21. mars 2008

Påskekrim. Episode 8: Nye vitneutsagn.

Etter politirapporten om rynkete panner var det få bloggere som hadde våget seg utendørs. Det virket som det var en overdreven iver etter å retusjere sine ansiktstrekk i denne byen. Ikke bare fjernet de rynkene i pannen. De fjernet også posene under øynene. Hadde de kanskje ikke rent mel i dem? Eller håpet de at talentspeidere fra Vogue skulle komme på uanmeldt besøk?

I stedet for å fundere over den aksellererende forfengeligheten i byen, prøvde jeg å samle opp noen av de løse trådene fra gårsdagen. Noe av det siste jeg hørte var at den antatt konkurrerende hemmelige agenten Beamer var blitt forgiftet. Det tolket jeg på en av følgende måter: Enten hadde Beamer ikke forberedt maten sin selv, eller så hadde hun blitt servert ingredienser som hadde blitt tuklet med. Hadde hun kanskje spist den muffinsen som et vitne hadde oppdaget? En tredje mulighet var at Beamer bare spilte syk for å rette mistanke vekk fra seg selv. Men hvorfor? Hvem kunne hatt motiv for å forgifte Beamer? Hvem ville rydde henne av veien? Dette kunne være veldig sentralt i etterforskningen,

Det var ennå to episoder igjen av påskekrimmen, så noen løsning ville ikke bli presentert her. Det ville bryte med alle statistikker, og gjøre de to siste episodene overflødige. Men la oss si at jeg begynte å se et mønster, og at jeg på det tidspunktet så to alternative svar på spørsmålet om hvem som forgiftet Beamer. Jeg hadde to dager igjen på å finne ut hvilken av mine teorier som stemte. To dager på å bevise at jeg var mann for min nye detektivhatt. To dager på å også redde mitt eget skinn, ved å bevise at Esquil var i live.

Esquil, ja… Stadig flere begynte å spekulere i hvor Esquil kunne befinne seg, og det begynte også å dryppe inn vitneutsagn som støttet opp om troen på at Esquil lever. Sigurd, for eksempel, var innom politihuset i formiddag og avla en lang forklaring på hvorfor han hadde våknet opp i Brann-trøye i den containeren som lå rett ved funnstedet. Han hevdet der at han var en av de siste som hadde sett Esquil før han forsvant, i det de begge hadde vært på møte i en terapigruppe hos ATS (Anonyme Taperlag-Supportere). Trønderen Esquil hadde der blitt tvunget til å synge Brann-sanger. Dersom han virkelig er død nå, er sjansen derfor større for at han har dødd av skam enn at noen har myrdet ham, mente Sigurd.

Vibeke hadde en annen teori om Esquil. Hun mente bestemt å ha hørt at noen hadde tuklet med kompasset hans, og gitt ham et dårlig kart. Riktignok er Esquil en erfaren orienteringsløper, men det er noen år siden sist han virkelig fosset frem gjennom skogen. Om han nå hadde lagt ut på tur med defekt navigasjonsutstyr, er det vanskelig å si om han noen gang ville kunne finne hjem. Kanskje han for all evighet ville befinne seg mellom 3. og 4. post, og lure på hvorfor den store steinen var tegnet inn som bunnløs myr på kartet.

Vibeke hevdet før øvrig sin egen uskyld ved å si at hun ikke var i nærheten av bloggeby da Emelie ble drept. Muligheten er likevel fortsatt åpen for at hun kan ha leid noen til å gjøre ugjerningen. Hun kunne også teoretisk sett vært Beamers oppdragsgiver. Kanskje det var gjennom Beamer hun hadde hørt om det dårlige kartet? Eller… hun sa hun hadde hørt det fra en fugl. Kan det tenkes at Esquil nå har forvillet seg ut i nordenden av et kart som heter ”Pollyvilhasukker”?

Frøken Skavlan ga vitneutsagn om at hun hadde drømt at Minneapolise brukte maske og parykk. Hun mente at jeg burde gå henne litt nøyere etter i sømmene. Undersøke henne grundigere. Og tro meg, jeg bare ventet på den rette anledningen, en dag når hennes amerikanske gorilla ikke passet på henne. Da skulle jeg undersøke henne så nært, så nært. Hun var jo tross alt mistenkt og hadde tilsynelatende mange hemmeligheter, til tross for at hun var politisjef. Men nå var det altså frøken Skavlan som satt foran meg. En pike i sin beste alder, og med en uttalt interesse for folk som har vært på TV. Litt ettertenksomt sa jeg ”hmmm.. kanskje du har lyst til å bli undersøkt litt grundig du også…?” Vitnet brøt ut i latter.

Etter at de første latterhikstene hadde lagt seg, fortsatte Skavlan med sitt vitnemål. Hun kom da inn på at hun trodde Esquil kanskje hadde blitt gravid, og at det var derfor han var forsvunnet. Dette begrunnet hun også med at hun hadde drømt det, og at hun fortsatt manglet bevis på at hun ikke var sanndrømt.

Esquil… gravid? Jeg må si at det kom litt overraskende på meg, all den tid Esquil ikke engang var gift. Hvordan kunne det da ha seg at det var Beamer som var morgenkvalm? Hadde de to en telepatisk forbindelse? Var det kanskje Esquil som var Beamers mystiske oppdragsgiver? Eller hadde Beamer kanskje forgiftet seg selv for å oppnå en sympatikvalme, fordi hun allerede hadde funnet ut at Esquil ventet barn? Var kanskje Beamer og Esquil én og samme person? Her måtte jeg holde alle muligheter åpne.

Neste vitnemål kom fra Spindelnett. Spindelnett kunne fortelle meg at Virrvarr ikke bare hadde en koffert, men faktisk en hel sekk med penger hjemme hos seg selv. Penger som etter Virrvarrs utsagn skulle gå til Hjorthen for ”beskyttelse”. Hun kunne også fortelle om at Radiohode ikke lenger var å finne på Radiohospitalet. Han hadde kjøpt en enveis billett til en ukjent adresse i Langtbortevekkistan hvor han skulle sitte på en lokal fjelltopp og prøve å få kontakt med livets radiobølger. Det var en underlig timing i forhold til det drapet som var begått. Underlig var det også at Spindelnett selv hadde en plutselig interesse for botox i naturlig form. I de få pausene vi hadde i dag kom vi stadig inn på dette temaet. Jeg prøvde å se for meg henne med rynker i pannen, men klarte det ikke helt.

Spindelnett hadde også mistanker til Minneapolise, som hun mente var både retusjert og redusert. Hun så slett ikke vekk fra at det var Minneapolise som skjulte den tidligere omtalte muffinsen. Men hvor kunne hun i så fall ha fått den fra? Kan det ha vært hennes butler som serverte den til henne? Var det forresten Sonja som var politisjefens butler? Det virker lite trolig, siden Minneapolise var rask til å påpeke at Sonja i kraft av sin danseferdighet trolig var innblandet i drapet.

Jeg følte nå at flere og flere brikker begynte å falle på plass. Det var nå snart på tide å presentere noen sammenhengende teorier...

9 kommentarer:

Jarek (førerhund) sa...

Nææh, dette er litt skummelt. Måtte bare blande snuten min inn her litt, for dere har skrevet om muffins i det siste. Jeg er ikke labrador for ingenting - jeg elsker mat. Og i dag fikk jeg faktisk servert muffins av mamsen min. Hun sa hun fant den i skapet, og at den er utgått på dato. Kan vel hende, for det er ikke alltid hun ser hva hun har i skapene sine, men sannelig ikke alltid jeg får noe av det.
Ellers lurer jeg på om det er noen av de mistenkte som lusker utenfor huset her hos oss. Vi hadde noen fotspor på plenen vår i dag, og de har verken jeg eller mamsen min lagd. Jeg snuste, og fant ut at det mennesket som har gått her, er glad i sterkt krydret mat. Ellers så lurer jeg på om det er flere som har fått dårlig samvittighet og stikket av, for det har vært så stille i kommentarfeltet her. Ellers har jeg vært ute og bjeffet til fullmånen i kveld, og nå må jeg stikke før mamsen min oppdager meg, eller så blir det båndtvang igjen, og det mye tidligere enn opprinnelig planlagt.

Hilsen Jarek

PS! dersom jeg i morgen blir dårlig i magen eller det som værre er, så er det virkelig noe muffins!

Sigurd sa...

Jeg må tørre å påstå at jeg er en bedre etterforsker en Truls, da jeg har klart å oppspore Esquil:
http://www.forfatterbloggen.no/roller/page/hertugen?entry=ikke_saa_feig_som_nrk

Anonym sa...

Det her er jo nesten litt skummelt. Her er det en som opererer under to navn! Mistenkelig!

Beamer sa...

Etter noen dager hos Mirakel Terapi, så ser jeg ut til å begynne å komme meg. Noe som kan tyde på at jeg ikke er verken gravid eller sympatigravid (når fikk superagenter sympati?), og noe som forsterker min forgiftningsteori…

Min store helt har jobbet godt disse dagene. Intet mindre enn imponerende at han nå er i ferd med å nøste sammen alle de løse trådene! Min beundring overskygger litt skuffelsen over at han ikke har besøkt meg ved sykesengen… Jeg trodde helter skulle vise seg sterke og beskyttende når Bond-damene kommer ut for fare… Kan det være at vår helt er noe mer sjenert enn han gir seg ut for? Jeg har kikka i speilet hver eneste dag, og fått bekreftet at Bond-babes faktisk ser like vakre ut selv om de er forgifta. Litt blekere, men like vakre. Så det kan ikke være det som har skremt han.

Når det gjelder etterforskningen, så velger jeg å holde på min første magefølelse i denne saken. En magefølelse som også stemmer overens med Truls sine statistikker og politimesterens antydninger: Butleren! Sonja kom på banen like etter at jeg hadde meldt om min ulykkelige tilstand. Hun kunne fortelle at butlere ikke bare fester, men at de også danser ved midnatt! Dette har jeg stor misstro til. Man skal ikke ha sett mange butlere i filmer for å vite at butlere kun lever for sin herres ve og vel, og ikke har interesse av egen forlystelse. Nei, butlere er i seng kl. 22, med mindre deres herre eller lady trenger dem ved sin side. Det vet da alle?

Jeg forstod ikke tirsdag hvorfor Sonja, iført butleruniform med hvite hansker, var så ivrig på å invitere meg på en kopp te før hun forlot landet. Men jeg ser nå at hun selvfølgelig visste at mine topptrente superagenthjerneceller kom til å gjennomskue forklaringen, og at hun fant det best å sette meg ut av spill før hun skrev den. Når jeg kommer meg på bena for alvor, må jeg finne ut hva den tekoppen inneholdt.

I mørkets ro mellom spyingen fikk jeg forresten også tid og anledning til å ta en grundig kikk i underbevisstheten. Og nei, det lå ikke lagret noen minner om leiemordere der heller. Så jeg kan nok puste lettet ut og utelukke det.

Teorien om at jeg og Esquil skal være en og samme person får jeg ta som et kompliment. En telepatisk forbindelse med Esquil hadde vært interessant, men den er pr i dag ikke oppretta. Kanskje Radiohode kan hjelpe oss med å etablere en telepatisk kommunikasjonsBeam etter ferien sin?

lothiane sa...

Jeg kan melde at jeg har kommet meg hjem og igjen befinner meg i stjerneobservatoriet. Herfra ser jeg det meste som rører seg rundt på Iskwews plass og utenfor Minneas politistasjon. Spesielt mystisk synes jeg det er med den mørkkledde personen som sniker seg rundt Driftwood-kiosken. Med hetta dratt langt ned foran øynene er det umulig å se hvem det er, men snodig er det. Jeg har lest nok krimbøker til å vite at den skyldige ofte returnerer til gjerningsstedet...

Tenkte bare jeg skulle si det.

Dessuten er det dårlig gjort at ingen sendte penger.

Eugenie sa...

Hva har skjedd med forfatteren? Har en av de mistenkte skjønt at løsningen er nær, og i redsel for å bli avslørt, har vedkommende gått henn og tatt livet av forfatteren sånn at vi aldri kommer til å få hvite slutten?

*eugenie begynner å bli nervøs, i det hun sitter og venter på episode 9*

Iversen sa...

Postkort fra Baku:

"Hei sveis, mesterdetektiv!

Her er været sjokkerende varmt, og snøen holder på å smelte. I morgen skal jeg se et oppgjør i den Aserbaijanske toppserien i fotball før jeg kaster meg på et fly til Aruba for å delta i EM i kortbaneskøyteløp.

Kos deg i kulda!

- Ivers"

røverdatter sa...

Iversen: Når kommer du hjem?

Truls: Når kan Iversen få igjen kameraet sitt egentlig?

beamer sa...

Venter i spenning på episode 9 her også. Bekymret for mannen med den nye hatten. Har han putta muffinsen i pipa og røyka den? Håper han ikke er forgiftet eller drept, slik at vi kan få en løsning på dette mysteriet...

Vi andre kan jo ha våre teorier, men alle vet jo at Bond-damer aldri kan løse noe slikt alene (hittil, i alle fall). Så vi er helt avhengige av at vår helt kommer tilbake!

*puste med magen*

...vel, mest sannsynlig er det nok ingen grunn til bekymring. Ifølge statistikkene så skal det være store sjangser for at helten kommer tilbake og at historien får en slutt.