Bilen som brant...

I 1999 var jeg innleid som IT-konsulent hos NSB.

Jeg hadde kontor i Prinsens gate, og pleide å parkere på treperrongene på Tomtekaia - slik som alle NSB-ansatte gjorde.

En dag i mai - rett etter lunsj - kunne vi se en stor mørk sky utenfor vinduene. Det var tydelig at det brant et sted i nærheten av Oslo S.

Jeg tenkte ikke så nøye over det, men skyen var svært kraftig, så vi ble mer og mer oppmerksomme på skyen. Fra taket i Prinsens gate kunne vi se enda mer, og mye tydet på at det var ved Tomtekaia det brant.

Ganske riktig. I nettavisene så vi bilder av lagerbygningene på Tomtekaia. De sto i brann.

Da jeg skulle hjem den dagen, var jeg usikker på om jeg egentlig kunne få tak i bilen min. Var området avstengt? Eller var bilen en del av brannen? Sannsynligvis det siste.

Ved Tomtekaia var det fullt opp med brannmenn, og brannens omfang gjorde det helt klart at bilen min ikke ville være spesielt kjørbar. En brannmann stoppet meg og sa at området var avstengt, og at ingenting inne på plassen kunne reddes.

"Jaja, da får jeg ta bussen hjem i dag", tenkte jeg. Og så gjorde jeg det.

I dagene som fulgte sto det side opp og side ned i avisene om denne storbrannen. Over 40 biler hadde brent opp, og de store lagerbygningene var brent til grunnen.

De fleste kolleger på NSB hadde forsikret bilen sin, og tjente godt på å få forsikringsoppgjør og mulighet til å kjøpe ny bil.

Men jeg? Nei. Bilforsikring? Jeg driver ikke med sånt. Ihvertfall ikke kasko.

Det jeg fikk beskjed om fra politi og brannmenn, var at siden bilen sto på NSB sitt område, var det NSB sitt forsikringsselskap som skulle dekke skaden. Det kunne forsikringsselskapet bekrefte. De måtte bare få avklart hva som var brannårsaken, fikk jeg høre.

Unødvendig å si det, kanskje, men ingen var spesielt proaktive for å få betalt ut noen erstatning.

Etter et par ukers tid ringte jeg forsikringsselskapet for å høre etter hvordan det lå an:

- Hei, det gjelder bilen min som sto på Tomtekaia da det brant.

- Javel, var du forsikret hos oss.

- Nei, men NSB var.

- Ja, akkurat. Hva var det du lurte på?

- Har dere funnet ut hva som var årsaken til brannen?

- Ja. Konklusjonen vår er at noen hadde vært uforsiktige. Brannen ble startet av en sigarettglo.

- En sigarettglo?

- Ja.

- Jeg lurte på om det var noen mulighet for å få noen erstatning?

- Å, jeg må bare beklage, men det er ikke det.

- Hvorfor ikke?

- Det dekkes ikke av forsikringen.

- Hva dekkes ikke?

- Naturkatastrofer. Vi definerer denne brannen som en naturkatastrofe.

- Dekkes ikke naturkatastrofer av forsikringen?

- Nei.

- Nei vel. Men regner dere sigarettglo som en naturkatastrofe?

- Ja, vi har konkludert med det..

Nå er dette 9 år siden, så jeg husker ikke ordrett samtalen. Men poenget var ihvertfall at brannen var startet av en sigarettglo fra noen som hadde vært ute og røyket i lunsjen - og at det passet bra å regne dette som en naturkatastrofe siden forsikringen ikke dekket naturkatastrofer.

Det var en billig bil. Jeg har alltid billige biler. Derfor tok jeg meg ikke bryet med å grave noe mer i dette. Jeg bare noterte meg i bakhodet at enkelte forsikringer er null verdt. Eller at enkelte forsikringsselskap kan definere de merkeligste ting hvis det kan spare dem for utlegg.

Etter enda noen uker fikk jeg en telefon fra det samme forsikringsselskapet:

- Hei, det var du som var eier av bil nr: XX00000..?

- Ja, det stemmer.

- Vi driver og rydder tomten nå. Og bilen din må fraktes vekk.

- Javel.

- Vi tenkte å tilby deg en byttehandel. Vi kjører bort bilen for deg og vraker den, så slipper du arbeidet med dette. Så aksepterer vi vrakpanten som betaling for dette.

- Så det betyr at dere tar vrakpanten min?

- Ja. Så slipper du å bry deg noe mer med bilen.

- Hmm.. javel. Jeg har jo ikke noe utstyr for å frakte den vekk.

- Nei, vi tenkte det.

- OK, så får vi vel si det, da.

Dermed sto jeg igjen uten bil - og uten engang å ha fått vrakpant for den brente bilen.

Jeg var ganske rask med å få ny bil igjen, så det var i grunnen ikke noe stort problem. Men jeg satt ihvertfall igjen med en snodig historie som kunne fortelles. Den historien er sikkert verdt mer enn bilen, så når jeg tenker på det, så gikk jeg egentlig i pluss... :)