Når det høye norske sykefraværet diskuteres legges skylden fort på arbeidslivet. La oss nå prøve å tenke noen andre tanker.
Det som best kjennetegner forandringen i sykefraværet i Norge er en markant økning i yngre langtidssykmeldte og uføre. I tillegg vet vi at det er stor økning i en klasse "usynlige" sykdommer av typen ME/CFS/postviralt tretthetssyndrom, MS, fibrositt/fibromyalgi, Lyme disease, candida, mycoplasmainfeksjon, og noe av det jeg skal snakke om gjelder også gulfkrigssyndrom og whiplash. Jeg vet ikke sikkert at alle de nevnte sykdommene øker, men de jeg kjenner er i voldsom fremmarsj. Sykdommene har en del symptomer felles og en del spesifikke, de har ullne grenser og kan gå over i hverandre. Særlig karakteristisk er utmattelsen, fatigue, en vond bunnløs slitenhet som friske mennesker rett og slett ikke har følt.
Mange som i dag føler seg slitne har en av disse sykdommene uten å vite det. Det kan jeg si så sikkert ut fra det man vet om forhistorien til de som endelig får diagnosene. Nordmenn kan gå tosifrete antall år med feil diagnoser fra legene, år etter år i psykoterapi som mentalt frisk, år etter år i fysioterapi med "skader" som ikke kan forklares. Mens ME og gulfkrigssyndrom (praktisk talt samme sykdom) var så kjent i England og USA at man kunne spøke om dem i sitcoms, hadde få norske allmenleger hørt om diagnosen, og de som var "eksperter" i Norge og Danmark mente sykdommene var rent psykiske lenge etter at slike teorier var forhistoriske i England og USA. London sykehus har egen avdeling hvor de skjermer slike pasienter, mens norske sykehus' behandling av disse pasientene er kunnskapsløs og kan være svært belastende for pasientene. Norske leger er sikkert velmenende mennesker, men det har vært usedvanlig dårlig flyt av informasjon inn over landegrensa. Og kanskje er gammel lege vond å vende.
Kunnskapen er så liten, mørketallene så store, og alvorsgraden av sykdommen så forskjellig fra person til person, at den til dels eksplosive fremveksten av disse sykdommene godt mulig kan forklare sykefraværsøkningen.
Stress forverrer disse plagene omtrent som en joggetur forverrer forkjølelse, mange opplever det som sykdommen ble utløst av stress og tror de er utbrente. Men å tro at selve årsaken ligger i økt stress i næringslivet tror jeg er skivebom. Hvorfor skulle stresset være verre nå enn for soldater under krigen? Hvorfor skulle stresset være verre nå enn i tider da en mann var tvunget til å jobbe ti-tolv timer dagen fordi ungene hans ville sulte fordervet hvis han fikk sparken?
Min tanke er at det må finnes en fysisk forklaring eller delforklaring, at det fins noe i samfunnet som en del av oss ikke tåler, og som eksisterte i liten grad før åttitallet. Det tok mange hundre år å oppdage at røyking var skadelig, her leter vi også etter en gift som virker sakte. Det kan dreie seg om nye tilsetningsstoffer i maten, stoffer i tannfyllinger, kjemiske utslipp til luft og vann, den totale mengden av stråling i luften fra mobiltelefoner og trådløse nettverk, en ny, "usynlig" bakterie eller virus (verdens minste kjente bakterie, mycoplasmaklassen, ble ganske nylig oppdaget i USA, og kunne ikke diagnosteres i Norge så sent som i 2001 - ingen kan si sikkert at det ikke fins enda mindre bakterier.)
Vi ser også at dyrearter dør ut i et mye større tempo enn før, av ukjent grunn. Kan hende er årsaken den samme for dyredøden og menneskesykdommene.
Man kan iblant ane at den underliggende holdningen hos enkelte i politikken og media er at sykdomsfremveksten skyldes vårt gode økonomiske sikkerhetsnett. Derfor kommer det opp løsninger som gjør det mer kostbart å bli syk.
Lykkeforskning viser at forskjellen mellom lykkelig og ulykkelig i Vesten i liten grad følger økonomien, men i stor grad følger helsen. De friske er stort sett happy, de syke er ikke det. Hvis friske folk faktisk tror syke vil være syke, avfeier man en farlig fremvekst av ny sykdom. De usynlige sykdommene bør tas mer på alvor og forskes grundigere på - for vår alles del.
Den som tror jeg overdriver norske legers kunnskapsløshet kan tåle å bla litt i denne bloggen.
