9. september 2008

Velgerfluktuasjon

Arbeiderpartiet strammer inn asylpolitikken. Å stenge grensene for asylsøkere er ikke veldig sosialt, det beviser at Ap handler mer om å beholde makt enn om sosialisme. Partiet prøver nå å leke FrP-light, slik de etter høyrebølgen på 80-tallet ble et Høyre light. Som en høyrepamp formulerte det den gang, Ap har stjålet Høyres klær mens vi badet. Nå ser det ut som om Ap forsøker samme trikset igjen.

Jeg mener i så fall Ap tar feil grep. Arbeiderklassen stemmer nå helst FrP, det er riktig, men å tro at arbeiderne stemmer FrP på grunn av fremmedfrykt, eller andre enkeltpunkter i FrP-programmet, er ikke innertier. FrP vil kutte enorme beløp i støtte til Nord-Norge, men er Nord-Norges største parti. FrP vil i prinsippet ikke ha reguleringer av arbeidsavtaler, det vil si ingen minstelønn og potensielle møkkakår for norske arbeidere, de er for en skattemodell som vil gi arbeiderne en mindre del av kaka, likevel er FrP blitt Norges største arbeiderparti.
Det må skyldes noe annet enn programmet.

Velgerskifter tar tid. Jeg har selv flyttet fra høyre til venstre i det politiske landskapet, den utviklingen startet ca 1993/94, men fortsatt i 97 sympatistemte jeg av gammel vane på Høyre selv om jeg ikke lenger egentlig var enig. Skiftet ga seg først utslag på stemmeseddelen i 1999, seks år senere. Media fordummer oss ved å sammenligne hver meningsmåling med måneden før. Jeg tror vi skal et stykke tilbake for å forstå velgerbevegelser.

En titt på FrP's landsmøte på Bolkesjø i 1994 vil kanskje hjelpe Jens. Da kastet FrP ut alle intellektuelle av partiet. Som Wara, Skjervengen, Fåne, Wibe, Grønnetun, Vampus, Palode og denne fyren. Partiet ble deretter preget av folk som Jan Simonsen, Vidar Kleppe, Øystein Hedstrøm og Per Sandberg. Rabulister og bygdetullinger, som vi kalte dem, eller vanlige folk, som arbeiderklassen ser dem som. Det fulgte mer kaos og eksklusjoner, ja, men før Bolkesjø slet FrP med sperregrensen. De var nede i 2% på meningsmålinger. Fremgangen startet ganske umiddelbart etter at intelligensiaen forsvant, og nå er de Norges største parti.

Forklaringen ligger i at de nå har politikere som snakker arbeidernes, eller underdogens, språk. De snakker til de som mobbet skolelysene på skolen, og til de som ikke mobbet men som delte samme skepsis til kontorister og papirflyttere. De som hatet smartingene på skolen vil også gjerne slippe å stemme på dem.

Selv om Carl I Hagen selv er overklasse, er han gift med Eli som kommer fra brede lag, og han har lært seg tankegangen, lært seg terminologien. Han er dessuten også mer skoletaper enn -vinner. Hagen 'snakker så folk forstår ham'. Implisitt at dette 'folk' ikke forstår de andre politikerne. De andre snakker ikke undenfra-og-opp-språket.

Lederne i Ap er intellektuell elite, Jens og Jonas er solid overklasse, og selv om Ap-eliten politisk stort sett kjemper for 'folk flest', fordi det er forutsetningen for at de har makt, skjønner ikke 'folk flest' det. Det oppfattes ikke troverdig.

Politisk sett er Ap et bedre valg for en arbeider enn FrP. Men om Ap skal ha tilbake disse velgerne, tror jeg de må igjennom sitt eget Bolkesjø. De må hive ut Jens, Trond og Jonas, og få inn folk av Thorbjørn Berntsen-type. Jeg foretrekker Jens, Trond og Jonas, men et Ap-Bolkesjø ville vært bedre for landet enn at arbeiderne skal brukes som stemmekveg for egokapitalistene i FrP. Likevel skjer det neppe, for Ap har ikke som FrP en tydelig anti-intellektuell fraksjon.

Elitiseringen av Arbeiderpartiet har åpnet rom for et nytt norsk parti, et som både snakker som folk flest og som har en politikk som gagner folk flest. Dette landet lengter etter en rød Carl I. Hagen.

7 kommentarer:

kamikaze sa...

Kan du ikke sende denne til Jens også? Han kunne visst trenge dine råd akkurat nå.

Esquil sa...

det spørs om han liker dem, rådet er jo at han må gå av. evt jobbe ti år på gølvet i en bedrift og komme tilbake som en grovkjeftet rulletobakk-røyker.

---

et par kommentarer til posten. overskriften er så ekskluderende at ordet ikke fins på internett fra før. dette er det motsatte av det man skal gjøre for å tekkes frp-velgere.

posten er også preget av at jeg nettopp har lest magnus marsdals utmerkede bok frp-koden.

Tor sa...

Hehe, proff tittel ja :P Skal få lest FRP-koden når jeg får tid en gang.

Tone sa...

Eg er ikkje sikker på at AP "...prøver å leke Frp light..." AP har endra seg.Det er fortsatt viktige ting som skil AP frå Høgre og ikkje minst Frp, men dei har fjerna seg mykje frå det AP dei mest trufaste veljarane trur-/ynskjer at dei stemmer på. Det er ikkje berre veljarflukt, trufaste AP veljarar blir gamle og dør.
AP var tydelege ein gong, og flaut på det ei tid. No treng AP å bli tydeleg igjen, for vi veit liksom ikkje heilt no kva dei held som dei viktigaste verdiane.
No er det Frp dei stemmer på dei det er mest tydeleg at stemmer på noko anna enn det dei trur dei stemmer på (og der er jo gapet himmelvidt)
Problemet er vel egentlig at vi ikkje har nok basiskunnskap til å sjå kva vi stemmer på. Veljarane har rett og slett så lite innsikt at valet nærmar seg ein vits(kan fort bli oppgradert til tilnermekatastrofe), og det er slett ikkje lov å sei det. Vi har ikkje lov å kalle veljarar for kunnskapslause, ihvertfall ikkje Frp veljarar.
Det rare er at det er Frp som meir enn nokon yndar å setje likhetstegn mellom dum og mangel på kunnskap. (Og brukar det for alt det er verdt.)

Milton Marx sa...

Noe er riktig i det du skriver. AP har vitterlige fått minst 50% av sine stemmer opp gjennom historien pga. partinavnet. Den gamle garden av AP-velgere var ikke dyp. Men verden har gått fremover. I dag er "folk flest" de reneste intellektuelle i sammenligning.

Sosialdemokratiet gjorde et strategiskift, ikke bare i Norge. Det var ikke sjanse i H...ete for at man kunne gjennomføre politikken som i årtider var fastmeislet. Verden endret seg, og plutselig ble det klart at gårdagens løsninger var nettopp dét.

Man hadde f.eks. danskenes erfaringer friskt i minne. I Danmark gikk det jo så totalt galt at Anker Jørgensen bare overlot kontornøklene til Poul Schlüter uten at det ble avholdt noe valg.

Gamle AP.... Hva var det?? Keynesianisme og overbud! Det hamskiftet som AP gjennomførte, skjedde ikke frivillig. Det var tvunget frem av at man hadde en partiorganisasjon, men en feilslått politikk. Sånt går ikke bra når man er i posisjon. Se på SV i dag i forhold til før de kom i regjering. AP fikk samme greia slengt i fleisen mens de satt i posisjon, som en følge av at verden forandret seg.

For å si det litt stygt, visste den gamle garden at dersom de fortsatte som de stevnet, ville blant annet lille Jensemann måtte finne seg noe annet å gjøre enn politikk. Derfor blir det litt overforenklet at Jens & the Jyplings har kuppet hele greia. Det var ikke mulig å fortsette politikken så lenge man satt i posisjon!

En annen ting jeg reagerer litt på, er at du snakker litt som at innvandringspolitikk er som en på/av-knapp. Det tror jeg er feil.

Det er jo et paradoks at landet som alle raddiser elsker å hate - USA - alltid har fikset innvandringspolitikken bedre enn Europa - til tross for at innvandringen til landet har vært vanvittig stor.

Kanskje skulle man spørre om Europa og Norge kunne lære ett eller annet, i stedet for å ta alt som for eller i mot innvandring.

Mitt bud på saken? Jeg tror at det er ødeleggende å komme til et for godt dekket bord, med alle rettigheter. Jeg tror kanskje vi må innse at dersom vi behandler innvandrere som oljeskadd sjøfugl, som vi renser, vasker tørker og passer på helt til de klarer seg, så er grensene for hva et lite land kan ta i mot snevrere enn dersom vi kunne si at Norge er er et land som gir deg en sjanse, men heller ikke mer.

Forskjellen mellom Europa og USA i dette spørsmålet er vel blant annet at mens USA er land of opportunities, så er Europa land of rights. Da sier jeg faktisk at Europa - pga. samfunnsorganiseringen - faktisk har mindre relativ kapasitet til å ta i mot innvandrere enn USA.

For Europas del vil det derfor være nødvendig å ta en del diskusjoner sett i lys av at man er så belemret med rettighetstankegangen. Hvor mange kan vi ta i mot? Kunne vi ta i mot flere med en annen bakenforliggende filosofi? Er målet å gi mange en sjanse, eller er det med sikkerhet å redde noen få - kanskje til og med mot deres vilje?

Skulle jeg gi et råd til venstresida i norsk politikk i denne saken, ville det være å IKKE gå i fella med å gjøre spørsmål om innvandring (her har jeg kalt hele pakka innvandring - også asyl) til et spørsmål om Ja/Nei - På/Av etc.

Da ender det med at dere blir løpt overende av folkedypet.

Eple sa...

Du skriver mye fornuftig her! Men jeg er litt nysgjerrig på hvordan du definerer arbeiderklassen i dagens Norge?

Esquil sa...

arbeiderklassen er de som gjør kroppsarbeid, de som jobber på nederste nivå i store bedrifter, de som vasker gulv, tømmer søppel, bygger hus, legger asfalt, legger konfektene på plass i konfektesken, etc.

marsdal mener det er en myte at vi ikke har klassesamfunn lenger, og jeg er langt på vei enig. kvarte folket stemmer frp, men jeg kjenner null av dem. andre akademikere jeg snakker med kjenner også typisk null av dem. arbeiderne er der ute, men vi med utdanning omgås dem ikke.