20. juli 2008

Baracknofobi


Det går mot gode tider for de som liker underdogs og rettferdighet. En svart mann ligger an til å bli president i USA, som en tidligere narkotikamisbruker ligger an til å bli dronning i Norge.

Men noen går mot ikke fullt så gode tider. Ku Klux Klan har det nok svett inni kappene sine nå, når de får baracknofobien å hanskes med i tillegg til sørstatsvarmen, drivhuseffekten og varmen fra korsene de brenner.

Alt gikk jo så bra. Det er vanskelig å vinne valg i USA uten å vinne noen sørstater, og sørstatene stemmer i flokk. Derfor pleier både republikanere og demokrater å foretrekke sørstatskandidater. Følgelig er dette er det tjuende året på rad hvor sørstatene har presidenten. Følgelig har USA stridende enheter både i Afghanistan og Irak, slik at klansmennene har valgmuligheter når de vil reise til fremmede land og drepe folk med annen hudfarge.

De kappekledte har nok levd greit med at Colin Powell og Condoleeza Rice har fått leke utenriksminister. Det er som den obligatoriske afrikaneren i Hollywood, en i hver film, som må være der av hensyne til den politiske korrekthet, men som alle vet er staffasje. Gutta i hvitt har taklet at Tiger Woods, 50 cent og Michael Jordan har tjent seg søkkrike på underholdning, for det er greit, de hever digre sjekker, men de virkelig rike, mennene som skriver ut de sjekkene, er hvite. Staffasjen kunne kjøpe blingbling og glise på TV, for i gatene, vekk fra kameraene, fortsatte politiet å svinge pisken.

Og så, plutselig, svart lyn fra klar himmel. Presidenten i USA er ikke staffasje, presidenten har makt. Her har Klansmedlemmene jobbet i 150 år for å holde kulørte raser nede, og så skjer dette? Det må være den ultimate fallitt. Som at huset til Frederic Hauge må kondemneres på grunn av giftstoffer i bakken, som at Rettferd For Tapernes fotballag vinner serien, eller som at Ottar ender opp med mannlig leder.

Våre egne nynazister har samme problem. De er tradisjonelt USA-dyrkere, de har gjerne svære sørstatsflagg i taket, og som vi har slått fast, sørstatene vant krigen til slutt og styrer USA. Hvilket idealland skal de nå velge seg? Det er tjue år for sent å henge opp Sør-Afrikas flagg. De kan fortsatt finne land hvor sorte mishandles, som Sudan, Somalia eller Zimbabwe, men da må de samtidig velge sorte idealer. Nynazistene har et kjempeproblem.

Men klansmenn og nynazister har et nært og ekte forhold til våpen. Og det er en presidentvalgkamp før valget. I valgkampen lener kandidatene seg mot hverandre for å kapre mest mulig stemmer fra den andres side. Det betyr at Obama må hilse på tropper for å late som om han liker krig, og McCain må kysse babyer for å late som om han har et hjerte. Det betyr at Barack i går var i Kabul, et land fullt av fiender som vil drepe ham, og hvor han skal voktes av amerikanske militære, som i likhet med klanen springer ut fra de mer triggerhappy miljøene i landet. Det betyr at McCain hjelper til så godt han kan og opplyser nøyaktig når Obama er i Irak. For dem som skulle ha interesse av å vite det.

Jeg kommer til å være bekymret helt til jeg ser svart mann i hvitt hus.

9 kommentarer:

minneapolise sa...

You and me both... :(

Anathema sa...

To knallbra poster på rad! "Baracknofobi" - veldig treffende ord. Jeg har lest andre som har sagt at de frykter for livet til Obama. Jeg håper de tar feil. Kanskje er tiden endelig moden nå? Heia Obama!

Alter Ego sa...

Jeg vil frykte enda mer naar jeg ser en svart mann i et hvitt hus. For jeg kan love deg at de ikke gir seg om han kommer inn - on the contrary! Og konsekvensene av det de potensielt kan gjoere er enda stoerre naar han er i huset enn foer han kommer inn dit...

Anonym sa...

Du tror virkelig at et presidentvalg i USA vil ha noen betydning for utenrikspolitikken deres?
Har de noen gang, under noen presidenter latt være å okkupere, plyndre og utnytte svakere land?

Esquil sa...

lykke til til oss, minnea.

takk anathema :) og takk for link

alter ego, jeg tenker, for det første er det et bedre apparat til å passe på en president enn en kandidat. og, fra den mer kyniske siden, hvis han blir skutt etter han blir valgt får man i det minste en demokratisk president etterpå. sist en demokratisk presidentkandidat ble skutt (RFK, 1968) vant republikanerne valget.

anonym: tror jeg virkelig det? hvor står det? men jeg tror obama utenrikspolitisk blir merkbart behageligere enn bush ja, som bush var merkbart verre enn clinton.

Sandra Michelle Skipnes sa...

Det var det jeg syntes også. Jeg lo så jeg fikk tårer i øynene :)

Anonym sa...

"Det betyr at Obama må hilse på tropper for å late som om han liker krig"

Med dette og annet man kan lese mellom linjene, antyder du sterkt nok at man med Obama i det hvite hus, vil få mer "peace and love" utenrikspolitisk.

Så lenge regimet i USA opprettholdes med dagens styresett og valgordning, vil alle gode intensjoner drukne i fostrvannet.

Esquil sa...

Formuleringen refererer hovedsaklig til det faktum at Obama stemte mot Irak-krigen. Antagelser om fremtiden som du mener å lese mellom linjene får stå for din regning. Denne bloggen inneholder nok historier om råtne ting USA har gjort før Bush jr. som jeg ikke mener har vært særlig nevnt i øvrig media, som en flyspregning i 1988 og støtte til et antidemokratisk statskupp i 1953. Har vel også klaget en del over Serbia-bombingene, som skjedde under Clinton. Du har kanskje en mørkere sjattering svartsyn enn meg, det blir for kategorisk for meg å si at utfallet av et presidentvalg ikke har noe å si for landets utenrikspolitikk. Men jeg forventer ingen revolusjon på det området, og jeg reagerte på følelsen av at du lager deg en nå-blir-det-peace-og-love-stråmann å diskutere mot.

Esquil sa...

Takk, Sandra :)