15. august 2007

Mine fem dårligste O-prestasjoner, plass 5

Dette er en smal serie om orientering, og om innstillingens betydning for prestasjonen. Serien er en rip-off av Mine ti dårligste prestasjoner.


Dagen etter at jeg vant mitt første nasjonale løp, var det stafett. Jeg skulle ha første etappe. Etter seieren dagen før hadde jeg innsett at jeg var Uslåelig Subgud, og kunne ikke la meg påvirke av disse andre upålitelige menneskene, jeg måtte bare løpe fra dem før de besudlet min kartlesningskunst.

Det gikk etter planen, jeg sprengte startfeltet og ledet stafetten i to poster. På vei til tredje post løp jeg meg noe formidabelt vill. Da jeg snublet inn i posten etter lang tids surring var stemningen laber. Men jeg var på førstelaget, det kom gode løpere etter meg og vi kunne fortsatt vinne. Jeg prøvde mer av samme medisin og kjørte toppfart for å ta inn det tapte. Dermed kom det for en dag at kjempebommen på tredje post bare var den nyfødte datteren av bommen på fjerde. Jeg løp meg så vill som det er mulig for en mann som har både kart og kompass og mange års opplæring i å bruke det.

Da jeg nærmet meg mål hadde klubbens andre-, tredje- og fjerdelag forlengst vekslet, skiftet og dusjet, og teten nærmet seg veksling for tredje etappe. Men skjebnen hadde holdt igjen ett lag til meg. I innløpet avsluttet Uslåelig Subgud selvfornedrelsen med å bli griseknust i spurten av femtelaget.

---

13 kommentarer:

Sonja DaA sa...

JEg liker at du tydeligvis har en eller annen form for systematisert kartotek over alle dine nederlag. Vet ikke hvor bra det er for deg, men særs underholdende for meg som leser. Har også sansen for at du rip-off'er deg selv.

Esquil sa...

jeg liker at du tydeligvis har systematisert kartotek over KLM-parodier fra tjue år tilbake. Vet ikke hvor bra det er for deg, osv. (bloggeren sikter her til en filmpost hos iversen)

jeg dyrker nederlag. de gleder andre mennesker.

Solveig sa...

Næmmen, stakar! Det hørtes ikke ut som en morsom opplevelse. Men du skriver skikkelig bra! Jeg stikker helt sikkert innom bloggen din igjen. :)

Esquil sa...

Takk for trøst og støtte, Solveig :) det går helt fint nå.

HvaHunSa sa...

Oj. Jeg satt og leste noen av de gamle postene dine tidligere i dag mens taksameteret for konsulentjobben min gikk, jeg har sjelden lest så mye bra for betaling, det skal dere ha, du og Oslo kommune. Men denne posten skjønte jeg ikke et kvekk av.


Popcorn?

Esquil sa...

Godt du får betalt for å lese her. Det er en ordning som burde vært utvidet, hvis du kan foreslå det for Oslo Kommune :) denne posten innrømmer selv at den er smal.

Ja takk.

Martin Bekkelund sa...

Akkurat nå får jeg flashende bilder av meg selv i en campingstol ved oppløpet. Jeg har akkurat kommet i mål, skiftet, kikket litt på resultater, kjøpt meg Cocca og kake og satt meg godt til rette i stolen. I bakgrunnen hører jeg noen spille «Nederlag» av Jokke & Valentinerne på kjøkkenblasteren i det du kommer ut av skogen.

radiohode sa...

De er en språkets elegantier: "Dermed kom det for en dag at kjempebommen på tredje post bare var den nyfødte datteren av bommen på fjerde." Fin-fint, kaller man sånt.

Marit sa...

Så godt å høre om andres bommer, minner meg litt om min kjære far som vant 5-dagers den ene dagen og gikk så på grisefylla at han havnet omtrent sist neste dag. Men en god seier skal jo feires ordentlig :o)

Esquil sa...

martin, heldigvis har du aldri hatt sjansen til å slå meg, bortsett fra i hurtigskliing i vannrutsjebane.

takk skal De ha, radiohode, det var da så alt for meget :)

far din høres ut som en fin fyr, marit :) han fikk sikkert stå på den store felles-seierspallen med laurbærkrans rundt hodet. det var et stort savn.

Marina sa...

Tja, en subgud er vel egentlig ikke uslåelig? Så hvis du innbiller deg at du er en uslåelig subgud er vel et aldri så lite nederlag påkrevd dagen etter.

Mitt største nederlag i orienteringsløypa var mer av komedie-varianten. Siste post bare måtte befinne seg i et ganske lite område mellom en bekk og en skrent, men den var umulig å finne. Etter at flere mennesker, meg inkludert, hadde løpt rundt i mange ringer og sjekket kart og kompass over og over, og tilogmed løpt tilbake til forrige post og begynt over derfra, viste det seg at bikkja til han som hadde hengt opp posten hadde hented den inn...

Esquil sa...

kunne ikke vært mer enig.

en bikkje som henter poster, den har jeg ikke hørt før. høres mest ut som en dårlig unnskyldning fra noen som ikke vil innrømme at de tabbet seg ut.

Mia sa...

Alle elsker sjøl-bashing!