I den forbindelse måtte jeg legge inn meningsløse mengder fotballresultater i databasen. Jeg oppdaget da at i den italienske ligaen var det påfallende uvanlig med storseiere. Selv om ligaen er mer ujevn enn den norske, var det uvanlig at de grisebanket motstanderen med f.eks. 6-0.
Uten at jeg forsket nøye på det var mitt inntrykk at det samme gjaldt i andre europeiske ligaer, men i mindre grad i f.eks. England enn i Italia og Spania. En følelse var at kulturen for grisebanking er sterkere i nord enn i sør.
Hovedfaget mitt var fra nittitallet, jeg ser ikke noe klart mønster når jeg nå sjekker fjorårets serier. Den norske ligaen har blitt veldig jevn, noe som naturlig reduserer ujevne kamper, som Rosenborgs 9-0 og 10-0 over Brann fra 90-åra.
Man skulle tro at jo bedre lagene er, jo oftere vinner de med store sifre. Slik er det ikke. Norges landslag har aldri vært i nærheten av best i Europa, men vår 10-0-seier over San Marino var Europas største seier i VM-kvalet det året. Rosenborg har aldri vært best i Champions League, men 6-1-seieren over Helsingborg var da den kom, den største seiersmarginen i CL's historie (delt ledelse).
Med dette verktøyet kan du studere ulike lags europaresultater. Den første siden som kommer opp viser de 38 siste kampene. På den perioden har Rosenborg BK samme antall seire med mer enn fire mål som Real Madrid, Juventus, Manchester United, Arsenal og Milan har til sammen. Fjorårsmester Milan har ikke en storseier siden de slo København 6-0 i 1994. Siden 1994 har AC Milan spilt 137 Champions League-kamper, nådd flere finaler og vunnet hele greia, uten å vunnet noen kamper med mer enn fire mål.
Det jeg prøver å si er at storlag ikke har kultur for å behandle motstandere slik Rosenborg behandlet Astana denne uken:
Skyldes det at kampmoralen er høyere her i nord, slik at laget står på selv når kampen er vunnet? Eller er Milan og Real Madrids forsiktige seierstall et utslag av medfølelse med det andre laget? Er det på kontinentet regnet som uhøflig å svinebanke en motstander?
Sånt lurer jeg på.
7 kommentarer:
Den vanlige oppfatningen er vel at storlag er mer kyniske, eller profesjonelle om du vil.
Når de har fått en ledelse har de poengene de er ute etter. Derfra er det bare om å gjøre å sikre seieren og spare mest mulig krefter til neste kamp.
Norske klubber, derimot, brenner seg ut ved å jage etter en storseier mot et toppserielag, og risikerer å ryke ut av cupen i kampen mot Flatås IL tre dager senere.
Ikke noe galt med Flatås IL, altså... men sist jeg sjekket lå toppserien et par år frem i tid.
jeg tror cupen ligger et par år frem i til for Flatås IL :)
Sant nok, men denne profesjonaliteten bygger jo også på en tradisjon. Det er noe mer kultivert over det å la være å ydmyke motstanderen. Det smaker litt mer av ridderideal og litt mindre av barbari. Jeg så at rosenborgs største e-cup-tap kom mot et skotsk lag, og skottene er vel også mer kjent for innsats enn fingerspitzgefühl.
.. og så over til noko heilt anna: Takk for ein lenk i den uendelege lenklista di (:
bare hyggelig janne :) den er kanskje lang, men etterhvert som jeg har blitt stadig sløvere er det nok blitt vanskeligere å komme med. Oppdaterer sjelden og glemmer mange.
Dess sløvare du er, dess større privilegium er det faktisk å verte tatt inn i varmen (:
Det jeg kjenner, er at jeg lurer fælt på hva du holder på med nå, etter dette hovedfaget. Også jeg som synes det har vært vanskelig å forklare folk hva jeg "blir" hvis jeg leser teatervitenskap (nei, ikke skuespiller... hæ??? er det noe annet å gjøre på teateret???)
bm
jeg holder på med bokskriving. og å bli friskere. tror ikke jeg vil jobbe som tallnerd hvis jeg kan tjene penger på å skrive.
Legg inn en kommentar