Jeg står i butikken. Eller, ikke inne i butikken, jeg står bak kassene, blant spilleautomatene. Et skilt ber folk om å passe på veska si, et annet nekter skolebarn å ta veska si med inn i butikken. Enda et sted hvor barn ikke er folk. Jeg har ikke veske, jeg har en stokk som jeg lener meg på mens jeg ser meg rundt. Ti tusen varer vil bli kjøpt, de danner et kor av visuelle skrik om oppmerksomhet, det er en fargeeksplosjon, for mye bråk, jeg kan ikke fokusere. Lydene er også for mange. Men ikke så mange som jeg husket.
No sleep
No sleep until I am done with finding the answer
Jeg ser på to småunger bak kassen, to venninner, en hvit og en svart, som meg glaner de inn i butikken uten å gå inn, kanskje sliter de med veskeforbudet. De kunne vært førskoleunger, men ranslene på ryggen deres røper at de er seks-sju år gamle. Jeg regner etter.
Forrige gang jeg var i en butikk, var de ikke født.
Won't stop
Won't stop before I find a cure for this cancer
Jeg har vært housebound siden forrige årtusen, bundet av husets fire vegger, i tre-fire år også av kanten på senga. Kroppen min har vært et ubevegelig kjøttfengsel. Smerten, svettetoktene, spasmene, søvnløsheten, apatien, panikkangsten, depresjonen, årene i mørke og stillhet er nå redusert til en ti sekunders film som iblant dundrer lynraskt gjennom hodet mitt.
Somehow
I just don't wanna stay and wait for a wonder
Skal du få betennelse, velg en annen kroppsdel enn hjernen. Det tar så lang tid å bli bra.
Lately I been walking, walking in circles
watching
waiting for something
Feel me touch me heal me, come take me higher
Jeg går ikke inn i selve butikken, jeg kan ikke gå så langt. Ikke ennå. Jeg går tilbake til bilen. Flat Hill ser annerledes ut enn for sju år siden. Bensinstasjonen er borte, videosjappa er borte, postkontoret er borte. Veldig borte, som om de aldri eksisterte. Butikken jeg gikk ut av, og parkeringsplassen jeg står på, var gress og skogholt sist jeg var her. Som magi.
I've been waiting
In the shadows
For my time
Jeg setter bilen i gir og ruller ut av parkeringsplassen. Jeg er en vanlig mann på vei hjem fra nærbutikken, en av tusen den dagen, ingen tar notis av meg.
I've been living
For tomorrows
All my life
Min lengsel var usynlig. Min jubel er uhørbar.
14 kommentarer:
Gratulerer og well done, som vi sier på godt norsk. :-D
Så bra.. :) Du må jo ha tatt et gedigent skritt videre. :)
Hilsen Mette
Så nydelig, Esquil. Jeg er rørt.
Jeg har merket at ting har blitt bedre, og dette er et tydelig bevis. Nå er det ikke lenge til du kommer til Oslo, tenker jeg. :)
Gi deg selv et gedigent klapp på skuldra nå.
Klem
Hey Esquil
Det hadd no vært læne å træfft dæ-
Æ e jo på Kolstad av å te å besøke Isabel Summerson og en sjelden x broren Robin-
But I need a positive signal-a very definet sign- Hvis æ får ta en tur- så tar æ me hu Lady Keyra
Ps. Full forståelse hvis det ikke passer enda:::000)))
Mvh Anja
Slutt
Er det verkeleg sant?
No må eg grine litt, tenk at du er ute att.
Åh, så bra!
Føler meg plutselig veldig frisk og rask her, håper jeg aldri blir så dårlig som du har vært..
Lykke til med alle nye seire!
Bra for deg, Esquil! Ble litt glad nå.
Dette er jo nødt til å være en ubeskrivelig deilig følelse! Blir så glad på dine vegne, selv om jeg ikke kjenner deg.
Håper det ikke kommer noen nedtur, og at bedringen fortsetter! :)
Må føles vanvittig deilig. Håper livet fortsetter å smile til deg og at du snart kan ta nye skritt.
jeg vil ikke diskutere dette temaet i kommentarfeltet, men tusen takk for hyggelige kommentarer!
Lenge siden jeg har vært her nå, men dette var hyggelig å komme tilbake til!
Glemte å kommentere:
Dette var veldig fint å lese, har savnet slike poster av deg! :)
Har du flyttet igjen. :fortvilet:
takk, monica og IC :)
flyttet igjen?
joda. men det er et par måneder siden. fant du meg først nå? hm. kanskje det er derfor lesertallene sliter.
Legg inn en kommentar