Det kribler nedover ryggmargen når jeg hører det første stadionbrølet. Kjernen roper Dommerj*vel taktfast i kor, og jeg gliser bredt av velvære. Jeg er tilbake på Lerkendal, etter ni år.
Vi er fullstendig urimelige, vi piper hver gang en av våre går i bakken fordi dommeren ikke gir frispark, selv når det er helt åpenbart riktig av dommeren, vi hyler og bærer oss, vi er et tusenhodet bittert monster som sulter etter det ene målet vi trenger for å gå videre i UEFA-cupen. Monsteret oppfatter at spillerne løper for lite, monsteret synger "Det e itjnå som kjæm ta sæ sjøl."
På gresset er det kamp mellom Rosenborg og Djurgården. Inni meg er det kamp mellom Trondheim og Oslo. Jeg vet jeg skal flytte, men ikke hvor.
T syntes fotballkamp var veldig bra idé, Iversen løfter seg i lufta, T's far kom på besøk, jeg skjønner hva som skjer og jubler før de andre, T er gjerne med på en kamp senere, ballen går i bue over keeper, 1-0.
Stemningen på Lerkendal skifter som ved et trylleslag, det bitre tusenhodete monsteret er plutselig i godlune, det synger sanger og klapper, det har gått rett fra alt er galt til alt er bare kult.
Rosenborg spiller seg fri på venstresiden, Ø syntes kamp var en fantastisk idé, et lavt innlegg går foran mål, Ø måtte være i Selbu og hente et møbel rett før kampstart, Konan legger en følsom fot på ballen, Ø måtte dessverre stå over. 2-0.
Monsteret har lært seg nye lyder siden sist. Når lyden gikk fra tribune til tribune var det bare RO- SEN- BORG, nå varierer de med ERR - BE - KÅÅ. Jeg ser meg rundt på tribunene, noen påstod at begge kjønn hadde begynt å gå på fotballkamp mens jeg lå nede, men nå ser jeg at det var bare jug.
Vår mann går ned i straffefeltet, S stod på en golfbane langt unna da jeg ringte, Iversen går til krittmerket, S syntes fotball var en god ide og ba meg om å ringe neste gang jeg vil på kamp, Iversen putter trygt. 3-0.
Lerkendal pleide alltid å våkne til ved 3-0. Men sist jeg stod her skjedde det ofte, vi var midt i seiersrekken på 13 seriegull, vi var fryktet i Europa, vi vant gruppa vår i champions league. Nå, ni år senere, ligger vi på trynet i gjørma og blir rævkjørt av hvert norske veikryss som kan stable elleve mann på bena. Men i Europacup har vi, enn så lenge, snev av gammel storhet.
Vi jobber oss frem på høyresiden, H lovde å bli med neste gang, Skjelbred får ballen og jeg tenker at da blir det ihvertfall ikke mål på noen sekunder, H satt på jobben og var i ferd med å avslutte et viktig prosjekt, Skjelbred proves me wrong og poler ballen rett i mål, 4-0.
Stemningen er euforisk, en mann foran meg tenner et vakkert bengalsk lys og blir overfalt av en haug overivrige vakter. Fyrverkeri er forbudt. Jeg irriteres av ukulheten og merker at jeg holder med skurken.
Det er mølje ved den ene stolpen, L var glad for å høre fra meg, dommeren blåser av uforståelige grunner straffe til oss, L's datter skulle på turnøving, dommeren var visst ingen j*vel likevel, L måtte frakte datteren, Iversen gjør det han har betalt for, 5-0.
Kampen er over, vi står igjen og klapper tusenvis av hender sammen. Så går jeg ut i Trondheimsnatten. Det har vært gøy. Men jeg er alene, tross en halv dag i telefonen for å skaffe noen å se kamp med. Trondheim har ikke råd til flere sånne kvelder, Oslo gjorde akkurat dette veldig bra i forrige uke. Vi noterer kveldens resultater.
Rosenborg - Djurgården, 5-0. Oslo - Trondheim, 5-0.
Men det kan bli en nedtur å skulle heie på Vålerenga.
11 kommentarer:
Du får vel Rosenborg lett tilgjengelig i Osloområdet både når de spiller mot Vålerenga, Lyn, Stabekk, Lillestrøm, og kanskje endatil Strømsgodset?
det er sant, men den norske serien er liksom bare det samme om igjen. av en merkelig grunn er jeg en hund etter europacupkamper. ser heller en tidlig kvalrunde mot sparkbortur fra færøyene, enn enda en kamp mot lillestrøm.
Åh, det hadde vært fint å være på den kampen. Er sant at det er noe eget å være på europacupkamp, savner det.
Har akkurat begynt å få tilbake fotball-følelsen etter nesten 10 år, og har funnet ut at det funker å gå på RBK-kamp i Oslo også. Neste ut er i Fredrikstad, og jeg gleder meg faktisk litt. ;)
Det gjør jeg også
Two dogs...
Berre hugs at det alltid vil finnast dagar der ingen kan uansett kor ein bur. Berre ein dag der ingen kunne er ikkje nok til å trekka sluttninga at slik kjem det til å vera kvar gong ;)
... sa hun, sittende hjemme på en lørdags kveld, i det hun tappert forsøkte å skjule en tåre :)
Et gammelt jungelord sier:
"Never trust a man whose eyebrows meet". Et nyere jungelord sier: Never trust a man with a moustache"!.
For å renskrive visdomsordene kan vi vel for enkelhet si:
Stol ailldri på einn trøinnder!
MAO: Heia Vålenga!
...og i morgen er det jaggu Oslo mot Trondheim igjen.
...sa han endå seinare på kvelden etter at ho hadde gått heimafrå for å gjera kjekkare ting :p
Selv jeg som ikke er fotballinteressert måtte være litt RBK-supporter i diskusjon med Vålerenga-fans i går kveld! Men jeg kan godt heie litt på Vålerenga sånn innimellom altså, må vel bli med på kamp snart med gutta her :-)
(Nå vet jeg hvor Noahs ark er også!!)
Legg inn en kommentar