Vi står i skogen midt på svarte natta og lyser på kartene våre. Den lille gutten og jeg. De har sendt et forsvarsløst barn ut på nattorientering i oktobermørket.
- Vet du hvor vi er? spør jeg ham. Jeg trenger ikke spørre. Jeg ser svaret.
Vi er fortapt i natten. Trærne rager mørkt mot en dus, skybefengt måne. Grenene er svarte klør som strekker seg etter oss.
Jeg er egentlig en snill mann. Jeg bryr meg om folk, jeg har mine takkebrev fra hjelpeorganisasjoner og jeg har gått i gudstjenester uten å frike helt ut. Jeg har bellonaskjorte og FIVH-medlemsskap. Jeg prøver.
Men plasser meg i en konkurransesituasjon, og jeg gjør reisen Jekyll - Hyde på rekordtid.
Ta for eksempel aktiviteten min på det før omtalte Scrabble-nettstedet. Jeg driter i å spille bra, jeg spiller bare så fort jeg klarer, slik at den andre får minimal tenketid. Jeg legger korte ord uten vokaler, de blokkerer brettet og gjør det vanskelig for motspiller å legge. Jeg bytter ut obskure bokstaver jeg kunne lagt, så motspilleren skal få dem. Jeg passer når jeg kan legge, jeg legger en bokstav når jeg kunne lagt fler. Eneste formål er å dra ut tiden så motspiller skal synke lenger ned i en gjørme av minuspoeng. Scrabble transformerer meg til en gjennomført møkkamann. Og jeg lar det skje, for sabotasjen holder meg på toppen av rankingen. Foran de som faktisk kan å spille spillet.
Jeg spretter lett over lik når jeg konkurrerer. Jeg hadde glemt det, men alt kommer tilbake til meg nå. Kanskje litt for sent. Daten som var formålet med BloggeUngkaren er endelig gjennomført. Jeg kunne ha konversert den søte damen hele kvelden om hva vi bør gjøre for å stoppe kriger og gi gode liv til sultne mennesker. Men det utartet i biljard og backgammon. Aksjen min sank som islandske banker med møllesteiner rundt renteføttene.
Disse nylige hendelsene kunne jeg ha tatt innover meg da jeg i aften stod der i mørket sammen med femti kilo av nasjonens fremtid. Jeg kunne ha startet ferden mot et nytt og bedre menneske. Jeg kunne lagt en støttende hånd rundt ham, sagt, slapp av gutt, jeg har vært ute en natt før. Om noen minutter har du og jeg funnet posten, og vi sitter i målteltet og pimper varm kakao.
For etter noen minutter i den mørke skogen fant jeg faktisk posten. Den unge lovende stanget fortsatt ute i buskaset. Jeg hadde sjansen til å rope "her er posten". Jeg hadde sjansen til å hoste, nynne 1812-ouverturen eller bade posten i lys. Men neida. Da jeg så postflagget slo jeg momentant av hodelykta. Deretter smøg jeg meg frem i månelyset. No fucking way at kiddo skulle få se Soria Moria i lyskjeglen min.
For alt jeg vet er han der ute ennå.
Måtte gudene ha nåde med min sjel.
15 kommentarer:
"Stoppe kriger og gi gode liv til sultne mennesker." Gjeeesp. Du kaller det bare utarting for at du er bitter for at du tapte i backgammon. Neste gang skal du dø i biljard også. Skikkelig.
Denne teksten er fullstappet av høydepunkter. Dette er bare et par:
"Jeg har bellonaskjorte og FIVH-medlemsskap. Jeg prøver."
"Aksjen min sank som islandske banker med møllesteiner rundt renteføttene."
"femti kilo av nasjonens fremtid"
Det er som å lese poesi i prosaform; du bygger opp sterke assosiasjoner selv om du bare kort nevner begrepene; du får ikke bare sagt "det du vil", men også så mye mer, elegant flettet inn i teksten.
For at jeg skal få plassert deg skikkelig, utfordrer jeg deg herved til et parti sjakk.
Du kjenner reglene, Eskil. Løper han samme klasse som deg, er alt lov. Løper han en annen klasse ser jeg for meg at dette vil bli et omdiskutert tema når du en dag blir konfrontert av St. Peter.
Jeg setter stor pris på at det ikke var deg jeg traff i Bodømarka da jeg holdt på med min første C-løype. I så fall hadde jeg ikke vært her i dag. Men jeg kan likevel kjenne igjen konkurranseinstinktet - for eksempel har jeg problemer med å tape i dyrelotto for nevøen min.
Hei bloggeier
Ok, jeg skal innrømme at det ikke er spesielt gøy å stå her og blomstre alene, uten nye innlegg, når trofaste lesere stikker innom og gang på gang bare for å oppdage at jeg fortsatt ikke har noe nytt å melde...
Men når du er tilbake, så er du virkelig tilbake. Dette var det beste vi har presentert på lang tid! Og visst holdt du lovnaden om bilde og greier også. Jeg er lykkelig nå.
Du og jeg, bloggeier... Du og jeg.
Hilsen bloggen
Alt du sier, søta. Alt du sier.
takk, thomas, nå blir jeg nesten rørt :)
jeg er en seig hasa i sjakk, da.
martin: det er et grensetilfelle. jeg løper jo ikke i barneklasse, men når forsvaret skal føres foran perleporten vil jeg nedlegge påstand om samme løype.
lilja: det er nok godt ja. jeg hadde sendt deg rett på lopphavet.
heisann bloggen :) hyggelig å høre fra deg. og deilig å se at du er i stand til å skrive så bra helt av deg selv. kanskje jeg skal la deg overta?
Nei, vi blogger er veldig lite selvstendige, skjønner du… Litt sånn som den stille, usynlige i gjengen: så lenge vi har noen som leder an, så blir vi med på det meste. Men overlatt til oss selv blir vi stort sett stående med haka mot brystet og blikket låst mot en skospiss som sparker lett mot underlaget. Så det blir nok opp til deg å styre showet fremover også.
Ble bare så lykkelig for å få en post bare til meg etter alle disse årene, at jeg glemte helt å være sjenert en kort stund. Men nå har jeg sagt mitt, og vender tilbake til gå-i-ett-med-bloggtapet-posisjonen her i bakgrunnen. Men håper du ikke glemmer helt av meg oppi all datingen, festingen, og løpingen fremover :)
spooky. bloggen min bor et helt annet sted enn ventet.
bloggen, ikke si at du holder med brann?
Eat or be eaten.
Dette er en interessant post for noen som *nesten* ikke har konkurranseinnstinkt.(Men det ligger sikkert og ulmer et eller annet sted). Det nærmeste jeg kommer er når jeg pendler inn til jobb og må skvise meg inn på et fullpakket tog - men det kalles gjerne overlevelsesinnstinkt først og fremst.
Jeg forventer at du kverker meg i tantrix når som helst etter ha lest denne.
Hehe, jeg som trodde du hadde full kontroll på alle IP-adresser til enhver tid ;-) Det var nok jeg som påtok meg rollen som medium for en snakkesalig blogg i går. Eneste svaret jeg fikk i dag ang Brann var bare "tssssj...." mens småsteinen fikk noen puff fra tåspissen. Tror nok ikke han har egne meninger om slikt, nei.
Men påstår dine kilder at jeg opererer fra vestlandet, altså? Det var merkelig, ja...
Haha. Vakkert fortalt. Eg lever meg heilt inn i det og kryp mot posten saman med deg, sjølv om eg ikkje eig konkurranseinstinkt. Du er fascinerande barnslig og skriv glitrande. Takk :)
Nattorientering
har ikke du ligget i mørket og orientert deg i en masse år nå.
Du er nok overtrent...
"Seig hasa"... er det det samme som en "very good player"? Det kan jeg ikke skryte av sjøl.
Bra post Esquil-
Du har tydelig hatt godt av miljøforandring:0)
Slutt
Jeg bruker også fivh-medlemskapet mitt til å legitimere alle mine mindre samvittighetfulle sider. Jeg hadde egentlig tenkt å bruke et annet ord en "samvittighetsfull", men jeg har fått afasi. Kommer tilbake med presisering. Point being: I catch your drift:-)
Legg inn en kommentar