Kina har en ny generasjon ledere som vil folkets beste. Blant annet har ingen regjering, knapt nok i historien, gjort så mye for å bekjempe fattigdom som den kinesiske. Likevel vil mange boikotte landet.
Vestens problemer med Kina:
- Kinas utenrikspolitikk
Kina handler med tvilsomme regimer, som Zimbabwe, Sudan og Burma, noe som fucker opp vestlige boikotter. I vesten tolkes dette lett som ondskap og maktposisjonering. Kinesernes holdning er at de ikke vil blande seg inn i innenriks forhold i andre land. De mener at burmeserne og andre land greier å styre seg selv. Det er bare business for dem.
- Tibet
Historisk sett har Kina vært sterkt når det har vært samlet, og svakt når det har vært splittet. Kineserne er derfor veldig fokusert på å holde landet samlet. Dette er ikke en ren leder-holdning, den er dypt forankret i folket, at Tibet skal være egen nasjon er en uhørt tanke for de vanlige kineserne. Det er da heller ikke Dalai Lamas krav. Volden i Tibet var et resultat av klønete håndtering fra Kinas regjerings side mer enn et uttrykk for at partene står langt fra hverandre.
Det er ikke automatikk i at vi støtter separatisme. Vi støtter for eksempel ikke baskernes kamp for å løsrive seg fra vår allierte Spania. Nordmenn vil steile hvis samene skulle kreve Finnmark for seg selv. Selv om både baskerne og samene var der først. Men separatisme som kan svekke Kina er lettere å være for.
- Dissidenter fengsles og sensureres
Dette er et annet utslag av viljen til å holde landet samlet. Det er også kulturelle forskjeller i menneskesynet i Vesten og i Kina. Hvis en person har det ille i Vesten er det uakseptabelt, mens i Kina er en sak bra hvis den er bra for 99% av folket. Mennesker er ikke akkurat mangelvare i landet.
Det fins også flere måter å se for eksempel miljøsaken på. Ett-barnspolitikken har ført til vesentlig færre kinesere, og siden mennesker forurenser per hode, produserer Kina langt mindre forurensning enn hva som kunne vært situasjonen. Slik sett har Kinas ledere indirekte gjort mer også for det globale miljøet enn noen annen regjering.
Kineserne forstår ikke boikotten av fakkelstafetten, det tolkes som at nå som Kina endelig er på vei opp skal de trykkes ned igjen. Kina lå under for europeiske kolonimakter i flere århundrer, og at de tidligere undertrykkerne oppfører seg på denne måten vil ikke føre til oppmykning av kinesisk politikk, tvert imot, nå vil det bli et prestisjenederlag om man skulle gi etter. Det er parallelt til når utlendinger kritiserer nordmenn for hvalfangst. Det virker bare sementerende og forenende om de holdningene som utlendingene vil at man ikke skal ha.
Jeg sier slett ikke at alt er bra i Kina, men at en sak alltid har to sider, og at den ene dominerer vestlig media. Jeg tror ikke på boikott og isolasjon av Kina, jeg tror dialog er mulig med disse lederne.
EDIT: Rett etter at jeg skrev dette inviterte de kinesiske myndighetene Dalai Lama til dialog om situasjonen i Tibet.
9 kommentarer:
Fullstendig enig med deg, Esquil.
Både når det gjelder ettbarnspolitikken og alt det andre.
Det er pussig at så mange mener man kan spre et budskap ved å kutte kommunikasjon/vende noen ryggen. Lurer på om det er mange reklamefolk som er enige i det...?
Da jeg var på BSK's årsmøte i år hørte jeg en rørende historie. Kanskje noen har lest om barna som mistet alt i Kenya og som hadde spilt i Norway Cup.
Formannen vår hadde snakket med en liten pike som lette etter sin gullmedalje, siden det var hennes kjæreste eiendel. Huset hennes var lagt i ruiner, venner og slektninger var drept...for no reason whatsoever...av stammen de var i strid med. En stamme hun og vennene hennes hadde spilt fotballkamper mot flere ganger tidligere.
Da hun ble spurt om hun noen gang ville spille fotball mot dem igjen, sa hun klart og tydelig JA.
Hvorfor?
Det er den eneste måten vi kan bli venner på igjen, sa hun. Å leke sammen, gjøre ting sammen, bygge broer... Det fungerer 1000 ganger bedre enn å bygge barrikader.
takk, å få støtte av en intelligent mann som deg får meg til å føle at jeg er inne på noe :)
Boikott funker sjelden til noe godt; spoer folket i Serbia, Somalia, Cuba eller andre steder. Boikott foerer bare til steilere fronter, og til lidelse for lokalbefolkninga, mens lederne klarer seg fordi de har makt og midler til aa trosse det meste.
Jeg er altsaa helt enig med deg Esquil, og vil beroemme deg for et lettlest og velformulert innlegg om et komplisert tema. Godt jobba!
Som vanlig nesten hundre prosent enig, Esquil. Jeg er glad du tar opp denne siden av saken, da det virker som den delen av bloggby jeg liker å lese, stort sett kjører en hard boikott linje. Kanskje derfor det er så få kommentarer på denne posten...
Morgenbladet har forresten en bra artikkel om saken denne uken med undertittel "Et såret Kina kan bli farlig. Verden må kritisere uten å såre".
At Kina nå har åpnet for dialog med Dalai Lama gir selvsagt et poeng til boikotterne.
Jeg synes til sist det ikke bør dreie seg så mye om hvem som har begått hvilken urett, men om hva som er den beste veien til en bedre verden.
Her følger jeg deg, Esquil, i konklusjon og resonnement; helt frem til der du relativiserer overgrep mot ytringsfrihet og rettsprinsipper.
Jeg er enig i at en boikott neppe vil ha noen effekt på Tibet. Jeg tror ikke den vil ha noen negativ effekt heller. Men jeg mener at vestlige myndigheter kunne gjort langt mer virkningsfulle ting hvis de virkelig var opptatt av å frigjøre Tibet. Som du påpeker, er dette et krav som er mer mangefasettert enn man kan få inntrykk av. Tibet er ergo ikke en sak som legitimerer boikott.
Men overgrep mot menneskerettighetene og ytringsfriheten er en slik sak. Begrunnelsen "kulturelle forskjeller" kan ikke uten videre aksepteres, og det er heller ikke noen logisk forbindelse mellom "kulturelle forskjeller" og "ingen boikott". Det er da fullt mulig å boikotte på grunn av kulturelle forskjeller.
Her mener jeg imidlertid at en boikott er pragmatisk lite smart og problematisk fordi vi ikke inntar en slik holdning til andre land som bryter menneskerettighetene. Eksempelvis handler og forhandler vi med en rekke skumle gulf-regimer og er lojal alliert med USA.
Kinas følelse av "utenforskap" og urettferdighet som følger av å innta en strengere holdning til deres menneskerettighetsbrudd er årsaken til at en boikott er pragmatisk dumt. Den vil - tror jeg - medføre at regimet blir enda tryggere på at det ikke hjelper å gjøre om landet til en rettsstat. Verden dømmer dem like hardt uansett, og definitivt hardere enn USA blir dømt. Da vil de heller gjøre det som USA har gjort gjennom årtier: Kjøpe seg venner og innflytelse. De har begynt med Afrika.
Altså kommer jeg frem til den samme konklusjonen som deg, men uten å måtte ta en meget ubehagelig omvei via å relativisere overgrep på menneskerettighetene. Den syns jeg du også bør ta. Vi bør alle øve oss på å aldri kompromisse med enkeltliv for en større sak.
Dette handler om form, ikke om sak.
Jeg mener at kina gjør mye jeg ikke liker, men at svaret ikke er å sabotere OL.
I sak står jeg på samme sted som
andre i vesten, jeg vil selvfølgelig ikke at folk skal settes i fengsel for sine meninger. At du forlanger at det står eksplisitt i innlegget er samme debatteknikk som å kreve av enhver muslim at de uttrykker avstand fra osama bin laden hver gang de uttaler seg om den konflikten. det er en selvfølge, må vi virkelig bruke tid på å terpe på det?
Jeg forsvarer ikke kina, jeg prøver å forklare hvorfor kina leker sovjetstat propagandamessig, for å understøtte at dette er rasjonelle mennesker man kan snakke med.
Forskjellige land trenger forskjellige virkemidler for å holdes samlet, da Saddam ble fjernet fra makten i irak og vi så hvilket ormebol av konflikter som skjulte seg under, skjønte vi bedre at et image som grusom diktator hjalp til med å holde problemer i sjakk. en mann som så ravende gal ut, var mer rasjonell enn vi trodde. Kina er et land med 1400000000 mennesker i, og vi kan ønske at landet holdes samlet, i økonomisk fremgang og fritt for borgerkriger med samme virkemidler som vi holder vårt land samlet, men vi bør forstå at de har en temmelig annen situasjon enn oss og ikke automatisk tolke det vi ser som ondskap.
å være uenig med myndighetene i europa sendte folk også lett i fengsel før industrialiseringen. våre menneskerettigheter har kommet med økende velstand, for eksempel; på et punkt fikk folk det så bra at de ville sette slavene fri, på et annet punkt fikk folk det så bra at de syntes det var ille med høns i bur, på et tredje punkt ville man at kuene skulle få madrasser å ligge på, osv. alt uten ytre press. Kineserne er også tenkende, følende mennesker, så det er den utviklingen jeg forventer meg i kina også. Og det er greit at vi ikke misforstår oss ut i en verdenskrig på veien.
tusen takk, alter ego :)
ljarl: takk skal du ha. at kina åpner for dialog med dalai lama var nok ikke så uventet for nordmenn i kina. men som du sier vil jo nordmenn i norge tolke det som en positiv følge av boikott.
sigvei: det er mulig jeg feiltolker deg, for innlegget ditt henger ikke logisk sammen i hodet mitt. du kan ikke både være enig med meg, samtidig som du mener vi skal "aldri kompromisse". slik kategorisk tankegang er jo den som leder til boikotter og ikke-kommunikasjon.
sivilisasjonen du lever i er bygd på drap av meningsmotstandere. nå som den er moden og ferdigbygd er det lett å si at man aldri skal kompromissere med enkeltliv, men bør man bruke samme målestokk på samfunn som ikke er i mål, og kompromissløst forlange at de skal komme frem med renere hender enn vi selv gjorde?
jeg har vært redd for at alle bloggere her ute (inne?) har støtta boikott, det har nesten virka sånn. supert at du skrev dette! i agree. hvorfor trykke noen lenger ned når de endelig kanskje er på rett vei opp..
Hm, interessant og godt innlegg, Esquil! Mye å tenke over her.
Hvorfor skjer all volden mot folket i Tibet? Er ikke det fordi folket der ønsker å bli fri fra Kina?
Legg inn en kommentar