Mennesket er gjester i dyrenes rike, og må lære oss å sameksistere med alle arter som eksisterer. Ulv hører naturlig hjemme i norsk natur. Punktum!
Jeg har bodd i byen hele livet, kjenner ikke en sau, og skulle sikkert vært på ulvens parti. Men jeg har noen innvendinger.
Mennesket er også en del av naturen, hvor dyr og planter er innordnet i næringspyramider, og det fungerer dårlig med to arter på toppen i samme habitat. Predatorene vil kjempe som de alltid har gjort, rovdyr vs. mennesket er en titusener av år lang krig som har sine fronter, og en av frontlinjene går gjennom Norge.
Striden foregår her fordi Norge ligger i den bebodde utkanten av taigaen, verdens største barskogbelte som strekker seg gjennom hele Russland og ut til Stillehavet. I denne skogen bor hundretusenvis av ulv og bjørn. I Russland driver man sesongjakt på artene som vi driver jakt på elg. Ulv og bjørn er ikke truede dyrearter
Spørsmålet om man skal ha ulv og bjørn i Norge er for meg et forvaltningsmessig uinteressant dyrehagespørsmål. Dyrene fins, vi ser dem ikke, hvorfor bry seg om hvilken side av grensen de er på? Å snakke om at "ulven kan bli utryddet i Norge" er meningsløst. Hvis den siste 'norske' ulven løper siksak langs grensen kan ulven bli utryddet tjue ganger hver dag. Det er som om jeg skulle si at menneskeheten er utryddet i huset mitt hver gang jeg går hjemmefra.
Mer fra Bekkelunds artikkel:
For en tid tilbake hørte jeg også en engstelig mamma uttale seg på fjernsynet, etter at det hadde lusket ulv rundt huset. Den lille familien hadde flyttet fra storbyen til Hedmarken, uten å ofre en tanke på at det streifer mer enn feite katter rundt husene der de flytter.
Behovet for trygghet er langt nede i Maslows behovshierarki, noe som indikerer at man ikke har høy livskvalitet hvis man er redd. Vi kan ikke kreve av bosetterne i utkantkommuner at de skal leve i frykt, selv om frykten kan virke irrasjonell. Er du for ulv i Norge må du også være for ulv i ditt nærterreng.
Jeg er ikke anti ulv og bjørn, men jeg mener at vårt første ansvar er menneskene som berøres. Er det greit for dem, er det greit for meg. Valget om man skal ha rovdyr bør derfor tas på lokalt plan og ikke i Oslo.
14 kommentarer:
Har jo en forkjærlighet for sauer, men er ikke bare derfor jeg er enig. Som du sier så er vi jo en del av naturen, og dyr dreper eller angriper andre dyr både for mat og når de føler seg truet. Det er et naturlig instinkt å ta vare på seg selv og sine.
nettopp. å stoppe jakt som skjer for pelser, unødig mat eller underholdning er mer naturlig enn å stoppe jakt som skjer av frykt.
Ah! Gleder meg til den årlige sauejakten. Jaktform for oss som er late.
Sauer er ålreite dyr. Derfor bør vi passe på dem, passe godt på dem.
Pussig, senest for en time siden hadde jeg tanker om å skrive en oppfølger til den første posten.
Det er ikke slik at jeg er for ulv og mot sau, men det er et par poeng jeg føler aldri kommer godt nok frem i denne debatten.
Man overser fullstendig det ansvaret sauebønder løper i fra. Bøndene setter ut sau i rovdyrland og ved vareopptellingen på høsten, ser de at det plutselig mangler mange dyr, som om det er en gedigen overraskelse. Bøndene er lovpålagt å passe på dyra sine, men gjør det ikke i tilstrekkelig grad. Det har vi plenty av beviser på.
Nedover i Europa klarer bøndene å passe på dyra sine. Jeg kan ikke se at det skulle være noe vanskeligere her hjemme.
Som samboer med en dyrlege får man se og høre de mest bisarre historier. Andelen sau som dør av andre årsaker enn rovdyr er nemlig langt større enn den rovdyrene står for. Jeg tør nevne gjerder, landbruksmaskineri, tog, biler og ikke minst vanskjødsel.
Er nok på tide med en oppfølger, ja.
Irrasjonell frykt bekjempes med informasjon.
Det kan selvsagt oppstå interessekonflikter mellom mennesker og andre arter, og noen ganger kan det være riktig å felle enkeltindivider. (Dyr, altså). Men jeg synes terskelen bør være høy, og at dette først og fremst bør være aktuelt når dyrene utgjør et problem på "vår banehalvdel", dvs. innenfor sivilisasjonens grenser.
Utmarka, derimot, er ikke "vår". Der er vi bare en art blant flere, og vi må innrette oss etter hvordan naturen er. Dvs, vi kan jakte og fiske innenfor tålegrensene, og vi må foreta reguleringer for å kompensere for andre inngrep, men vi har ingen rett til å modifisere selve økosystemet (f.eks. ved å varig endre bestanden av en art), bare fordi dette passer våre interesser.
Når vi driver med dyrehold, og velger å sende disse dyrene ut i utmarka, må vi dermed akseptere den risikoen dette innebærer. Det kan være myrer og stup, eller det kan være ulv og bjørn.
Jeg er enig i at ulv og bjørn ikke er truede dyrearter, men hvis alle bare skal stole på at det er nok av dem i andre land, tror jeg det kan bli tynt til slutt. Alle land må ta sitt ansvar, og jeg tror dette ansvaret må tas nasjonalt. Overlates det til lokale myndigheter er jeg redd for at det blir særinteresser og irrasjonell frykt som bestemmer alt.
I andre deler av verden er faktisk villmarka farlig for mennesker. Norge er så og si en trygg hage, og vi har vel blitt litt godt vant.
Jeg skal forresten på fisketur i morra, i et område der det har vært sett bjørn flere ganger siden i vår. Så hvis dere ikke hører mer fra meg, vet dere hva årsaken kan være.
Me forventar at fattigfolk som faktisk lever temmeleg tett på naturen skal bevare sine rovdyr. Me er jo heilt ville i nikkersen når det gjeld tigeren.
Då meiner eg: Me får fikse å ha ulv her, elles får me halde kjeft om heile tigeren.
takk for en god latter, radiohode
tonita, var det kamuflert bondekritikk?
Du leder debatten 9-5, martin. Sterkt på bortebane. ser frem til oppfølgeren :)
abre: kan virke som om du skrev den kommentaren for at bjørnen skal la deg i fred i morgen. lykke til :)
enig i at frontlinjen går ved sivilisasjonens grenser. men definerer kanskje sauebondegårders utmark som sivilisasjon.
godt poeng avil, selv om det sikkert ikke er de samme som maser om tigeren som ikke fikser ulv her.
lurer forresten på om det er en sammenheng mellom kommunismens fall og at vi igjen har fått ulv og bjørn i skandinavia. det var vel et gjerde mellom finland og sovjet i kommunistdagene som neppe blir vedlikeholdt nå.
Jeg er litt usikker på hvor jeg står, men du får jo fram et poeng når du skriver:
"Det er som om jeg skulle si at menneskeheten er utryddet i huset mitt hver gang jeg går hjemmefra."
Men det er vel ikke mange ulvene i Norge, selv om man regner med de som springer sikk-sakk langs grensa? Er det nødvendig å plaffe dem ned, for de kan umulig ta så mange sauer? Eller?
Ja, Esquil, det var kritisk ment, og ikke egentlig ment å være kamuflert. - Jeg synes som Martin B at har man husdyr så må man passe på dem.
Er jo klar over at det byr på problemer i dagens Norge, med bruk av store områder som beite, norsk lønnsnivå og anna.
fair deal, vi får være engie om å være uenige :)
ole petter: er det du som driver Bloggby.com? jeg er imponert over at verktøyet holder oversikt over når det kommer nye kommentarer her. lovende nettsted :)
Mye enig med Martin her.
Hvorfor er det meningsløst å snakke om at ulven kan bli utryddet i Norge? Når den SISTE ulven krysser svenskegrensen tjue ganger til dagen er ulven så og si utryddet i Norge dersom den ikke finner seg en ulv av motsatt kjønn i Sverige og drar avkommet med tilbake over grensen? Det er forskjell på å forlate hjemmet sitt for godt og på å reise bort en kortere periode.
Ellers virker det litt som om dette med grensene overfører problemet til andre steder ved at man til slytt kunne si at "det finnes jo likevel ulv, bare ikke her i landet..." - som om det er ok å utrydde ulven her så lenge de ikke gjør det andre steder.
Jeg vet du mener det...
Jeg mener ikke at der er greit å utrydde dyr, bare at man må se globalt på bestanden av en dyreart i den grad man skal ta i bruk ordet utryddet i debatten.
Og, du leder 19-11 nå :)
Det er ifølge en dokumentar kun en stamme med ulv igjen i Norge. Denne er avlet opp ved hjelp av mennesker (fanget, parret, satt ut). Dette ble gjort fordi man ville ha en bærekraftig bestand i Norge. Nå viser det seg at de fleste av disse ulvene parrer igjen parrer seg med hverandre (og ikke "utenlandsk" ulv), så en stor andel blir nå født sterile. Hvem er det som snakker om mennekskelig innblanding når man skal "redde" en art..?
Legg inn en kommentar