Return of the Teenage Mutant Drillo Turtles

Kommer Rølergutten til å gjøre comeback nå som Pælemannen skal vikariere?
(Spørsmål fra Iversen)

Oversatt fra Iversensk handler spørsmålet om hvorvidt jeg skal regne på FIFA-ranking for fotballforbundet igjen, nå som Egil Olsen har blitt landslagstrener i fotball.

Bakgrunnhistorie:
På nittitallet dukket det opp en rangering over verdens landslag i fotball. Navnet var FIFA-rankingen, (eller The Coca Cola World Ranking, som jeg måtte kalle den når jeg korresponderte med sveitserne som styrer den.)

Rankingen avgjorde hvem Norge og alle andre måtte spille mot for å nå til fotball-VM. Eksempel. Fordi Norge var regnet som et dårlig lag før VM 1994, havnet vi i kvalifiseringspulje med (bl.a.) England, Nederland og Tyrkia. Tre fotballstormakter, plassert mellom oss og VM, slik at man skal slippe å ha møkkalag som Norge i VM.

Drillos kom seg dit likevel. Belønningen ble god FIFA-ranking. I 1995 var vi oppe på 2.plass, så begynte vi å falle. Ingen kunne forklare hvorfor vi falt selv om vi vant, kodene bak FIFA-rankingen var hemmelige. Drillo luftet sine frustrasjoner rundt dette til Arild Sandven i Aftenposten i 1996.

Jeg hadde selv forsøkt å finne ut hvordan Norge ble nr 2 på rankingen. Etter artikkelen intensiverte jeg jakten på svar, jeg regnet og tegnet prikker på grafer. En vakker dag løste rankingen seg opp som fett i zalo foran øynene mine. Jeg ringte Drillo, og vips, han hadde kunnskap som få (ingen?) andre landslagstrenere hadde. Norge visste hvilke lag det var lurt å spille mot, hvilke det var lurt å unngå, og de fire årene jeg samarbeidet med fotballforbundet, 1996-2000, holdt rankingen seg høy.

Fordi Norge hadde høy FIFA-ranking i 1998, havnet vi i pulje med Sveits, Aserbajdsjan, Finland og Ungarn. Det er null fotballstormakter. Til EM 2000 skulle vi kvalifisere oss mot Albania, Latvia, Hellas (før de ble gode), Slovenia og Georgia. Vi nådde begge disse mesterskapene.

Hovedårsaken til dette er selvfølgelig at laget spilte bra, men også at vi unngikk rankingens fallgruber som bl.a. Nigeria og Nederland gikk i.

Da jeg ble sengeliggende i desember 1999 sluttet hjernen å regne. Da var Norge nr. 7 på rankingen. Nå er vi nummer 59. Igjen, det har først og fremst sammenheng med landslagets kvalitet.

Til spørsmålet:
Drillo er vikar i tre kamper, og motstanderne er allerede valgt. Han kan ikke gjøre annet for å påvirke rankingen enn å prestere best mulig i de kampene, og det kan jeg ikke hjelpe ham med. Esquil inn på vingen ville riktignok vært ekstremt, men ikke hatt noe med ekstreme kvaliteter å gjøre.

Hvis han bare blir vikar, har han ikke bruk for meg. Men hvis han fortsetter, vil han etterhvert få innvirkning på valg av motstandere, og da kan en rankingmann være nyttig.

Så spørs det, kan jeg hjelpe ham? I de sju årene jeg var sengeliggende regnet jeg ikke. Og FIFA har endret systemet siden mine glansdager. En del andre utenlandske guruer har blitt ganske flinke på å regne FIFA-ranking. Men da VG's Øyvind Herrebrøden ringte meg et par ganger i 2007 og spurte hvordan neste ranking ville se ut, børstet jeg støvet av hjernen og gikk tilbake i ringen.

I 2007 blogget jeg neste FIFA-ranking før den ble offentliggjort. Da hadde jeg bedre kontroll enn noensinne, 28 blink, 3 ensifra bommer, null tosifra. Utlendingene som jeg har sett prøve dette stuntet på nett, går på tosifra bommer og er fornøyde.

Drillo begynte som trener for Irak på samme tid, så jeg sendte ham noen tips, men glemte å legge ved adressen min.

Siden har jeg ikke hørt noe, verken fra Drillo eller avisene, og jeg har ikke regnet på rankingen. Men hvis nasjonen trenger meg *host*, stiller jeg nok opp igjen.

Så kom rankingen ...

... og Norge falt, som forutsagt, en plass.

Jeg må innrømme at jeg kjente en viss fallhøyde med å gjette rankingen på forhånd, men tallene mine traff bullseye for de 17 første lagene og fra 23.plass og ut. Jeg er godt fornøyd, særlig med at jeg traff på Serbia. Noen bommer i det siste sifferet må man, som jeg forklarte i går, bare forvente foreløpig. Vær også klar over at det er lettere å gjette rankingen nå enn i sesongen.

FIFA-ranking 17.Desember 2007

FIFAs tall, mine tall, differanse

Plassering foran navnet, poeng etter

1 1 0 Argentina 1523 1523 0
2 2 0 Brasil 1502 1502 0
3 3 0 Italia 1498 1498 0
4 4 0 Spania 1349 1349 0
5 5 0 Tyskland 1298 1298 0
6 6 0 Tsjekkia 1290 1290 0
7 7 0 Frankrike 1243 1243 0
8 8 0 Portugal 1241 1241 0
9 9 0 Nederland 1170 1170 0
10 10 0 Kroatia 1129 1129 0

11 11 0 Hellas 1114 1114 0
12 12 0 England 1113 1113 0
13 13 0 Romania 1088 1088 0
14 14 0 Skottland 990 990 0
15 15 0 Mexico 982 982 0
16 16 0 Tyrkia 924 924 0
17 17 0 Colombia 907 907 0
18 18 0 Bulgaria 881 882 1
19 20 1 USA 876 876 0
20 19 -1 Nigeria 875 880 5

21 21 0 Paraguay 873 873 0
22 22 0 Polen 866 862 4
23 23 0 Russland 861 861 0
24 24 0 Sverige 853 853 0
24 24 0 Kamerun 853 853 0
26 26 0 Israel 852 852 0
27 27 0 Serbia 844 844 0
28 28 0 Uruguay 831 831 0
29 29 0 Norge 827 827 0
30 30 0 Ukraina 824 824 0

31 31 0 Danmark 797 797 0

I morgen faller Norge en plass på FIFA-rankingen

Dette har hendt i tidligere episoder:

På nittitallet var jeg landslagets mann på FIFA-rankingen. Jeg hadde stålkontroll. Så inntraff tre hendelser.
I 1999 ble jeg for sjuk til å regne mer.
I 2000 ble rankingen gjort om fra en viktig sak til en kuriositet.
I 2006 ble formlene bak rankingen forandret.
Stålkontroll rustet, forvitret og havnet på skraphaugen.

I høst ble rankingen brått gyldig og viktig igjen. Avisene begynte å ringe meg. Det førte til en del hektisk hoderegning frem mot deadlines.

I dagens episode er jeg lei av å uttale meg på bakgrunn av hawaiimatematikk, og har besluttet å sikre meg en form for kontroll igjen. Total stålkontroll er, dessverre, en umulig oppgave. For det første må jeg lage en database med to hundre lands landkamper, og regne ut poengsummer for hvert resultat, det dreier seg om ca åtte tusen intrikate regnestykker som må regnes riktig. Sju inngangsverdier for hver kamp, femtiseks tusen tall.

Selv om jeg skriver inn de femtisekstusen tallene rett og regner rett er jeg dømt til å bomme på FIFAs tall. For blant faktorene som bestemmer hvor mye poeng man får for et resultat, er motstanderens nivå. Og her har ikke FIFA brukt den offisielle FIFA-rankingen, neida, for hver måned årene 1996-2006 har de regnet ut sine egne, hemmelige lister. Når jeg skal regne ut poengsum for en kamp fra denne epoken må jeg altså sitte og gjette hvordan landene var plassert på den hemmelige rankinglisten fra den aktuelle måneden.

Målet er å sakte øke og bedre databasen. Å blogge neste FIFA-ranking på forhånd så alle i etterkant kan se om og hvor mye jeg bommer burde være en fin motivasjon. Databasen min er liten ennå, men heldigvis går det an å flyte på rutinen, siden det spilles mindre kamper om vinteren.

FIFA-ranking 17.Desember 2007, stipulert

1 Argentina 1523
2 Brasil 1502
3 Italia 1498
4 Spania 1349
5 Tyskland 1298
6 Tsjekkia 1290
7 Frankrike 1243
8 Portugal 1241
9 Nederland 1170
10 Kroatia 1129

11 Hellas 1114
12 England 1113
13 Romania 1088
14 Skottland 990
15 Mexico 982
16 Tyrkia 924
17 Colombia 907
18 Bulgaria 882
19 Nigeria 880
20 USA 876

21 Paraguay 873
22 Polen 866
23 Russland 861
24 Sverige 853
24 Kamerun 853
26 Israel 852
27 Serbia 844
28 Uruguay 831
29 Norge 827
30 Ukraina 824

31 Danmark 797

Norge var på 28. plass i november, jeg spår 29. plass nå. Den offisielle rankingen skal komme på mandag. Da må vi ta en titt på hvordan det gikk. Bortsett fra det ruler Truls bloggen frem til jul.



Postpost: Min 15 år gamle mailadresse eskil@stud.ntnu.no avlives neste fredag. Hvis du ikke har fått den nye adressen, fås den på den gamle.

Møkkatrekning

Norge havnet i VM-gruppe 9:

Norge
Island
Nederland
Skottland
Makedonia

Problemet for en FIFA-rankingglad mann som meg er at det mangler et lag her. Vi er i gruppen med fem lag, lagene i alle de andre gruppene får spille to ekstra kamper mot et skikkelig tegneserielag.

Så hvorfor er det et problem? Jo. Østerrike, som var i VM sist vi var i VM, var i dagens trekning rangert på nest laveste nivå, med sine venner fra Island og Albania. Så dypt har de sunket, ikke fordi de suger, men fordi de arrangerer neste EM. Dermed var de forhåndskvalifiserte og slapp å spille kvalifiseringskamper. Kvalkamper teller enormt mye mer enn privatlandskamper på rankingen, og i mangel av slike har Østerrike falt som en stein. Det samme problemet i mindre skala får Norge nå, siden vi mistet to sikre seiere.

Vi kan selvfølgelig sikre oss to ekstra kamper ved å bli nummer to i gruppen og gå til play-off. Men (sitat wiki):

Det er ett toerlag som ikke kommer til å spille play-off. Det er det toerlaget som får lavest poengsum av alle toerlagene.

Norge skal spille to kamper færre enn lagene i de andre gruppene, det kan bli svett å plukke like mange poeng som dem da. FIFAs sider sier ingenting om spesialregler for vår gruppe, men jeg håper de tenker ut en mer avansert måte å sammenligne toerlag på enn dette.

Møkkatrekning.

Ekstra spenning i kveld

Norge skal spille fotballkamp mot Malta i kveld. Det holder neppe til EM-plass uansett resultat, men det fins andre spenningsmomenter med kveldens kamper. Jeg gjorde noen utregninger rundt dette for VG, og tenkte å ta detaljene her når jeg likevel har tallene klare.

Vi er det 15. beste europeiske laget på siste offisielle FIFA-ranking. Uoffisielt falt vi til 17.plass etter Tyrkiakampen. Vi trenger å være blant de 18 beste når vi våkner i morgen for å få seeding i 2.gruppe til neste VM-kvalifisering. Det er stor forskjell på andre og tredje gruppe, det kan bety forskjellen på å møte England og Nord-Irland.

Med norsk seier mot Malta
blir vi mellom nummer 15 og 20, avhengig av resultatet i kampene til lagene rundt oss på rankingen. Resultater vi ikke liker er:

Tyrkia-Bosnia Herzegovina HU
Ukraina-Frankrike H
Sverige-Latvia H
Serbia-Polen H
Slovenia-Bulgaria B

Vi burde tåle at tre av disse skjer, men ikke fire (ca 23% sjanse) eller fem (ca 5% sjanse).

Det vil si at med seier over malta er vi over 70% sikre på å bli seedet gunstig til VM-kvalifiseringen.

Med tap mot Malta
blir vi mellom nummer 18 og 22, og vi er avhengige av at alle disse kampene går inn:

Ukraina-Frankrike B
Danmark-Island UB
Nord-Irland-Spania UB
Serbia-Polen B

Det gir oss kun et par prosents sjanse for å bli 2.seedet med tap.

Med uavgjort mot Malta vil jeg grovt anslå at sjansen er 20-30% for å bli seedet.

Det ligger usikkerhet i tallene, siden det bare er Norges rankingtall jeg har fulgt over tid. Så i VG sa jeg at Norge i to av tre tilfeller blir seedet i 2.gruppe med seier mot Malta, og i ni av ti tilfeller blir seedet i 3.gruppe med tap, for å ha mitt helt på det tørre. Litt feigt kanskje. Men, konklusjon, viktig kamp i kveld.

Og hvis EM ryker, fuck EM. Å nå EM er like vanskelig å nå som VM, men VM er mye kulere.

FIFA-rankingen har betydning igjen

FIFA-rankingen blir lagt til grunn for trekningen til neste VM-kvalifisering i herrefotball. Trekningen skjer 25.november.

Det er første gang dette årtusenet at rankingen brukes til noe annet enn pynt. Endringen var en nyhet i svensk media, men norsk media virker ikke å ha oppfattet saken.

På nittitallet var det vanlig å seede etter FIFA-rankingen. Her er historien om hva som skjedde, sett fra mitt ståsted:

Fra 1996 til 2000 var jeg landslagets mann på FIFA-rankingen, siden det var veldig få andre som kunne regne ut den. Nils Johan Semb nevnte i 1999 for sin svenske kollega at jeg hadde knekt formelen bak rankingen. Svenskenes landslagstrenere var i følge Semb veldig interesserte i å snakke med meg, og han ga dem telefonnummeret mitt.

Svenskene ringte meg aldri. Men senere samme høst ble FIFA-rankingen erklært ubrukbar til å seede de europeiske kvalifiseringene til EM og VM. Istedet ble det laget en ranking basert på de to siste EM- og VM-kvalifiseringene. Endringen ble trumfet igjennom av UEFAs sjef Lennart Johansson. Lennart er svensk.

Dermed ble jeg brått en ubrukbar mann for fotballandslaget. Men naricissistisk nok liker jeg å tro at norrbaggen som kunne prosedyrene bak rankingen hadde noe med skiftet å gjøre.

Nylig ble Lennart Johansson erstattet med Michel Platini som UEFA-boss. Tidligere i høst spekulerte jeg i at lederskiftet også kunne få følger for FIFA-rankingens status. Trass i hva som vanligvis skjer når jeg gjetter, har det altså vist seg å slå til.

For Sverige er endringen en stor ulempe, de hadde fordel av seedingssystemet de selv trumfet igjennom. For Norge er endringen en fordel. På svenskerankingen er vi rangert helt i bånn av lagene som ligger an til å kvalifisere seg til EM, mens Sverige er nær toppen. FIFA-rankingen rangerer Norge som nummer 15 i Europa og foran Sverige.

Mohohahha.

Om FIFA-rankingen

På onsdag slo Norge Argentina i fotball. Argentina er rangert som nummer to i verden. Ser man på FIFA-poengene så er dette kampen i FIFA-rankingens historie hvor Norge har vært størst underdog og likevel vunnet. Likevel påstod jeg i lørdagens VG at Norge ikke klatrer en eneste plass på FIFA-rankingen etter kampen.

Åge Hareide syntes det hørtes rart ut, og siden VG-artikkelen var kort tar jeg detaljene her. For spesielt interesserte.

FIFA-rankingen regner alle landskamper fra de fire siste årene. Poengene for de tre tidligste årene blir ikke endret av Argentinakampen, det holder å se på de siste 12 månedene. I den perioden hadde Norge spilt ni kamper før de møtte Argentina.

Sju EM-kvalifiseringskamper som ga disse poengene:

• 4-1 over Ungarn: 900
• 2-0 over Moldova: 953
• 0-1 for Hellas: 0
• 1-2 for Bosnia: 0
• 2-2 mot Tyrkia: 433
• 4-0 over Malta: 660
• 4-0 over Ungarn: 1072

Og to privatlandskamper som ga:

• 1-1 mot Serbia: 168
• 1-2 for Kroatia: 0

Gjennomsnittet av disse ni poengsummene er 465. Så fikk vi

• 2-1 over Argentina: 588

Den nye kampen dro opp gjennomsnittet til 477. Det betyr at Norges rankingsum økte med 12 poeng, og det er for lite til å pr. i dag ta igjen Marokko på 34.plass. Vi er fortsatt nr. 35.

Problemet er at privatlandskamper gir lite poeng. Som du ser ga det nesten dobbelt så mye poeng å slå Ungarn i kvalifiseringskamp som det gjorde å slå Argentina.

Norge har ikke tjent på å spille privatlandskamper siden 2003. Hvis Norge ikke hadde rapportert inn privatlandskampene sine de siste fire årene (for eksempel kalt dem B-landskamper), ville vi vært nummer 14 på FIFA-rankingen ved inngangen av året.

En has-been ser tilbake II

Ved å bruke metoden fra del en, kunne vi avsløre feil som FIFA hadde gjort. Jeg skrev høflige brev til FIFA, som Drillo signerte, for å få dem rettet opp. Jeg fant totalt fem feil de årene jeg fulgte rankingen. En kamp var registrert to ganger, flere kamper med aldersbestemte var ble registrert som A-landskamper, og en norsk 3-0 seier over New Zealand var registrert som 0-3 tap. Vi var dumsnille nok til også å rette feil som gavnet Norge, så effekten på ca tre plasser høyere per ranking kunne vært større. På New Zealand lurte de sikkert på hvorfor de plutselig falt seksten plasser uten å ha spilt kamp.

Media oppdaget meg, og det ble mye skryt de første årene. Kompisene mine kalte meg "tallmagiker" etter et VG-oppslag med den overskriften. Det ble helsider, dobbeltsider og forsider. Jeg fikk lunsje med hele landslaget, og Drillo tok meg med til VM i 1998 på sine personlige billetter.

Jeg utviklet et blikk for aviser, det tok et sekund fra jeg åpnet en avisside til jeg merket at navnet mitt stod der, selv om jeg ikke fant det like fort. Kjendiser har det også sånn, har jeg hørt. Jeg tror (håper..) ikke det har med narcissisme å gjøre, det er samme effekten som gjør at du kan høre navnet ditt bli nevnt selv om tusen samtaler blander seg til en mølje.

Norge holdt seg høyt på rankingen. FIFA-rankingen var veldig manipulerbar på nittitallet. Vi benyttet ikke de sleipeste triksene, hadde vi vært helt kyniske kunne vi tatt Norge til topps på rankingen. Men vi valgte en del gunstige motstandere. Dessuten visste vi å unngå fellene som en del andre gikk i, bl.a. gode lag som Nederland og Nigeria.

God ranking ga god seeding. Norge ble toppseedet både før VM 1998 og EM 2000. Puljene ble derfor overkommelige. Før Frankrike-VM kvalifiserte vi oss mot Sveits, Aserbajdsjan, Finland og Ungarn. I kvalifiseringen til EM 2000 var Slovenia vår hardeste motstander. Norge kvalifiserte seg som kjent til begge mesterskapene. Det var laget som spilte kampene og skal ha mesteparten av æren for den høye rankingen. Men at Drillos åpne holdning til matematikk spilte en rolle for at vi nådde de to mesterskapene, er på det rene.

Blant annet for å planlegge et gunstig kampprogram vurderte Drillo prosentsjansene for seier i kampene. Disse tallene brukte jeg til å regne ut sjansen for at Norge nådde VM eller EM. De var media forbausende interessert i. De ga ofte store oppslag rett etter landskamper, forsider meldte at tallene var "regnet ut av Eskil Åsmul eksklusivt for VG", og jeg fikk en litt klam følelse og merket fallhøyden. Jeg likte bedre å snakke med media om FIFA-ranking enn om prosentsjanser. De var ikke eksakt matematikk, det var vurderinger som ble fremstilt som vitenskap.

Drillo sluttet som landslagstrener i 1998 og Nils Johan Semb "arvet" meg. Drillo og jeg var nok mer like som typer, men Semb er en jovial kar og naturlig pratsom, så vi hadde lengre samtaler. Han hørte på rådene mine i blant, han hoppet over en kampdag i 1999 som ikke var gunstig å bruke. Men han ville spille utfordrende kamper, mens jeg ville ha kamper som kunne vinnes. Der hørte han ikke på meg, og den politikken var et skille fra Drillotiden.

Semb var ikke like matematikkvennlig som Drillo, det skulle litt til. Dagbladet trykte negative uttalelser fra Semb om prosentsjanse-utregningene mine. Uttalelsene kunne godt ha vært lirket ut av ham av Dagbladet. Media bygger opp folk og river dem ned, og følelsen min i 1999 var at rive-ned-fasen nærmet seg. Jeg ble parodiert i Aftenposten og i lokal-radioen. Mini var sur på meg i Adressa. Det kom fortsatt mye positivt også. Men jeg merket at hele greia ikke var like kul lenger.

Jeg sluttet å regne på rankingen og sluttet å svare media fra årsskiftet 1999/2000. I 2001 skrev jeg til Semb og takket for samarbeidet, siden har jeg ikke hørt fra NFF. Media hørte jeg fra i tre år, der holder det ikke med ett nei. Hele tiden mens jeg regnet på ranking og prosentsjanser visste jeg at dette var noe jeg skulle drive med bare en periode av livet. For å ikke bli for knyttet til dem tok jeg heller aldri penger for utregningene. Den utløsende årsaken til at jeg sluttet vil jeg ikke gå inn på, men det hadde ingen ting med Semb å gjøre, vi hadde et bra forhold.

På FIFA-rankingen holdt Norge seg rundt topp ti ut nittitallet, så begynte fallet. Vi fikk noen uheldige sesonger i 2000-2002. Åge Hareide gjør det meste riktig, men i dag er vi nummer førti, og faller sannsynligvis enda lavere til høsten.

En has-been ser tilbake I

For å si det på børgeouslandsk: Dette er historien om min nordpol.

På 90-tallet var Norge høyt oppe på FIFA-rankingen(2.plass både i -93 og -95), og jeg ble nysgjerrig på rankingen. På det da unge internettet var det flere over hele Europa som lurte på det samme og prøvde å finne svar. Mange prøvde, alle mislyktes. Jeg fikk lyst til å finne metoden bak rankingen.

FIFA-rankingen er en rangering for fotball-landslag. Den har betydning for hvem som møter hvem i fotball-VM, og i kvalifiseringen til VM. Utregningsmetoden er hemmelig.

Man har inn-tallene og ut-tallene, så jeg trodde regnestykket skulle la seg løse. Men rankingen dekker alle landskamper i verden i (nå) åtte år, ca 7-8000 kamper i alt. Og oppgaven ligner ikke på skolematematikk, for du vet ikke selve regnestykket. Du må gjette en måte å gjøre det på, deretter må du regne i en uke før du ser om du er inne på noe eller ikke. Så er det ny gjetting, ny uke. Jeg ga opp, men jeg lærte en del om rankingen.

Så da Drillo stod frem i Aftenposten sommeren 1996 og var irritert for at Norge falt på rankingen etter en seier, visste jeg årsaken. Jeg ringte lett skjelvende til Aftenposten, og de hørte på meg og trykte forklaringen. Det ga meg nok selvtillit til å ringe Drillo.


Det var forbausende lett å få tak i ham, det var bare å ringe NFF og spørre etter Egil Olsen. Samtalen ble givende for begge. Han hadde tenkt på å finne en matematiker, så det passet ham perfekt å få kontakt med meg. Og jeg likte mannen. Vi boundet.

Det neste trekket ble å skrive til FIFA. Jeg utga meg for sportsjournalist i Adresseavisen (hvilket jeg forsåvidt også var). Jeg skulle skrive en sak om Drillos første seks år i jobben, og lurte på om de kunne oppgi poengsummene for hver enkelt kamp Drillos hadde spilt i denne tiden. Seks år var ikke tilfeldig, på denne tiden telte rankingen seks år.

De fakset meg lista. Det var eneste gangen de gikk på limpinnen, de neste gangene jeg spurte var samme oppgave "teknisk umulig". Men jeg hadde nok tall til å knekke systemet hvis jeg gjettet rett formel.

Nå var den store oppgaven splittet i to: jeg hadde fått poengsummen for de norske kampene som en mellomstasjon mellom Norges resultater og Norges ranking.

Den vanskelige delen av formelen var den biten hvor man vurderte motstanderens styrke. Man hev inn egen og motstanderens rankingtall i en svart boks, og ut kom alltid et tall mellom null og to. Det kunne tyde på at den svarte boksen skjulte avanserte metoder (røtter, logaritmer, brøker som lager asymptoter), men jeg hadde en følelse av at formelen skulle være enkel. Og det er ikke mulig å finne en enkel formel som løser dette. Skal jeg tippe, vil jeg tro dette var punktet hvor mine "konkurrenter" ikke kom videre.

Jeg satset på at FIFA-rankingen ikke bygde på en formel, men på to. En formel for det beste laget og en formel for det dårligste. Jeg skisserte hvordan de to formlene måtte se ut. Så kom jobben med å justere dem så de stemte med FIFA-rankingen.

Jeg regnet ut poengene for hver kamp og plottet kampene inn som prikker i et ruteark. Deretter forandret jeg et tall eller tegn i formelen, og plottet på nytt. Målet var å få alle prikkene til å ligge på linje.

Jeg regnet i noen dager og det gikk noen ruteark. Du kan si at jeg kunne gjort det på data, men man trenger en nærhet til hva som skaper tallene, man må ha en feel med det man gjør. Matematikere er de som bruker datamaskinen minst på et universitet.

Prikkene mine var spredt som hakka møkk utover arket, og jeg begynte å tvile på den første gjetningen. Men i blant så det ut som det var fornuft i hvor noen av dem havnet, og det holdt meg i gang. En kveld kom prikkene brått og uventet inn på rekke. Det ga en sterk oppdagerfølelse, som om jeg så Tut-Ankh-Amons grav for første gang.

Jeg ringte Drillo tvert. Jeg hørtes sikkert ut som en gal gal mann, jeg var alt for gira.

Resten av formelen, fra kamptall til totalsum, lagde uventet mye problemer, og jeg begynte å angre på at jeg hadde ringt Drillo før jeg var ferdig. Det så ikke ut til å være noen logikk bak måten de seks årene ble lagt sammen på. Den lette delen av oppgaven ble den vanskelige, og jeg måtte tegne prikker igjen.

Etter mye slit avslørte prikkene hemmeligheten. De viste meg et trappemønster der jeg hadde forventet en rett linje. Det kom frem at FIFA har laget en ulogisk ranking. Den nesten dobler betydningen av kamper som nærmer seg ett-års-alder, hvis de blir spilt sent på kalenderåret.

Totalt sett tok det en uke å løse rankingen, og da gjettet jeg altså rett formel på første forsøk. Med noen få bommer først ville jeg aldri klart det.

Fortsettes