25. august 2007

Røldag: Berømte Første Ord (r)

Det er ikke hver dag det er røldag, så prosjektet fortsetter på søndag. Denne vant en novellekonkurranse hos C a p p e l e n forlag i fjor:

Berømte første ord

Det var dagen før Gauder skulle bli født. Hans sjel skulle igjen puttes inn i et menneske der nede på planeten, og han var i perlehumør. Endelig så alt ut til å klaffe. Han skled innom depotet for den siste utrustningen. Som alltid var det Callisto som stod bak disken.

- Jøss, Callisto, arme sjel, er du her ennå? Du må ha stått her i en evighet, sa Gauder.
- En komma to evigheter for å være nøyaktig. De ga meg dette gulluret da jeg passerte en evighet. Callisto lente seg tungt mot en støvete reol og sukket.
- Det er jo mer stabilt enn de jobbene vi får der nede. Jeg har prøvd rotter, gribber, en masse bakterier, krill, frosk, you name it. Men så har jeg da hatt et hundeliv også.
- Et hundeliv? Ikke verst.
- Nei, det var bra. Men nå har jeg virkelig noe på gang. Menneske! Her har du ordreseddelen.
- Woo!
- Jeg har virkelig jobbet med dette. Når jeg først får en av toppjobbene, vil jeg ha det helmaks. Så jeg investerer det jeg har spart opp av karma på dette livet. Jeg må vel gjennom femhundre liv som gjødselbille etterpå. Men skal det være, så skal det være.
- Du skal til Norge, står det. Er det så bra, da? Det er kaldt der. Skal jeg slenge på deg litt ekstra fedme så du ikke fryser?
- Nei, takk for omtanken, men det går bra. Jeg skal bo der den korte stunda de har olje. Penger, Callisto! Det varmer, vettu. Jeg ville dessuten dit.
- Hvorfor? Callisto spurte mest av høflighet mens han svevde rundt for å hente de riktige egenskapene. Gauders blikk smalnet en aning.
- På grunn av alle de livene som krill. All frykten, maktesløsheten, den paniske flyktingen frem og tilbake i kaldt saltvann. Callisto, det var så urettferdig, du aner ikke. Men jeg sverget en ed. Jeg har jobbet målbevisst i uminnelige tider. Og nå, om ikke så lenge, sitter jeg der nede og eter hvalkjøtt! Gauders stemme skjulte skadefryden dårlig.
- Ja, du er heldig, sa Callisto lett ironisk idet han gled inn over disken igjen med mange egenskaper som Gauder ikke hadde sett før.
- Skal vi se. Her har du intelligens, dette er kjønnsdriften din og denne ruglete saken er humor, sa Callisto. Gauder gransket humoren sin med en misfornøyd mine. Den var grov og skitten.
- Har du ikke en som er mer ... raffinert? spurte han.
- Dessverre. Jeg eier praktisk talt ikke humor for tiden. Du får klare deg med denne. Bortover disken her ligger alt du skal ha, i samme rekkefølge som på ordreseddelen. Du får se om ting stemmer, sa Callisto. Gauder tok på seg sitt bredeste smil.
- Er dette virkelig mitt bredeste smil? spurte han, litt skuffet.
- Ja. Men si meg, har du fått evnen til å glede deg over små ting?
- Nei, jeg tror ikke det ...
- Jeg hadde en mistanke om det. Callisto noterte i blokka si.
- Og så har jeg så forferdelig dårlig samvittighet, klagde Gauder.
- Mhm. Var det noe mer da? spurte Callisto og så opp av notatblokka.
- Nei, sa Gauder. Callisto suste inn mellom samvittighetsreolene og ble borte en stund.

Gauder plukket på seg alt som lå på disken. Han kjente at det kriblet. I morgen skulle han starte et nytt og bedre liv. Som han gledet seg! Han skulle snakke, kjøre biler, slå i hjel fluer. Dette kom til å bli helt topp. Han var i godlune igjen da Callisto kom tilbake med en gullende ren samvittighet og en forbausende god evne til å glede seg over små ting.
- Liker du deg? spurte Callisto.
- Ja, tusen takk, jeg liker meg veldig godt! sa Gauder.
- Du kunne vært mer sympatisk, om jeg skal være helt ærlig.
- Ja, men det er da ikke mitt problem, er det vel? Jeg tenkte jeg kunne spare inn litt der. Jeg har jo plenty med sjarm. Dette blir så bra! Gauder lo en kneggende latter mens han dreide rundt et par ganger.
- Send meg ut! Trykk på knappen, Callisto! Jeg skal ut på livet! sa Gauder.
Callisto stoppet ham med et kremt.
- Har du tenkt over hvilken plage du skal ha? spurte han.
- Plage? Nei takk! Denne gangen tenkte jeg å ha det perfekt.
- Beklager, men det går nok ikke. Forskrift 32525, rettferdighetslovens paragraf B. Du skal øverst i næringskjeden nå, og da må du ha minst en plage. Callisto så avventende på Gauder mens geipen sank ned på den stakkars sjelen.
- Nei! Det kan du ikke mene? sa han.
- Jo. Her er det ingen kjære Gud. Men jeg kan la deg velge plage selv. Mot en liten godtgjørelse naturligvis. Litt karma, sånn under bordet. Jeg vil ikke stå på depotet i enda flere evigheter, sa Callisto lavt.
- Hrm. Enda flere liv som gjødselbille. Men, greit nok, du har en deal. Hva kan du by på? spurte Gauder. Callisto lente seg under disken, hentet frem lagerlistene og begynte å bla.
- Vel. Vi har noen farsotter igjen enda, tror jeg. Hmm. Vi er tomme for pest, kolera, tyfus, la meg se ... her er en som gutta på labben mekket ganske nylig. AIDS. Ganske populær.
- Nei, jeg vil ikke ha noen farsott. Jeg har vært bakterie, jeg vet hva vi driver med. Det blir som når kokken på restauranten ikke vil spise maten de serverer fordi han vet hvordan de lager den. Nei takk. Ikke farsott.
- Ja vel. Da har vi nøttekassa. Boksen med mentale problemer. Du kan få paranoia, schizofreni, angst, depresjoner, vannskrekk, fotballgalskap, arachnofo...
- Stopp. Fotballgalskap? Regnes det som en plage? Det høres bra ut, den tar jeg! Gauder lyste opp.
- OK, men det er klare regler for hvilket lag du skal holde med. Du skal til Trøndelag i Norge og da må det bli, la meg se, Sportsklubben Brann.
- Nei, vis nåde! Alt annet enn Brann!
- Tenkte meg det. Men her er noe som passer for en sjel som deg. Alvorlig sykdom i familien. På den måten har du ikke plagen selv, men du må pleie en person som har den.
- Kanskje det. La meg tenke litt på den. Har du noe annet? En plage som liksom ikke er så ... ehm ... plagsom? Gauder trommet med fingrene mot disken. Dette gikk ikke helt som han hadde tenkt.
- Tja. Vi har avdelingen for skade. Den er populær. Hofteskade, kneskade, tennisalbue, den type ting.
- Det høres bedre ut. Jeg tar gjerne skade, sa Gauder lettet. Såpass kunne han tåle.
- Greit. La meg notere. Hjerne ... skade. Da skulle alt være klart. Ha et fint liv!
Callisto trykket på startknappen. Gauder ble slynget mot jorda med et fårete smil om munnen.

10 kommentarer:

tonita sa...

Fortjente pris.
Men åh, - stakkar Gauder.

Frøken Skavlan sa...

Esquil både på nett og i VG i dag er jo ikke verst!

Frøken Skavlan sa...

(...det var bare en tilfeldighet at jeg leste sportsbilaget, altså)

Esquil sa...

tonita, takk :)

fr. skavlan, du trenger ikke skamme deg over sportsidiotien din her da vettu :) artig at du oppdaget avisgreia.

Frøken Skavlan sa...

Det er vel heller at jeg ikke vil bli beskyldt for å være sportsidiot;)

L sa...

Morsom liten sak, verdig vinnar :)

Alice sa...

Kjempebra!

Men jeg er enig i at jeg synes fryktelig synd på Gauder... Hjelpe meg.

Esquil sa...

tusen takk, alice og L :)

ok, frk. skavlan, beklager terminologien :)

Virrvarr sa...

Uff, jeg er altfor visuell. Jeg får lyst til å illustrere/tegneseriefisere dette her, jeg. Jeg ser så tydelig for meg hvordan karma-disken ser ut....

emelie sa...

Morsomt, ja :)