Påskekrim. Episode 5: Emelies bolig.

Tirsdag i bloggeby. Strålende solskinn og fuglekvitter. Det hadde vært riktig så idyllisk om det ikke hadde vært for merkebåndene som fortsatt hang ute ved funnstedet. Det hadde vært riktig så fredelig om det ikke hadde vært for rystede og sjokkerte naboer som pratet høylydt om hvor forferdelig det var at noe slikt skulle skje her i bloggeby. Vi hørte også bjeffing fra Jarek, som Eugenie hadde låst ute i hagen på ubestemt tid.

Frøken Skavlan og 2barnogkjøkken var to av disse naboene. Skavlan var rask til å legge frem et alibi, som for øvrig var at hun atter en gang hadde sett på Skavlans samlede show. En fast rutine, skal vi tro henne. 2barnogkjøkken gråt sine tapre tårer for venninnen Emelie. Tilsynelatende ekte tårer, men vi skal ikke være for raske med å trekke konklusjonene.

Jeg beveget meg litt bort fra funnstedet. I dag ønsket jeg å inspisere Emelie Building, slik min rivaliserende superagent Beamer hadde oppmuntret meg til. Jeg hadde ikke noen ransakningsordre, men antok at dersom politisjef Minneapolise hadde rent mel i posen, så ville hun godkjenne ransakningen.

Emelie bodde i et av bloggebys mer fasjonable strøk. Beste vestkant. Huset hennes lå rett ved siden av Vampus House, Storrusten Bærimport og Reality Challenged Research Center. Steder med stor trafikk. Dette måtte være et ypperlig nabolag å bo i for nye bloggere som ønsket å bli oppdaget. Kunne det også ha vært et motiv for å rydde henne av veien? Kunne morderen være en ny blogger som ønsket å ta over hennes bolig? En som ville smiske seg innpå Kristin, Vampus eller Mihoe? Jeg noterte for senere etterforskning at jeg nok burde kontrollere gjesteboken hos de tre nevnte bloggerne.

Jeg satt meg ned på Emelies veranda, og tittet rundt på de nærmeste omgivelsene. Alle naboene hadde større hus enn Emelie. Vampus hadde i tillegg store friarealer hvor Pusedyr kunne regjere. Pusedyr satt da også på en gren og fulgte med på hva jeg foretok meg. Emelie, på sin side, hadde bare en liten hageflekk med noen grønne planter på. Jeg nappet av noen blader, rullet dem sammen, og la dem i pipen min. Prøvde å røyke dem i en halvtimes tid, men lyktes ikke å bli høy på dem. Jeg konkluderte med at Emilie ikke drev noen cannabisfarm. Det var derfor lite som tydet på at drapet skyldtes et oppgjør i narkotikamiljøet.

For å komme meg inn i bygningen, måtte jeg knuse et kjellervindu. Litt unødvendig, spør du meg, siden vinduet i annen etasje sto på gløtt. Men skikk og bruk i krimserier tilsier at det er et kjellervindu man skal knuse, og at bildet så byttes til en scene der helten har kommet seg innendørs. Som sagt så gjort. Jeg er godt skolert i å følge krimserienes kodeks. Dermed var jeg inne.

Det som slo meg da jeg kom inn i Emelies bolig, var at det fløt over med papirer. Hun hadde skrevet side opp og side ned om ting som kunne vitne om en kjærlighetssorg. Eller ulykkelig kjærlighet. Eller kanskje bare vanskelig kjærlighet. Uansett oste stedet av en sårhet og sårbarhet som gjorde politiets selvmordsteorier mer forståelige. Men skulle litt ulykkelighet være nok til å kutte seg selv opp i 22 biter? Lite trolig. Teksten som er skrevet vitner da også om en skrivefør og fornuftig ung pike.

For øvrig var det lite som skulle tilsi at det var noen depressiv stemning i Emelie Building. Stedet var lyst og pent innredet, med en minimalistisk stil. Sammenlignet med sine nærmeste naboer var boligen liten og enkel. Kunne det være at "beste vestkant"-naboene ikke var helt fornøyde med å ha Emelies lille hus rett ved deres egne luksusvillaer? Emelies hus kunne enkelt blitt en tjenestebolig for en hvilken som helst av de tre naboene. Ryddet de henne av veien? Eller var det kanskje en megler som ønsket å frigjøre tomten til en eksklusiv klient? Hvem kunne i såfall det være?

Jeg kom på en annonse jeg hadde sett noen dager tidligere. Marina hadde annonsert etter bolig. Var hun interessert i Emelies bolig? I annonsen sin skriver hun blant annet: "Så jeg skal nøye meg med å nevne at jeg kunne sikkert fått like godt resultat ut av husjakten om jeg tok med hagle, og at det ble ikke nytt hus til påske på meg, og jeg tror ganske enkelt at jeg må flytte ut av dette området eller gå fra forstanden." Hadde Marina gått så mye fra forstanden at hun kuttet opp Emelie i 22 biter? Eller hadde hun trodd at Emelie var en østers? Piken som i dag bodde bare 50 meter fra funnstedet. Piken som trakk inn smurfer som vitner.

Jeg rakk ikke å tenke fryktelig mye, for mens jeg var der, tikket det inn en melding fra politisjef Minneapolise om at det hadde kommet inn nye spor i saken. Blant annet en blodig kniv…

Jeg listet meg forsiktig ut av Emelies bolig, og satte kursen mot politistasjonen.

(fortsettelse følger i episode 6)