19. februar 2008

Slik dør norske sivilisasjoner ut

For litt over tusen år siden levde en jærbu som het Eirik Raude. Han var ikke så verst rik og mektig, men hadde en beklagelig tendens til å drepe folk. Først fikk drepingen hans ham utvist fra Norge til Island, deretter fra sentrale Island til Islands Gokk, og til slutt var han utvist fra alt kjent, fiendefritt land.

Eirik satset da på et gammelt rykte om land lenger nord, og oppdaget Grønland, hvor han bosatte seg med gjengen sin. Dette utviklet seg med hundreårene til en norskættet sivilisasjon på Grønland.

Den norske sivilisasjonen spredte seg i en kort periode til Amerika. Her ble det ubeboelig på grunn av for mange og for fiendlige indianere. Da nordmennene kom til Amerika var indianerne fiendtlige, da europeerne kom dit noen hundre år senere lot det seg gjøre å bosette seg og handle med indianerne. Det kan ha litt med viking attitude å gjøre. Det første møtet, med en gruppe med ni indianere i Vinland, gikk først greit. Til en viking drepte en av indianerne på mistanke om tyveri. Det ble det konflikt av, og det endte med at vikingene slaktet åtte av de ni. Den siste stakk av.

Problemet med å forholde seg til fremmede satte altså stopp for Vinlandsivilisasjonen, og også etterhvert for den på Grønland. Svartedauen kom ikke til Grønland, men ga likevel grønlendingene problemer, fordi handelen med Norge praktisk talt sluttet. Og grønlendingene lå i konflikt med eskimoene helt fra starten. Kildene er sparsomme om hva som har foregått av konflikter på Grønland, men det fins slagrapporter som tyder på at blodige oppgjør eskimoer-norske var vanlige. En rapport fra vikingen som oppdaget eskimoene sier mye. Han beskriver hvordan denne nye rasen ser ut, de er lave, har stritt svart hår, bla bla bla, når man stikker dem med kniv blør de lite og såret blir raskt hvitt, men hvis man sårer dem dødelig blør de mye, bla bla bla.

Det var en helt naturlig ting for den første vikingen som traff den første eskimoen å skjære ham opp med kniv for å se hvor mye han blødde.

Forholdet mellom eskimoer og norske etterkommere skiftet mellom krig og ikke-eksisterende forhold i de nesten fem hundre årene sivilisasjonen overlevde. Det fins knapt tegn i Grønlandsruinene på tegn til handel mellom eskimoer og norskættede grønlendere. Eskimoene var dyktige på selfangst, de kunne fisketeknikker, ikke noe av denne kunnskapen greide de norske etterkommerne å tilegne seg. Den norske kolonien på Grønland bestod av to 'byer', den ene ser ut til å ha blitt svekket og deretter erobret av eskimoene. Den andre sultet ihjel. Det manglet ikke på mat på Grønland, men de norske etterkommerne ville ikke lære seg å fiske eller ete sel, det var mat som tilhørte de barbariske eskimoene. Grønlands religion hadde forbud mot å spise sel og fisk.

Hovedårsaken til at de norske sivilisasjonene i Vinland og på Grønland døde ut, var fremmedfiendlighet og klønete opptreden i møte med andre kulturer.




EDIT: Innlegget inneholdt opprinnelig parentesen: (Jeg trodde før at eskimoene var Grønlands urinnvånere, men de innvandret fra Canada etter de norske vikingene.)

Etter å ha sjekket flere kilder, ut fra tips fra kommentatoren tilfeldig forbipasserende, antar jeg at dette er feil og at eskimoene var først til selve øya.

33 kommentarer:

Anonym sa...

Hihi

9 poeng!

Trekker 1 poeng for at du plasserer Grønland nord for Island, jeg tror faktisk islendingene måtte reise litt sørover. Jaja, never kill a good story.

Esquil sa...

takk :)

det tenkte jeg faktisk på da jeg skrev det, at det dreier seg mest om å reise vestover. tar sjølkritikk der.

Anonym sa...

Det blir vel litt feil å snakke om norske vikinger, ettersom ele landet hørte til danmark, og grønland hører til danmark den dag i dag.

Norge som nasjon er jo et veldig nytt land, og bør nok ikke påberope seg så altfor mye :P

Esquil sa...

det er et tabloid ordvalg. men det er ikke feil av den grunnen du oppgir, på den tiden raude ble født var det harald hårfagres etterkommere som rulet, og det samme gjelder for mesteparten av grønlands koloniseringstid, med enkelte kortere danske regjeringsperioder. skal heller ikke glemme at harald hardråde jagde danskekongen ut av danmark i perioden. norge er ikke en ny nasjon, det var et norge i vikingetida allright.

grønland inngikk i norgesveldet i 1251 og var under norsk trone frem til 1389, da firehundreårsnatten begynte. da vi kom ut av dansketiden beholdt danskene de tidligere norske koloniene, men norge prøvde (ca 1935) å ta tilbake grønland med henvisning til at grønland opprinnelig var norsk.

Esquil sa...

skal man være pirkete, noe jeg ikke liker å være, det er ikke mangel på historietekster skrevet av pirkete folk, og jo mer pirkete de blir jo kjedeligere blir de gjerne, men 'norrøne vikinger' er pirkete sett et bedre ord, siden stater og nasjonsgrenser var et mer ullent konsept i den tiden.

staten begynte jo som noe vi ville kalt mafia i dag, harald hårfagres gjeng solgte beskyttelse. slik begynte også de andre statene på denne tiden. så ble disse mafiaene snillere med årene, siden de innså behovet for folkets goodwill, og tilbød blant annet helsetjenester. trekk som vi også kan se hos f.eks. Hamas, og arbeidsformidling, som vi ser hos den italienske mafiaen. konklusjon, mafiaer og stater er nærmere beslektet som organisasjoner enn man vil innrømme.

i teorien, hvis den norske staten bare forsvant og ingen intervenerte, ville bandidos, hells angels og en del andre bander slåss om makten her i norge, og den vinnende organisasjonen ville gradvis utviklet seg til en stat.

Anonym sa...

Så voldelig oppførsel lønner seg ikke?

Esquil sa...

skulle gjerne sagt ja. men jeg tror dessverre lærdommen fra verdenshistorien er at vold iblant lønner seg når du er veldig mye sterkere enn fienden.

men her lønte det seg ikke, grønlandsvikingene var heller ikke mye sterkere enn fienden, fordi grønlandsvikingene hadde lite tilgang på jern og derfor slåss med dårligere våpen enn vikinger med base i skandinavia.

men jeg kan ikke komme på historiske paralleller hvor det har vært gunstig å være så himmelropende udiplomatiske som vikingene var.

Nissemann sa...

Enig i at historiefortellere dreper selve historiene hvis de er pirkete. Jeg liker dine historier, sånn som om Torskekrigen og den om Hertug Skule for lenge siden. Du forteller historien i sammenheng, ikke bare en rekke med detaljer. Fortsett!

Nissemann sa...

(Må bare skyte inn her, for å balansere det litt, selv om Blodføre-kritikk egentlig hører hjemme et annet sted, men må altså bare: Jeg likte denne historien bedre enn den om hjorten som løp 200 km i rett linje før han la seg ned og døde. Jeg trodde at hjortetråkk var noe annet enn en trekkrute... Men godt ment altså, og fikst poeng i boken og alt sammen!)

Esquil sa...

takkdu :)

200 km var vel å ta i, hjorten startet litt inn på 1.etappe og ble funnet litt inn på 2.etappe, og etappene var 120 km.

Men skal gi deg at det fortsatt er usannsynlig. har bladd i hjorteobservasjoner nå, her har du et par med avstand på det nivået, hvis du regner med omgående veivalg pga fjordene.
http://map.avinet.no/merkeprosjektet/map.asp?command=&mapService=odin&maxMapExtent=-54534%2C6830095%2C102081%2C6975784&mapExtent=-39644%2C6828630%2C38935%2C6901726&mapWidth=430&mapHeight=400&coordType=img&geObjecType=point&zoomWidthValue=&layerId=&scale=94488&p=&merkeid=&q=visVilt&viltid=4
men den er usikker. hjortene er generelt ganske stedbundne ja.

greia med denne hjorten var selvfølgelig at den ble gal av senderen i geviret, som jammet de naturlige instinktene og spilte go west inni hjernen dens. såkalt hjorthegalskap. kjent fenomen i bloggsfæren.

jeg trodde også hjortetråkk (en sti) var noe annet (mer lokalt) enn en trekkrute. får du et annet inntrykk i boka?

Esquil sa...

forsøk på fungerende link til hjortemaratonmannen.

frikke sa...

*klapp,klapp*
Likte konklusjonen på slutten :)

Esquil sa...

takk :)

ja, innlegget hr en viss sammenheng med det forrige, som handlet om muhammedkarikaturer.

Anonym sa...

Men det blir jo helt feil. Å reise ut til andre kulturer fordrer at man kan sette seg inn i samfunnet dit man kommer. Dersom jeg kom til Grønland, ville jeg nok prøvd å la være å rispe i urinnvånerne, slik jeg nok heller ikke ville ha tegnet Muhammed i f.eks. Egypt.


Greia er at man må tåle at andre land har en egen lovgivning enn sin egen, og ja det gjelder for oss også. I Norge har vi lov til å trykke og si omtrent hva vi vil, og det kan irritere folk andre steder, men det er like fullt vi som innbyggere HER som setter de reglene.

Jeg er helt enig med avil at vi skal ikke skremmes til å innskrenke ytringsfriheten.

Det er noe som heter "pick your fight". Altså, er det disse tegningene vi vil sloss om? Eller har vi andre viktigere ting?

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2266053.ece

Her er det en nigeriansk journalist som har har skrevet en fleipete setning om noe hun ikke burde ha skrevet om. Livet hennes forandres. Det blir satt en pris på hodet hennes, og NRK tør ikke å gjengi hva som ble skrevet. Er det sånn at vi skal være redde for å skrive, fordi det kanskje kan tirre noen? Uansett om det er den fighten vi har "plukket" eller ikke, så mener jeg at det er en regressiv tanke.

Jeg vil ha ytringsfrihet, selv om det kanskje kan plage noen. For meg er det et prinsipp i vår verden som jeg ikke kan tenke meg å leve uten. Likevel forstår jeg at jeg ikke kan utøve ytringsfrihet der dette ikke er lov. Vi er tross alt litt mer "moderne" enn vikingene som dro til Grønland og stakk i urinnvånerne.

Nissemann sa...

Ja, jeg kjøper den om Hjorthegalskap, har sett mye av det de siste årene... Du misforstår meg om hjortetråkket, boka gir ikke noe annet inntrykk enn det zoologisk korrekte (såvidt jeg vet).

Og når det gjelder hjortevandringen du linket til her, så tok det litt over fire år for hjorten å gå fra Aardal til Bjordal. Det forutsatte at det faktisk var samme hjort (les anmerkningen til observasjon 2). Og forøvrig kan hjorten svømme over fjordene, så den har nok uansett ikke gått rundt hele fylket.

Men historien funker godt i boka, litteraturhistorien er full av dramaturgiske virkemidler som ikke ville funket i praksis.

Boka var knallgod, gleder meg til den neste!

Tonita sa...

Litt sår over gjentatt lettvint bruk av blablabla. Jeg sier ikke mer.
*ser ned*

Anonym sa...

Artig historie! Den fikk meg til å lete fram gammel pensumlitteratur om Grønlands forhistorie. Der står det: "Thulekulturens folk satte seg fast i det nåværende Thuledistriktet omkring år 900, og her ble de sittende inntil nåtid." Det er 80-90 år før vikingene kom på banen, bare så det er sagt... (Kilden/forfatteren er den danske arkeologen Jørgen Meldgaard. Vet ikke hva verket heter, da jeg kun sitter med en kjip kopi (det var på den tiden Vitenskapsmuseet i Trondheim ikke hadde oppdaget kompendiet, og all pensumlitteretur måtte kopieres opp på den ondeste kopimaskin du kan tenke deg))

Esquil sa...

ja, det var det jeg intuitivt ville trodd. Kilden min til påstanden om at vikingene kom først er boken Collapse av Jared Diamond. Ikke vet jeg hvem som har rett, kanskje jeg tilogmed selv har blingset, men Thule er mye lengre nord enn der den norske kolonien lå, så eskimoenes inntreden i sørlige deler av Grønland ville vel uansett ha skjedd etter vikingene kom dit.

(76 år)

29ta: se på det som reklame :)

nissemann: joa, men, bror min er i oslo nå og var i trondheim for ti år siden, men han brukte ikke ti år på å tilbakelegge strekningen.

anonym: helt enig, pick your battles, og kampen for retten til å mobbe andre kulturers religioner er feil battle hvis man elsker ytringsfriheten. mobbing er frihetsmisbruk.

Anonym sa...

"tok det litt over fire år for hjorten å gå fra Aardal til Bjordal"

Hvorfor tok den ikke nattbussen slik som normale hjorther gjør?

Esquil sa...

:)

det stemmer, det er jo i dette strøket du vandrer. pass deg for folk som vil feste gul plast i ørene dine.

Anonym sa...

Til Blodføre-diskusjonen osv: Realisme er en litterær konstruksjon. Så lenge det føles ekte, er det god realisme. Bøker trenger ikke være sanne, de må bare føles sanne om det er konseptet (c;

Og mye av mine favorittbøker fra jeg var liten, er jo ikke realistiskke i det hele tatt. Selv om jeg lurte småsøstrene mine til å tro at lilleputtland i Gullivers reise eksisterte ^.^

Og morsom post- jeg digger historienerdingsinnlegg. Du vet om ting som jeg ikke vet om. Egentlig burde du laget tegneseriemanus om en morsom gjennomgang av norgeshistorien eller noe i den stilen, så kunne jeg tegne, også kunne vi få statsstøtte (c;

Knut Rage sa...

Den historiske framstillinga di av møtet mellom innfødde og norrøne menneske på den nord-amerikanske kysten stemmer ikkje heilt, Eskil. For det første slo dei norrøne følgene seg ned på stader som ikkje var bebodd frå før, for det andre var det dei innfødde - skrælingene - som var (mest) aggressive. Det var jo elles ei tid der ein ALLTID var aggressiv, også innbyrdes. Freistnaden på norrøn kolonisering var basert på eit ønskje om å kunne driva fredeleg gardsbruk. På Grønland var kulturane så ulike at eskimoar og grønlendingar knapt nok møttest, så då den norrøne kolonien forsvann på 1500-talet etter 500 års eksistens kan det ha vore av andre grunnar. Det finst elles mykje - m.a. spor i indianarkulturen - som tyder på at det kan ha vore ein trygg sameksistens og kulturutveksling, men det vil føra for langt å koma inn på det her. Men ok, eg oppfattar poenget ditt.

Esquil sa...

takk for kommentar, knut.

enig i at de slo seg ned på til da ubebodde plasser, særlig på grønland, har ikke ønsket å gi annet inntrykk.

fra de sparsomme kildene kan ikke noen være bastant på hvem som var mest agressive av skrælinger og vikinger, men jeg synes skildringene fra de initielle møtene gir et godt bilde av hvorfor skrælingene ble aggressive.

det var i løpet av 500 år mange nok møter mellom grønlendere og eskimoer, den siste rapporten fra vest-kolonien gikk på at eskimoene hadde overtatt bygningene, det er i tillegg andre slagrapporter, og det skulle være unødvendig hvis de ikke interfererte med hverandre. derfor påfallende at det ikke foregikk noen merkbar form for kulturutveksling. å insinuere at dette er et norsk særtrekk er kanskje drøyt av meg, mye tyder på at nordmenn lærte respekt for eskimoene da de overlevde på grønland og våre ikke gjorde det, og roald amundsen slo senere robert scott til sydpolen mye på grunn av evnen til å lære av eskimoene. han bodde hos dem i 2(?) år.

siden du ga meg en link sist får jeg svare med å be deg lese collapse av jared diamond, siden den bruker flere kapitler og et tresifret antall sider på å motvise at det var en 'trygg sameksistens og kulturutveksling'. boken inneholder bred og overbevisende argumentasjon som bygger opp om konklusjonen i dette innlegget. at detaljer blir upresise i en kort bloggpost er jeg med på.

Anonym sa...

Takk for kommentar til kommentaren. Når det gjeld den norrøne kulturen på Grønland og evt. norrøn utforsking av Nord-Amerika er det eit emne eg veit svært mykje om gjennom årelange studier og også held foredrag og skriv artiklar om. Eg trur biletet er ganske samansett. Har elles ein ven som er sioux-indianar (av lakota-stammen)og aktiv i urfolkrørsla, frå han har eg lært at me heller ikkje skal laga glansbilete og generaliseringar av dei ulike folkestammene og kulturane som fanst i Nord-Amerika før Columbus. Men det som skjedde med indianarbefolkninga i moderne tid er forferdeleg - millionvis av menneske vart slakta ned, det er eit av dei største folkemord i historia.
Når eg seier at eskimoar og grønlendingar ikkje møttest, så gjorde dei sjølvsagt det - eg ville berre fram til at det var snakk om to ulike kulturar som i beste fall eksisterte side om side. Frå mellomalderdokument veit me også at det kan ha vore barn/giftermål mellom eskimo og "kvit". Det kan også ha skjedd i Nord-Amerika (jfr. såkalla "kvite indianarstammar")Men, som sagt - no kranglar eg på portoen.
Knut
PS. Takk for linken, den var ny for meg

Esquil sa...

Interessant. Kanskje du kan hjelpe meg her: Jeg hørte om en runestein som ble funnet helt inne i, hm, tror det var michigan, på 1800-tallet, og som var datert til 1300-tallet. Steinen ble den gang antatt å være en forfalskning lagd av bonden som fant den, men forskning med nyere metoder skal indikere at steinen er ekte. Ut fra det du vet, tror du vikingene kom så langt inn i amerika og var der så sent? det ville gitt et helt annet perspektiv på Vinlandkulturens utbredelse og varighet enn det jeg kjenner til nå.

Knut Rage sa...

Du tenker på Kensington-steinen.
Ganske kort: det er funnet fleire runesteiner i USA. De mest interessante er Heavener-steinene (Oklahoma), Spirit Pond-steinen (Maine) og K-steinen (Minnesota) - den mest kjente av dem alle. P.t. er eg i dialog med Sjøfartsmuseet i Bergen om å bringa K-steinen til Noreg. Dei har så langt vært svært positive til prosjektet. Ekte eller uekte? Umogleg, å seia. Innvendingane mot steinen går i første rekkje på språket - men det er også det sterkaste argumentet for at steinen kan vera ekte: det er nemlig ganske så ekte og spesielle runer frå mellomalderen og ikkje "vikngtid" ein finn her, sjølv om ikkje alle runeteikna er kjent. Så dei lærde strides. Les elles meir på denne sida http://tysnes-sogelag.net/mambo2/index.php

PS: På¨dei aller eldste karta frå det noverande USA finn ein i området der New England ligg i dag eit stort landområde med namnet "Norumbega" - m.a. Thor Heyerdahl hevda at det tyder "norrønbygd"

Knut Rage sa...

PS ein gong til: Runene på Kensington-steinen inneheld årstalet 1362, altså det eg skreiv om mellomalderruner

Esquil sa...

jøss, ja, dette hadde du greie på :) jeg visste ikke at mannen som hadde underskrevet kensingtonsteinen også eksisterte i norrøne skriftlige kilder. jeg trodde (håpte?) at den var lagd av fastboende vinlendere. men denne ekspedisjonen er en like fascinerende historie.

jeg heller mot å tro på kensingtonsteinens ekthet. i følge programmet jeg så, hadde svensken som fant den hugd ut runene tydeligere, og dette ledet folk til å tro at han lagde den selv. men forskerne fant spor av hugg som var eldre enn svenskens, og som dateringsmessig kunne stemme med datoen 1362.

steinen er interessant for meg som liker å skrive fiksjon. mye mysterium å fantasere rundt.

Admiral_Gullars sa...

Hmmmm....

Da nordbäggarna kom til skrællingeland, så solgte de kumelk til de innfødte.

De innfødte dro derfra glade og fornøyde, men da de drakk opp kumelka ble de syke, slik de fleste andre raser enn oss her oppe i nord faktisk blir.

Laktoseintoleranse er helt vanlig i verden, det er faktisk oss nordmenn som er "de eksotiske" her.

Da skrællingene gikk tilbake til norskingene for å klage på den dårlige drikken, ble de skremt og jaget av en olm okse.

Oksen var ett dyr indianerne aldri hadde sett før, og den minnet litt om en av avgudene de tilba.

Snart drønnet krigstrommene, og snart var der krig, og sånn er det med den saken.

Skrællingekrigen skyldes altså en kulturell kollisjon, ikke noe bevisst ondsinn fra kolonistene.

Helge Ingstad har redegjordt ganske så detaljert for denne saken.

Esquil sa...

... i likhet med jared diamond, som altså vektlegger andre historiske kilder, som viser hvem som begynte drepingen. den ene utelukker ikke den andre. det er vanskelig for en lekmann som meg å avgjøre hvilken forsker som har mest peil, men jeg registrerer at europeere som kom senere til nordamerika, med de samme husdyrene, tross alt lyktes bedre på det sosiale enn nordbäggarna gjorde.

Admiral_Gullars sa...

Da nordbäggarna hørte indianernes krigstrommer drønne, sa en av dem at dette neppe varslet godt.

Så ***helt*** uten antenner kan de ikke ha vært likevel :-)

Esquil sa...

nei :)

selv om jeg argumenterer imot er jeg takknemlig for storyen du kommer med.

Admiral_Gringo sa...

Under sammenstøtet med skrællingene på New Foundland hadde vikingene for lengst blitt kristne.
Det nye livssynet var dem ikke til hinder når de slo hverandre ihjel både jamt og titt, men vikingene sluttet da i det minste med å drepe folk for å se hvor mye de blødde når de ble kristne ;-)