forbindelse med rotet rundt aftenpostens artikkel om fiktive blogger, jeg har ingen aktive anonyme blogger.

~ Underveis ~ sa...

Kjære, vakre Esquil!

INGEN fiktive blogger?? NÅ skuffer du meg bittelitt...aahh..


Love/ Jorunn

Esquil sa...

Noen folk tilter jo av det. Og vi vil ikke at folk skal tilte.

Apropos fiktive blogger, er denne en av dine?

~ Underveis ~ sa...

Hehe, nice try...;)

Menne...særriøst, syns du ikke dette holder:

http://www.blogger.com/profile/00241961096105863634


Kramar til dej...