Fortsatt fra del 3
Ukene gikk uten at jeg hørte noe mer fra politiet. I blant ringte jeg for å høre om det var noe nytt – men det var aldri noe nytt.
…og bøtene fortsatte å ramle inn hos meg. For det meste ulovlige bomringpasseringer.
Det var etter hvert gått over to måneder siden bilen ble stjålet… og jeg ringte politiet igjen. Denne gang Oslo Politidistrikt hvor jeg hadde meldt bilen min stjålet. Kanskje de hadde hørt noe?
Nei. De fortalte meg at det ikke var noe nytt i saken.
Neste dag ringte telefonen. Det var et bilbergingsfirma i Holmestrand som ringte. Samtalen gikk omtrent slik:
- Ja, hallo, det er Truls.
- Hei. Er det du som eier bil nr …. ? En toyota?
- Ja. Det stemmer, det. Hvordan det?
- Du… når har du tenkt å komme og hente den?
- Hente den?
- Ja. Nå har den stått her i 14 dager alt. Jeg tenkte jeg skulle ringe og purre på deg. Det blir j*vla dyrt for deg med all den døgnleien, vet du. Du må få opp farten litt.
- Døgnleie? Mener du at du har bilen min?
- Ja, klart det. Den står her fortsatt, den.
- Og den har stått der i 14 dager?
- Ja. Den tar opp plass. Det koster penger for hver dag, vet du.
- Oj… men jeg visste ikke at den var der. Bilen har vært stjålet, skjønner du.
- Ja, jeg antok jo det.
- Hvordan havnet den hos deg?
- Den sto midt ute på et jorde her i Holmestrand. Jeg måtte bare taue den inn.
- For to uker siden?
- Ja.
- Men hvorfor har ikke jeg fått vite dette før nå?
- Visste du det ikke?
- Nei.
- Altså… jeg ga beskjed til politiet med en gang, jeg. Det er to uker siden nå.
- Men de har ikke sagt noe til meg. Jeg ringte dem i går, og de sa at det ikke var noe nytt i saken.
- Hmpf… politiet. Det er ikke første gang dette skjer.
- Men må jeg virkelig betale døgnleie for 14 dager når jeg ikke har fått beskjed om at bilen var der?
- Hm…Noen må jo betale for at den har stått her, da. Jeg driver ikke gratis butikk heller.
- Ok, jeg skjønner.
- Men la gå. Siden du ikke visste om bilen, så kan jeg jo ikke belaste deg for alt dette. Det er politiet som ikke har gjort jobben sin.
- Så jeg slipper døgnleie, da?
- Ja… du skal få slippe døgnleie. Men fort deg litt da. Når kan du komme og hente den?
- Jeg kan komme i morgen.
- Fint. Da sier vi det.
… og så forklarte han meg veien. Hyggelig fyr tross alt – som lot meg slippe å betale for politiets feil. Det eneste jeg trengte å betale for var inntauingen og et døgn fra han ringte meg til jeg hentet bilen. Rundt 1500 kroner.
Neste dag fikk jeg med meg faren min som sjåfør ned til Holmestrand for å hente bilen.
Fortsettelse følger…
7 kommentarer:
Jeg digger denne bil-fortsettelses-historien. Virkelig, kongemorsom! Jeg er bare røtn på kommentarfronten.
Herregud er det mulig!
Gleder meg til neste episode :-)
jeg leser og ler :)
Jeg tar meg selv i å riste på hodet og tenke "er det mulig!" flere ganger pr kapittel... Heia Norge!
I be fascinated. :) Vi venter i spenning. :D
Men NÅ må du fortelle resten. Utålmodig nå.
dette var en utrolig artig vri! Nesten litt sånn føljetong fra ukebladene. Følg med på den spennende fortsttelsen i neste nummer...
Jeg må si at det fanget oppmersomheten noe ekstra at biltyven kretser rundt Arendal, hjembyen min. :)
ogi den første delen, da du ikke var helt sikker på om bilen var stjålet eller om du hadde rotet den bort. Fantastisk bra!
Legg inn en kommentar