Nå har jeg havnet i tredje etasje i en bygård på Grünerløkka. Utsikten min nå ser slik ut.
Dette er Arne. Eller, jeg kaller ham Arne. Arne er tigger, og skikkelig dårlig på det. Jeg har voktet ham lenge og har ikke sett noen som har gitt noe til Arne.
Arne suger så hardt at jeg satte meg på gata selv for å tigge ræva av ham. Arne hadde rutinen, men jeg hadde gitar. Alt så lovende ut, mens jeg stemte opp de første tonene fortsatte folket å skli rett forbi Arne.
Jeg spilte det jeg var god for, men tigging var ikke så lett som jeg trodde. Plutselig ble jeg usynlig for menneskene på Jorden. Når jeg gjør en normal ting som å gå på gata er det mange som ser på meg, mens når jeg gjør noe så spesielt som å sette meg på gata med en kopp foran meg, er det ingen som verdiger meg et blikk.
Jeg tigget så hardt jeg klarte, men uten resultat, alt jeg hadde var kronene jeg selv hadde lagt i koppen. Arne prøvde ikke like hardt, det skal han ha, men det så fortsatt mye slik ut.
Duellen endte 0-0. I ettertid er jeg fornøyd med uavgjort mot en proff, selv om det var på min hjemmebane.
Arne er fra Slovakia, og han er romvesen, det vil si av The People Formerly Known As Sigøynere. I Slovakia har hans folk svært lav status, holdninger som vi ville kalt rasisme er utbredt ikke bare i folkedypet, men også blant slovakisk intelligensia, helt opp til statsministeren. Jeg forstår hvorfor han kommer hit. Selv om vi behandler ham som luft.
Etter dette har jeg begynt å se tiggerne i øynene. Selv om man ikke får noe, ligger det en verdi i det å bli sett.
16 kommentarer:
Jeg prøver stort sett å se på dem og svare når de spør. Om man ikke kan bidra med penger så kan man vel i alle fall bidra med litt anerkjennelse og respekt.
Det har du jommen rett i! Det å bli sett i øya altså.
Min unnskyldning for ikke å gi er at de enda ikke er utstyrt med kortomat... Jeg sliter litt med mangel på kontanter i lomma. Spesielt er det pinlig på skolen når man oppdager at det er loddsalg til inntekt for en eller annen lur skoletur.
Den hekken til naboen var fascinerende. Tro hvor lenge han spekulerte på om han skulle følge linjene i terrenget eller gå for totalt vannrette linjer da han klipte den? Jeg syns han skulle tenkt litt lenger.
Hva jeg skal tenke om Arne, vet jeg sant og si ikke.
Jeg tenker at det er synd at det er slik at voksne menn bruker all sin energi og alle sine evner på å tigge.
Jeg tenker at det skulle være unødvendig for alle som lever i Norge å livnære seg på den måten.
Jeg tenker at jeg er nok en av dem som går forbi.
Jeg tenker at det er mange som trenger hjelp.
Jeg tenker at det finnes ikke enkle løsninger på alt.
Hva mer jeg skal tenke klarer jeg ikke å tenke på nå.
lilja, bra. for de får nok av det motsatte. det fins folk som stopper opp og skjeller dem ut.
grøftekanten: det er nok et dilemma for dem. stadig færre 'kunder' har kroner på seg, men med kortomater ødelegger tiggerne imagen.
synline, akkurat den: "Jeg tenker at det er synd at det er slik at voksne menn bruker all sin energi og alle sine evner på å tigge. "
... tror jeg arne sliter med. for han har en gammel, skrøpelig dame som kollega/konkurrent, og hun scorer daler rett som det er. arne ser rett og slett for arbeidsfør ut.
ellers er vel hekken bare fascinerende en kort periode, men det er sant, den stussen kunne godt vært mer gjennomført etter en av taktikkene ja.
Har du flyttet?
Er det noe ny bok på gang snart eller?
jepp. nå er jeg osloværing. eller hva det heter.
snart er et definisjonsspørsmål. men jeg gir meg ikke ennå, nei.
Så rart at du plutselig bare bor 10 min. unna. :sporer av:
Ellers så gir jeg stort sett til alle "ikke organiserte" tiggere om man kan si det sånn og kjøper også =OSLO og betaler gjerne mer for den. Jeg føler at jeg har litt ansvar på en måte, Oslo kommune eller de folkevalgte føler tydligvis ikke på det samme som meg.
Ana
Jeg skulle likt å sett bilde av deg også, jeg.
Men alvorlig talt, respekt er vitig. Med andre omstendigheter, er det en selv som kunne sittet der...
Jeg tror dog at folk går forbi uten å "se", fordi man tenker kanskje det stikk motsatte- og er redd for å bli oppfatta som uhøflig.
Takk for en fin post og påminnelse.
k.
Jeg tror de fleste er litt redd for å se på tiggere, på en måte. Og jeg forstår det godt. Før fikk jeg alltid så dårlig samvittighet når jeg så tiggere, jeg ville så gjerne hjelpe, men det var ikke ofte jeg hadde anledning til det. Da var det veldig lett å bare late som tiggeren ikke var der.
Men nå vet jeg at tiggere flest trenger respekt like mye som de trenger penger.
Jeg ender alltid opp med å prøve å snakke russisk med dem, jeg.
«Ja jem krashivoje jablåka» og andre lite nyttige utsagn. Jeg er ikke noe flink i russisk, men man kan jo prøve.
Så tar jeg dem med og kjøper mat til dem. Jeg gidder ikke gi til dop, men jeg kan godt spandere lunsj.
Nydelig innlegg, btw.
Tiggere trenger dop også og det er bedre at jeg gir de penger til det enn at de raner eldre damer f.eks.
Ana
Jeg pleide å gi et pund her og et pund der. Og nå, når jeg er gammel og bitter gir jeg mindre og mindre. Det er ikke det at man ikke bryr seg, men om jeg gav et pund til hver tigger jeg gikk forbi blir det plutselig litt £15 til dagen. Og altfor fort blir man blakk.
Men kakao og te og mat er det lettere å gi. Man kjøper liksom bare en kopp ekstra.
hei ana, jasså du bor i nabolaget?
høres ut som om du er en bra person :)
k: takk :) det ligger an til en del sånne bilder nå, siden hertugen skal moteblogge denne uka.
Virr: Det er bra, det er jo i teorien det man skal gjøre. Blir de med på lunsj da?
Vet ikke om Arne er så hard på dop, men han er ganske sugen på sigaretter.
eple: ja, tror respekt er en viktig ting. og at sosialdemokratiet kanskje har litt å hente der, man er opptatt av økonomisk utjevning, men lite opptatt av "respekt-utjevning". behandlingen av de trygdede kunne vært bedre, f.eks. enkle ting som formuleringene i offentlige brev.
hei rigmor, du kan jo gå ned til et halvt pund. innbiller meg at å få halvparten dobbelt så ofte er artigere for dem. men kanskje jeg tar feil.
tror du kan dette.
Ja, du vet Esquil at med et TT-kort så blir hele Oslo min lekegrind. :ler: Men jeg lever på østkanten, ja.
Jeg er nok ikke den verste personen, men sikkert ikke den beste heller. Og det er sikkert fin og greit å gi de narkomane tiggerne mat også, men er de skikkelig skrale og full av abstinenser så beholder de sikkert ikke den lunsjen så lenge uansett. Så først dop og så mat, så får vi håpe at jeg kommer før Virvarr. :)
Også kan man også bare håpe på at de med makten snart oppdager at dette er syke mennesker som trenger god behandling og ikke bare er vonde og viljesvake mennesker som ikke greier å slutte med rus helt på egenhånd.
Jeg ble visst litt engasjert, men jeg er også fryktelig irritert på de som styrer som bare jager tiggere og narkomane fra plass til plass i byen og sutrer over at Karl Johan er ødelagt for turistene. De er jo handlingslammet, og nei det er ikke politiets ansvar heller sånn egentlig.
Jeg gleder meg til denne byen ikke lenger er styrt av de blå.
Ana
Interresant ekspriment eskil, du er jammen tøff. Tror jeg hadde fått litt vondt i magen av den utsikten (i oslo altså), særlig når man vet han ikke får inn noe kronasje. Jeg tror jeg hadde lagd middag for to jeg og gått ut til han. Klarer aldri å bli vant til de som sitter slik, stikker i magen hver gang. Penger har jeg sluttet å gi, men gi dem mat har jeg gjort ofte. Til jeg flere ganger opplevde at de spiste halve pølsa og kasta resten, tok to skjeer av yoghurten og kastan den. Hvor sultne kunne de da være? Bli litt mindre meningsfullt å gi dem mat da..
Dette med å se dem i øya. Det er ikke pga mangel på empati, men heller som noen nevner her, at jeg ikke vil se på dem med et blikk slik at de føler seg annerledes, føler seg sett ned på, fordi jeg har respekt for dem. Men ser jeg på dem så smiler jeg alltid og sier hei. Og de er alltig koselig tilbake.
Legg inn en kommentar