3. april 2008

Sjefen som sa FY

En gang tidlig i karrieren min var jeg ute for en sjef som hadde en noe spesiell lederstil. De fleste tilbakemeldinger jeg fikk fra ham var FY med store bokstaver, etterfulgt av utropstegn. Akkurat som om jeg var en katt som hadde tisset i sofaen hans.

Jeg hadde ikke vært ansatt der lenge før jeg hadde en møtekollisjon, slik at jeg ikke kunne komme på et møte med ham og noen kolleger. Jeg informerte ham via mail noen dager i forveien, hvorpå han svarte FY!! … Han sa ikke noe mer enn det. For sikkerhets skyld hadde han kopiert mailen til alle kollegene mine, slik at de kunne se at han kjeftet på meg. Og jo da… det virket. Jeg var ikke spesielt lysten på å dobbeltbooke en gang til.

Jeg er som kjent systemutvikler. Noen brukere hadde problemer med å bruke en applikasjon vi hadde laget. Sånt skjer jo ofte. Men listen og ambisjonsnivåene til sjefen var tydeligvis mye høyere enn hos mine tidligere sjefer. Sjefen videresendte mailen fra brukerne til hele utviklingsavdelingen. Han hadde ikke noe spesielt å tillegge, annet enn at han sa FY!!. Det var helt tydelig at han la all skylden på oss.

Dette gjentok seg til det kjedsommelige. Omtrent all kommunikasjon fra sjefen var akkurat slik. FY!!. Iblant flere ganger om dagen. Det var i grunnen ganske demotiverende. Selv når jeg hadde gjort ting jeg trodde var mer enn godt nok, var det bare fy og fy å få. Større ordforråd hadde han tilsynelatende ikke. Her gang dette ordet dukket opp på skjermen, kjente jeg grøsninger nedover ryggen. Jeg ble nesten helt handligslammet.

Etter å ha jobbet med Norway Cup i 25 år, vet jeg at en del mennesker har det slik. Jeg har møtt en del fotballforeldre som kjefter på barna sine, så jeg regnet med at sjefen var i samme kategori. Stakkars barn hvis han hadde noen.

Etter uker på uker… ja, måneder på måneder med negative tilbakemeldinger fra sjefen, turte jeg knapt å sende ham mail lenger. Alt jeg sendte risikerte å bli videresendt til resten av avdelingen med et stort FY!!. Det var pinlig, og det føltes blodig urettferdig. Mye av det han kjeftet på var slett ikke min skyld. Det var slett ikke avdelingens skyld heller. Og bare for å ha sagt det: Mye av det han kjeftet på var bra ting. Ting han burde rost i stedet. Jeg meldte at jeg var ferdig med oppgavene mine, og han fant en pervers glede i å skjelle meg ut foran resten av avdelingen. Jeg meldte at vi hadde et overskudd, og alt han kunne si var FY!!. Uten noen som helst nærmere forklaring.

Det er sånne ting som får deg til å seriøst vurdere å søke jobb et annet sted. Synd egentlig, for oppgavene i seg selv var morsomme. Men det finnes en grense for hvor lenge du orker å jobbe for en psykopat som bare skjeller deg ut ved å si FY!! hele tiden. Enda det bare var på mail. Hver gang jeg traff ham i gangen var han blid.

Året etter jobbet jeg der fortsatt. Jeg hadde nemlig oppdaget at sjefen ikke hadde skrevet FY!!. Han hadde skrevet FYI!. Altså en forkortelse. FYI! = For Your Information! Eller på norsk: ”Til info!”.

12 kommentarer:

Beamer sa...

*ler så jeg griner*

Stor sympati!

Såg poenget ganske tidlig iom at jeg har jobbet i firma med TBF-sjuka i min tid, jeg også... Innmari forvirrende før man er inne i sjargongen! Må innrømme at jeg har sendt noen FYI-mailer selv...

Jeg begynte min første jobb høsten 1999 og fikk utdelt ansvar for Y2K-spørsmål. Ett av mine hovedansvar, faktisk. Som nyutdannet tør man liksom ikke å spørre hva dette Y2K betyr, for det var tydelig veldig viktig for dette firmaet, og jeg kom til å få mange henvendelser om dagen om dette... Jeg oppdaga heldigvis ganske fort at det hadde noe med "år 2000-viruset" å gjøre... Men akkurat hva bokstavene stod for, tror jeg tok noen uker ;-)

beamer sa...

ehm... Kanskje vesentlig å få med at jeg ikke har IT-utdannelse, og at jobben var markedsføring.

randi sa...

Herlig tekst ;-) selv om jeg og forsto at sjefen informerte. Men han kunne jo lagt til litt, det er ikke motiverende at alt sendes til informasjon uten kommentar heller.

Så i tillegg til FYI kunne han jo ha kostet på seg en liten "godt jobba" kommentar også....

Cat sa...

Haha :-D Utrolig bra!! Flirer godt ja! Jeg må innrømme at jeg faktisk har vært borti såpass mange rare folk at det ville egentlig ikke forundret meg om det fantes en slik FY-person der ute.

Men endelig bra at du fikk oppklart den misforståelsen da!

abre sa...

Nå fikk du meg nesten til å søle kaffe på tastaturet. Fy! :)

el Vera sa...

Jeg har en kollega som sikkert hadde det litt på samme måten som deg. Det tok noen uker før han skjønte forkortelsen... :)

Alter Ego sa...

Jeg satt og leste og tenkte 'er du sikker paa at det sto fy???' Og heldigvis kom oppklaringa jeg hadde venta til slutt:)

anderfo sa...

søren heller, jeg som trodde det betydde "for your interest"

Sonja Dadam! sa...

Jeg så ikke poenget komme i det hele tatt (men så jobber jeg i en bransje der de helst ikke vil innrømme at det engelske språk finnes, og hvis vi hadde kunnet, ville vi unngått å bruke edb-maskiner helt). Lo masse da jeg kom til slutten. Bra fortalt.

Esquil sa...

jeg så heller ikke poenget komme i det hele tatt. og jeg har ingen unnskyldning.

Marina sa...

Joda, slike mennesker har jeg også vært utsatt for. Enkelte gidder ikke engang å legge til FYI, de bare videresender alt mølet som lander i innboksen deres til hele avdelingen.
Jeg lager vanligvis bare en egen mappe for dem, og så tømmer jeg den daglig uten å lese. Hvis noen har noe viktig å si til meg sender de det nemlig selv.

Confiteor sa...

Haha... se der ja, lønner seg tydeligvis å følge med nøye.. :)