Vi tok for oss de ti beste norske filmene her, vi må nesten diskutere de internasjonale filmene også. Her er Dagbladets mening, verdens beste filmer siste 25 år:
1. Pulp Fiction
2. Blue Velvet
3. Short Cuts
4. Chungking Express
5. Hvor er min venns hus
6. Stranger Than Paradise
7. Blade Runner
8. Ondt blod i Amerika
9. Breaking the Waves
10. Nattsvermeren
Jeg kan respektere den først- og sistnevnte. Listen stinker ikke, men jeg syns også her jeg aner en finere odør av pretensiøsitet. Det fins folkelig kultur, og det fins kritikerrost kultur. Det er fort gjort å holde kjeft om det hvis man liker det folkelige, man risikerer å bli sett på som mindre intelligent. Men er det sånn? Jeg kjenner flere av den typen som gjorde det så godt på videregående og universitetet at de havnet i avisa på grunn av det. Det merkelige er at disse ekstremt intelligente menneskene også foretrekker vanlige folks underholdning. Konklusjon, det finkulturelle er ikke for de intelligente, det er for wannabees.
Her er min liste:
1. Before Sunset
Vakker film som egentlig bare består av en lang dialog om kjærlighet. Dialogen er velskrevet og føles ekte, kanskje fordi skuespillerne selv har bidratt til å lage den. Ethan Hawke som spiller fungerer også som forfatter.
2. The Usual Suspects
Spennende film hvor løsningen på plottet hele tiden lå rett foran øynene dine uten at du så den. Kevin Spaceys gjennombrudd.
3. When Harry Met Sally
OK, så likte jeg sikkert denne fordi jeg forelsket meg i Meg Ryan. Men temaet er også her forhold, og den har mye av de samme kvalitetene som Before Sunset.
4. Leon
Flott film hvor leiemorderen Leon tar seg av en foreldreløs jente, noe som skaper en fin kontrast mellom hardhet og mykhet. Gary Oldman helt genial.
5. Love Actually
Viser igjen at engelskmennene kan dette med å få romantisk komedie til faktisk å bli komisk.
6. Frihetens regn
Genial film om en uskyldig dømt manns liv i fengsel. Jeg liker fengsel- og boksefilmer.
7. Schindlers Liste
Sterk historie om Schindler som må være slem utenpå og er snill inni.
8. Borat
Ja, det er primitivt, men hva skal jeg gjøre da, skal jeg late som om jeg ikke lo meg nesten ihjel?
9. Finding Nemo
Gjorde at tegnefilm plutselig ble morsomt igjen.
10. Chris Rock: Never Scared
Det var så utrolig vanskelig å begrense seg til bare 10, og velge bort noe av Ringenes Herre og Star Wars og Rocky og Jason Bourne og Collateral og Mystic River og Ondskan og Great Expectations og Amelie fra Montmartre, så jeg ble sær og valgte dette geniale stand-up-showet med skuespilleren Chris Rock. Nyskapende humor, mest om rase-temaet. Du skal ikke undervurdere den kulturelle verdien av en god latter.
Forøvrig er IMDB's rangering bedre enn de fleste.
34 kommentarer:
På Dagbladets liste har jeg sett alle unntatt 4, 5 og 6. Jeg likte forsåvidt alle disse, med litt forbehold for "Pulp Fiction". Og ikke fordi jeg syntes den var "folkelig", tvert om.
På di liste har jeg sett 2, 3, 4, 6 og 7. Av disse likte jeg 2 og 6 veldig godt, og 7 ganske godt. Nr. 4 var vel forsåvidt grei nok, den også, men den gjorde lite inntrykk, så jeg husker ikke stort.
Men igjen synes jeg at din beskrivelse av "kritikerrost kultur" er litt underlig. Flere av filmene på Dagbladets liste er da store, populære filmer. Mener du at slike lister bare bør bestå av "folkelig" kultur? Eller at kunst og kultur skal være ensbetydende med underholdning, og at man er "pretensiøs" hvis man mener noe annet?
Jeg tror ikke man blir sett på som mindre intelligent hvis man sier at man liker det folkelige. Jeg håper ihvertfall ikke det, da jeg er en av dem. Derimot kan man nok få slike reaksjoner hvis man hevder at det bare er tøv å like noe annet.
min kritikk av kritikerrost kultur gjelder ikke spesielt denne listen, men favner videre. jeg syns slett ikke dette er det mest pretensiøse dagbladet har kommet opp med i slike kåringer.
Men i forhold til at vi faktisk snakker verdens ti beste filmer siste 25 år er dette en smal og sær liste. Sju av Dagbladfilmene når ikke inn på IMDB's meget demokratiske liste over 250 beste filmer.
jeg tror det fins mennesker som 'pynter' smaken sin. om det nå skyldes direkte frykt for å bli sett på som mindre intelligent, eller indirekte, via behov for å tilhøre et fellesskap med en definert smak for derigjennom å pynte seg med tilsynelatende smarte venner.
Du er jo ein skikkeleg kosegut, du.
Romantiske komediar og kos heile vegen.
Eg ser eg har ein litt annan smak, sjølv om mange av filmane dine er fine.
Eg ville uansett hatt med Matrix på ei slik liste, den blåste hovudet av dei fleste dengongen og markerte eit skilje i filmhistoria, etter den forventa publikum alt ALT kunne skje og at teknikken ville kunne gjere ALT mogleg.
Og Gladiator.
(Eg såg Matrix og Gladiator same dag på kino, eg. Då eg velta ut frå kinoen den dagen skjønte eg at det fans einslags hjerneorgasme.
Herregud for ein dag.)
Og Ringenes Herre, Atter ein konge.
det er tre veldig bra filmer ja. og hjerneorgasme er et veldig bra ord.
det er ikke direkte kosen, mer tematikken rundt etablering av forhold som trekker meg.
...men avil, for meg tror jeg 'alt er mulig'-skillet kom med forrest gump, når han snakket med døde presidenter og john lennon.
"Men i forhold til at vi faktisk snakker verdens ti beste filmer siste 25 år er dette en smal og sær liste."
Javel? Jeg synes det motsatte. Bare det at 9 av 15 filmer er amerikanske får ihvertfall meg til å tenke at populærkulturen er overrepresentert.
Godt og dårlig er uansett subjektivt, men det må jo ligge en eller annen vurdering bak. Hvis "godt" bare skal bety det samme som "populært" trenger man jo ikke mene noe som helst. Det ville vært påfallende, synes jeg, om det var mye overlapp mellom det en jury kommer fram til, og en ren publikumsliste, som IMDBs.
"Jeg tror det fins mennesker som 'pynter' smaken sin."
Ja, det tror jeg også. Og da passer det å snakke om "pretensiøst". Hvorvidt dette gjelder Dagbladets jury har jeg ingen formening om.
Men det er nå engang sånn at noen kvaliteter er mer umiddelbare og overflatiske, mens andre krever mer erfaring for å settes pris på. Og en del mennesker, som er spesielt interesserte, er altså ute etter andre kvaliteter enn "folk flest", og er opptatt av at kultur (ihvertfall noen ganger) bør være mer enn bare underholdning. Helt oppriktig. At slike mennesker havner i slike juryer er veldig rimelig. Hvis ikke kunne vi jo bare klart oss med avstemninger blant publikum.
Du mener populærkulturen er overrepresentert, mens jeg synes det ligger i sakens natur at en liste over verdens beste filmer skal preges av populærkulturen. Det er kanskje kjernen i vår uenighet :)
Det siste avsnittet ditt er jeg enig i (godt formulert!), jeg tror nok også at listen kan være oppriktig ment fra jurymedlemmene. men den bommer på det folk vil ha, og sånn sett mener jeg IMDB's liste soper gulvet med Dagbladets.
Som journalist lærte jeg at man skal skrive så gammeltante på Orkanger kan forstå teksten, og sett i lys av denne folkeligheten ser jeg det nærmest som en yrkesskade hos filmkritikere at de blir 'spesielt interesserte' og opptatt av andre kriteria enn vanlige folk. OK i et bransjeblad for filmbransjen, men malplassert i en tabloidavis.
"Du mener populærkulturen er overrepresentert, mens jeg synes det ligger i sakens natur at en liste over verdens beste filmer skal preges av populærkulturen. Det er kanskje kjernen i vår uenighet :)"
Det kan du trygt si. Etter min mening skal en kvalitetsvurdering se helt bort fra hva som er populært. Dvs, verken følge det eller bevisst unngå det.
"OK i et bransjeblad for filmbransjen, men malplassert i en tabloidavis."
Aha. Jo, da skjønner jeg litt mer av hva du mener. Skjønt, Dagbladet er en såpass motsetningsfull avis at hva som helst egentlig passer inn der. Husk at vi intellektuelle også leser avisen. Kunnskapsløse og ukritiske intellektuelle, riktignok, men likevel. :)
Men uansett: skal man først ha en jury (og det trenger man jo slett ikke) må vel poenget være at den bidrar med noe annet enn at leserne stemmer selv.
Til slutt et sitat av Kurt Weill:
"Man skal ikke gi folk det de vil ha. Det har de fra før."
Jeg synes du er veldig streng her nå altså. Jeg så Breaking the Waves for ca. ti år siden, og den filmen gjorde så sterkt inntrykk på meg at jeg kan gjennkalle noen av inntrykkene ennå. Det strenge ligger i at jeg nå er å anse som en uintelligent wannabee.
Og du er en bæsj!
:-)
Man skal ikke gi folk det de vil ha, de fortjener bedre enn det.
OK, nå fikk du meg ihvertfall til å slenge opp min gamle disclaimer om spissformuleringer. men det er lov å argumentere imot :)
Jeg respekterer egentlig andres smak, både den finkulturelle og den blodharry, men i en diskusjon om smak fins det ingen fasit, og den kan fort bli tam hvis vi bare tar vinklingen "dette liker jeg hva liker du". Så da velger jeg å smelle litt med dørene, beklager bråket.
Samtidig mener jeg jo at omfavnelsen av finkultur går for langt blant de som bestemmer i Norge, og fører til at bl.a. bokbransjen i for stor grad prioriterer smale bøker foran populærkultur. Filmbransjen har gjort det, men kommer seg. Men dette har bidratt til at Norge er i bakleksa på populær storytelling.
abre: det er likevel bruk for en jury, man kan ikke bare lese av salgstall for å plukke de beste filmene, ordinære the breakup f.eks. solgte billettbodene skeive på to sekunder med naken jennifer aniston.
Var første del av den kommentaren et svar til meg? Eller overdriver jeg min egen betydning her nå?
ja. nei.
Hehe, du svarer som en mann. (Nå var jeg håpløst fordomsfull;-)
Jeg liker spissfomuleringer, jeg bruker de selv ganske ofte. Jeg hørte ikke slamringen. Jeg har i grunn ingen innsigelser, for jeg tok ikke din spissformulering bokstavlig, men jeg tok budskapet, derav mitt noe infantile motargument i et forsøk på å være avvæpnende humoristisk.
Tenk at vi skal begynne metapraten allerede på vår første date. Dette kan ta luven av romantikken ;-)
Nemo og Love Actually? Topp, du overrasker stadig. Ble forøvrig inspirert til å legge ut en egen post, som tar for seg en av de morsomste filmene jeg vet om. Og da snakker vi ikke Borat (som jeg digger noe meningsløst) men en mindre tilsiktet variant.
hvahunsa: er dette en date? oida. og jeg som ikke har barbert meg :)
zava, søtt med arnold og den spilledåsegreia der. men jeg mangler kanskje glede-seg-over-kalkuner-genet. selv om jeg er ironigenerasjon.
Prøv med rødvin, da kan det løsne også for deg :) Har det litt sånn med flere actionfilmer forøvrig, det blir ofte morsomt når enkelte skuespillere prøver for hardt. Sikkert å banne i kirka, men jeg har faktisk ledd av Tom Cruise i Mission Impossible også. Ikke mange som så dissonansen der før, men etter den senere tids sofa-dansing har vel flere fått øynene opp for at han ikke akkurat er en tøffing.
Jeg liker ubarberte menn, men jeg skal ikke krype opp i fanget ditt riktig ennå altså, i tilfellet du ble engstelig :-)
Når man skal vurdere om en film er god eller ikke, finnes det etter mitt skjønn flere skalaer å måle det på:
1 - Hvor underholdende er filmen? (Kan dreie seg om romantikk, komedie, spenning eller noe annet. Alt er underholdning. Hvor dyktig laget er filmen?)
2 - Hvor nyskapende er filmen?
(Tilfører filmen noe nytt til verden, eller er det bare en gjentakelse av en gammel suksessoppskrift?)
3 - Hva gjør filmen med deg?
(Har filmen et budskap som synker inn? Ser du verden på en ny måte etter å ha sett filmen? Fikk du en aha-opplevelse? Lærte du noe?)
Når folk flest velger film, er prioriteringen av disse punktene gjerne 1,2,3. Dvs. at de er mest opptatt av hvor god underholdning de får, og hvor flike filmskaperne har vært. Populærkultur pleier å gjenspeile dette.
Det å se på filmer som kun er underholdning er selvsagt god avkobling når man trenger det. Men om man bare ser på slike filmer blir det i lengden litt tomt. Det blir som å leve på potetgull og pizza. Godt, men ikke sunt. Og et samfunn hvor slike filmer dominerer mer og mer er ikke nødvendigvis et bedre samfunn. Kanskje tvert om.
Det er nok på sin plass at filmanmeldere kjenner sitt ansvar her, og velger filmer som kan utvide horisonten og dermed bringe verden et steg videre. Og det virker på meg som om en del filmanmeldere gjerne har motsatt prioritering av disse punktene. Dvs. 3,2,1. Det kan også føre til at en del smale filmer trekkes frem i lyset til tross for at få liker å se dem.
Uansett er de beste filmene de som scorer best på alle tre punkter.
Og når det er sagt: Selvsagt er det også litt slik som du sier, at en filmanmeldere er pretensiøse. De er jo fagfolk, og trenger vel å trekke frem noen smale filmer iblant for å bevise for seg selv og verden at de er nettopp det. Fagfolk. Som vet ting om film som mannen i gata ikke vet :)
du skriver alltid noe fornuftig, truls. jeg er glad for at du kommenterer her.
bra inndeling. tror 1,3,(avstand),2 er min prioriteringsrekke. De som klarer 1 og 3 er de jeg respekterer, og det går, men ikke ofte i norge.
Hvordan er det mulig å overse Breakfast Club?
Det er det jeg vil vite.
det er den om skoleungene som må sitte igjen? jo takk du, det går helt fint, takk for omtanken :)
(for all del, bra film det også)
Jammen den er jo en kanon borti unaiten der. Skal vi liksom ha egen smak her på knatten også nå da?
Hva blir det neste liksom, sjølråderett?
Smak er politikk, det veit du like godt som meg.
Det skjer så lite i den andre posten din så jeg fortsetter litt her jeg, for å holde deg i tomgang liksom.
Dette er helt seriøst ment, og er ikke et forsøk på å starte en politisk smaksdebatt: hvorfor står ikke True Romance på lista di? Har du sett Brad Pitt i en bedre rolle noen gang kanskje? Og vold i sakte film ER vakkert, I say you.
Frøken Arquette. Need I say more?
vold i sakte film er vakkert... ikke helt a4-holdning for en dame, du er ikke vampus? :)
yes, forbindes bare med courtney cox arquette, og hun var da fru arquette...
Å himmel, nå ble jeg nesten fristet til å ta det tilbake.
Men har du sett den?
Den filmen har søren meg alt: hot kjærleik, action, snedig manus, sløye karakterer, eksellent skuespilleri, musikk, kameraføring, OG happy ending.
Den må i alle fall bli en 11?
Ja?
Jaaaaaa........:-)
jeg har sett true romance, jeg husker vagt noen scener fra et motell og en bag med penger. husker den var litt spesiell til actionfilm å være, men jeg tror ikke jeg hadde utviklet sans for originale grep den gangen.
Da går vi for Get Shorty, gjør vi ikke?
Er du lei av maset mitt nå?
Jeg skal skli ned mellom laknene snart, det blir en fredelig natt i det minste :-)
get shorty er like vagt minne som true romance... men jeg tror den var bra :)
blir aldri lei.
Eg har skrive ein post delvis inspirert av denne posten din, men sidan bloggen min vert sint om eg prøver å koda eller skriva i det heile teke(!) inni postar med videoar etter at eg har skrive dei på youtube får eg ikkje trackbacka deg. Men no er du i alle fall advart :)
Og BTW: At vold i sakte film er vakkert er vel relativt A4 at damer meinar no? Eg meinar; Kill Bill, True Romance.... det er jo stort sett damer som kjøper sånne filmar? Eller har eg misforstått ALT no?
OK da. Jeg kan vanskelig vinne en debatt om hva damer mener om vold, ikke mot dere to.
jeg husker sist du var her, da mente du at jeg var sjalu på kent fordi du linket til ham og ikke meg. det var lenge siden, men nå har kent fått seg dame, og vips kommer du tilbake hit. det er en tendens jeg kan like. håper kent gifter seg.
Haha.
Poeng. Her om dagen dreiv eg og spamma kommentarfeltet til Avil og. Men det er VELDIG mykje mindre spanande i bloggen til Kent når han har dame, og ein eller annan stad må eg jo skriva pjattet mitt. Det, og så er eg bitter for at han ikkje fortel meg kven det er, eg har jo til og med møtt han irl FLEIRE gonger. *sukk*
Hva med "Saving private Ryan" - en vanvittig flott film spør du meg.
den er bra ja, fredrik
de nekter å si noe til meg også, guri. skjønner ikke hvorfor det skal være en statshemmelighet. hvis han da ikke har blitt sammen med biskop kvarme.
Legg inn en kommentar