Baracknofobi

Det går mot gode tider for de som liker underdogs og rettferdighet. En svart mann ligger an til å bli president i USA, som en tidligere narkotikamisbruker ligger an til å bli dronning i Norge.

Men noen går mot ikke fullt så gode tider. Ku Klux Klan har det nok svett inni kappene sine nå, når de får baracknofobien å hanskes med i tillegg til sørstatsvarmen, drivhuseffekten og varmen fra korsene de brenner.

Alt gikk jo så bra. Det er vanskelig å vinne valg i USA uten å vinne noen sørstater, og sørstatene stemmer i flokk. Derfor pleier både republikanere og demokrater å foretrekke sørstatskandidater. Følgelig er dette er det tjuende året på rad hvor sørstatene har presidenten. Følgelig har USA stridende enheter både i Afghanistan og Irak, slik at klansmennene har valgmuligheter når de vil reise til fremmede land og drepe folk med annen hudfarge.

De kappekledte har nok levd greit med at Colin Powell og Condoleeza Rice har fått leke utenriksminister. Det er som den obligatoriske afrikaneren i Hollywood, en i hver film, som må være der av hensyne til den politiske korrekthet, men som alle vet er staffasje. Gutta i hvitt har taklet at Tiger Woods, 50 cent og Michael Jordan har tjent seg søkkrike på underholdning, for det er greit, de hever digre sjekker, men de virkelig rike, mennene som skriver ut de sjekkene, er hvite. Staffasjen kunne kjøpe blingbling og glise på TV, for i gatene, vekk fra kameraene, fortsatte politiet å svinge pisken.

Og så, plutselig, svart lyn fra klar himmel. Presidenten i USA er ikke staffasje, presidenten har makt. Her har Klansmedlemmene jobbet i 150 år for å holde kulørte raser nede, og så skjer dette? Det må være den ultimate fallitt. Som at huset til Frederic Hauge må kondemneres på grunn av giftstoffer i bakken, som at Rettferd For Tapernes fotballag vinner serien, eller som at Ottar ender opp med mannlig leder.

Våre egne nynazister har samme problem. De er tradisjonelt USA-dyrkere, de har gjerne svære sørstatsflagg i taket, og som vi har slått fast, sørstatene vant krigen til slutt og styrer USA. Hvilket idealland skal de nå velge seg? Det er tjue år for sent å henge opp Sør-Afrikas flagg. De kan fortsatt finne land hvor sorte mishandles, som Sudan, Somalia eller Zimbabwe, men da må de samtidig velge sorte idealer. Nynazistene har et kjempeproblem.

Men klansmenn og nynazister har et nært og ekte forhold til våpen. Og det er en presidentvalgkamp før valget. I valgkampen lener kandidatene seg mot hverandre for å kapre mest mulig stemmer fra den andres side. Det betyr at Obama må hilse på tropper for å late som om han liker krig, og McCain må kysse babyer for å late som om han har et hjerte. Det betyr at Barack i går var i Kabul, et land fullt av fiender som vil drepe ham, og hvor han skal voktes av amerikanske militære, som i likhet med klanen springer ut fra de mer triggerhappy miljøene i landet. Det betyr at McCain hjelper til så godt han kan og opplyser nøyaktig når Obama er i Irak. For dem som skulle ha interesse av å vite det.

Jeg kommer til å være bekymret helt til jeg ser svart mann i hvitt hus.