I min ungdom slukte jeg bøker som en sulten sarlacc sluker stormtropper, men nå legger jeg fra meg ni bøker for hver jeg leser ferdig. Dette føler jeg er pinlig.
Men hvis Bjørn Stærk kan anmelde filmer han ikke har sett ferdig, kan jeg anmelde bøker jeg ikke har lest. I helga har jeg holdt cup mellom åtte bøker, jeg leste et stint fra hver, og kåret vinnere ut fra hvilke bøker jeg hadde mest lyst til å lese videre i.
Kvartfinale 1
Loe - Behn
Erlend Loe - Muleum
Handler om en som har mistet familien sin i flykrasj og depper. Jeg tenker at den umodne fortellerstemmen som er valgt gir lite rom for språklig ekvillibrisme, og at temaet gir lite rom for humor, noe som er hovedgrunnen til å lese Loe. Men på side 14 er jeg allerede rørt så jeg kjenner det.
Leser 18 sider
Ari Behn - Entusiasme og raseri
Starter med en teaser i Las Vegas som ikke virker på meg, folkene virker usympatiske, og jeg henger meg opp i skrivetekniske ting jeg ville forandret, det gjorde jeg ikke hos Loe. Navnene på karakterene er usannsynlige (Vera Sara, Kryx), det funker ikke. Akkurat da jeg skal legge boken vekk blir han veldig selvbiografisk, Ari Behn snakker om seg selv gjennom hovedpersonen, og de neste sidene sluker jeg fort på seoghør-motivasjon.
Leser 20 sider.
Vinner: Loe
Kvartfinale 2
Fosnes Hansen - Camus
Erik Fosnes Hansen - Løvekvinnen
Handler om en dame som ser ut som en løve. Det betyr sirkusmiljø, og jeg blir friket ut av sirkus. Fosnes er konge på infotainment, men jeg vet ikke om jeg trenger info om dette.
Leser 25 sider
Albert Camus - Pesten
Den franske klassikeren ser ut til å mangle hovedperson, eller, hovedpersonen er en by som rammes av pest. Til nå er boken en detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet i pestepidemi. Ikke det jeg først ville valgt som lesestoff.
Kvaliteten ligger i språket, som er elevert og dannet, jeg liker følelsen språket gir meg. Samtidig er det pretensiøst å like det, jeg liker språket fordi jeg føler meg invitert inn i finere kretser, hevet over almuen.
Leser 20 sider
Vinner: Camus
Kvartfinale 3
LSC - Schätzing
Lars Saabye Christensen - Halvbroren
Sympatisk fortellerstemme, men veldig detaljrik tekst, dialoger fulle av hverdagssetninger, jeg vil til poenget fortere, jeg er fra zappegenerasjonen, goddamnit.
Leser 11 sider
Frank Schätzing - Svermen
Denne tyske millionselgeren som tildels foregår i Trondheim, viser seg å begynne med et frampek. I første setning får vi vite at en person skal dø, hvorpå forfatteren sløser bort 23 sider på å avlive ham.
Jeg hater frampek. Det er en journalistting å gjøre, journalister flytter poengene høyt opp i teksten. En forfatter skal komme med poenget sent, bygge opp til det og skape spenning.
Schätzing er også mer langdryg enn jeg vil ha ham. I 22 spenningsløse sider var boka på vei ut av cupen, men så viser det seg at måten mannen dør på er såpass original at jeg sitter igjen med betydelig nysgjerrighet.
Leser 23 sider
Vinner: Schätzing
Kvartfinale 4
Hornby - Larsen
Duell mellom to bøker jeg tidligere har prøvd på og gitt opp, av henholdsvis tematiske og språklige årsaker.
Nick Hornby - Fritt Fall
Boka starter med reklame for å ta livet sitt. Det gjør akkurat like vondt å lese som sist. Ikke nubbesjans.
Leser 20 sider
Mads Larsen - Pornopung
Lagt bort forrige gang pga menneskesyn og bannefrekvens. Starter ti sider uti og leser et par sider. Jeg kan ikke late som om temaet, spillet mellom damer og menn på byen, ikke interesserer meg.
Leser 12 sider.
Vinner: Larsen
Semifinale
Larsen vs Camus vs Schätzing vs Loe
Vi har altså boken Pesten, hvor det beskrives i detalj hvordan rotter kravler i hopetall opp fra kloakken og kreperer i gatene. (lest 25 sider) Likevel gir Pornopung en eklere følelse. Larsen er nå opptatt av å trykke dildoer opp rektalt på damene. Larsen skal ha for at han tar den helt ut, han er hensynsløs mot sitt eget renommé, og det blir det gjerne lesverdige bøker av. Pornopung er den mest slitte og sønderleste av disse åtte bibliotekbøkene. Men han virker plagsomt ureflektert i forhold til det å ha sex med flest mulig som målsetning.(lest 32 sider)
De to nevnte bøkene ryker ut.
Vinnere: Loe og Schätzing
Finale
Schätzings Svermen drar til med et kapittel i Trondheim, og mannen kan faktisk byen. Jeg sluker. Det sender ham til finalen. Men neste kapittel, i Canada, er tyngre. Jeg er fortsatt irritert fordi han er for pratsom. Boka er like under 1000 sider.
lest 41 sider
Loes Muleum utvikler seg også i suicidal retning. Men jeg takler det, han behandler ikke temaet med ironisk distanse. Fortellerstemmen minner om motebloggere, han imiterer en 18 år gammel jente som skriver i dagbokform. Jeg har utviklet sympati for hovedpersonen, og fortsetter.
lest 57 sider
Vinner: Muleum, Erlend Loe
14 kommentarer:
Jeg elsker dette innlegget. Jeg vil stjele konseptet. Selv om jeg har slukt Pesten like glatt som Loe. Yay.
Bokcup! Yay too.
Et tips: Stikk innom en bruktbokhandel, og plukk med deg en haug med bøker til 10-20 kr, uten å tenke nøye gjennom utvalget, og gjør det samme med de. Det finnes noen fantastisk gode bøker som er helt bortglemte.
For en fantastisk ide!
Jeg må si meg enig med deg med utfallet i finalen - Muleum ble jeg ferdig med, men Svermen ligger fortsatt på vent. Tror det har noe å gjøre med at jeg ble så skremt at jeg måtte spørre min realfagsamboer om alle mulige og umulige fremtidige scenarier om utrasing av kontinentalsokkelen. Han ble lei og sur, og det ble jeg og.
Veldig fin post! Eg likar konseptet!
Artig at den tynneste boka jeg fant og kjøpte for tre måneder siden, uten ennå å ha lest, vant.
Det heter at man ikke skal bedømme ei bok etter omslaget. Jeg vet ikke om det gir så veldig mye mer mening å bedømme den etter å ha lest noen få sider. Dvs, noen ganger gjør det nok det, f.eks. hvis språket er veldig dårlig, men ellers kan det vel fort bli ens egen dagsform og humør man anmelder? Og det blir vel litt av det samme med film, vil jeg anta.
Men artig idé, uansett.
Syntes forresten Schätzing var underholdende. Men så liker
jeg masse detaljer og langsom oppbygging.
abre: "Jeg vet ikke om det gir så veldig mye mer mening å bedømme den etter å ha lest noen få sider."
Det er noen bøker som først tar seg til et stykke uti. Men det krever et tillitsforhold mellom leser og forfatter, synes jeg. For du gjør jo en investering.
Og så tror jeg mange anmeldelser ville blitt langt mer interessante hvis du visste at anmelderen ikke følte seg forpliktet til å holde ut til slutten. Til syvende og sist finnes det ikke noe bedre anbefaling av enn bok enn "jeg valgte å lese den ferdig".
Pussig fenomen du tar opp her, og noe jeg kjenner meg godt igjen i, jeg har også lagt meg til den uvanen det er å ikke fullføre bøker, og min indre pedant blir rystet og skuffet over slik uvøren bokbehandling, tidligere brukte jeg alltid å fullføre de bøkene jeg startet på, nærmest manisk var jeg den gangen, selv de dårlige bøkene slet jeg meg gjennom, som for å overbevise meg selv om at jeg hadde en slags fast karakter eller en indre pisk jeg brukte, noe som var nyttig og nødvendig i mange sammenhenger, som i arbeidslivet eller som student f.eks., men som var utmattende og masochistisk i det fritidsøyemed lesning av skjønnlitterære bøker må sies å være, og nå er denne indre styrken, eller karakteren, i ferd med å smuldre opp og gå i oppløsning, det er som om hjernen er i ferd med å smelte og bli en dvask, skvulpende sak inne i hodet mitt, som når jeg ryster litt på hodet gir meg en følelse av at det er noe alvorlig galt med meg.
Du er og blir et geni.
virrvarr: takk :) bare stjel du, slik at konseptet får noen lesere.
Jeg slukte også bøker da jeg var ung og lovende, men det er vel som sterk naken og biltyvene sier det, etter førti tusen liter blir man lei av alkohol.
bjørn: takk for inspirasjon. Ser for meg at neste runde blir med bøker fra forfatterbloggen, og de er stort sett bortglemte.
takk, lilja! han ble nok ikke lei og sur, realfagsnerder digger da å snakke fag.
takk, avil! det sier du nå, men hva hvis songen ryker ut i en tidlig runde?
dnort, ja du har teft. du får gi den en sjanse :)
abre: hvis man leser 5% av en bok har man fått med seg mye mer enn 5% av den. Mye som går gjennom boka, som fortellerstemme og inntrykk av hovedkarakter. Dessuten vet alle forfattere at starten er mest lest, den er forfatterens utstillingsvindu.
dag solstad: du skal ha uttalt i Dagbladet:
- Det kan hende. Jeg har aldri lest en blogg og kommer aldri til å gjøre det.
Så enten er dette en stor ære eller en bløff. Men det der kunne ikke veldig mange andre ha skrevet. Så jeg velger å tro at ordene i det minste stammer fra deg, og at jeg kan henvise til deg neste gang forlaget mitt kritiserer meg for å ikke lese ferdig bøker. for vi som ikke nådde så langt tror ikke på at det er noe alvorlig galt med deg.
valgerd: takk, men jeg er en helt vanlig mann. Som skuffer alle jeg møter i levende live.
"hvis man leser 5% av en bok har man fått med seg mye mer enn 5% av den."
Hmm. Har man? Jeg er sikkert litt treg av meg, men jeg vet ofte ikke om jeg liker ei bok før jeg har lest den ferdig. Noen ganger lenge etter at jeg har lest den ferdig. Og de bøkene som vokser med litt avstand og ettertanke er gjerne de samme som ikke fenger noe særlig til å begynne med.
Herlig post, en Esquil-klassiker: Kreativ, underholdende, inspirerende :)
takk skal du ha, christopher :)
Den handler om Chiku. Muleum, altsaa.
Legg inn en kommentar