Livet

Lenge siden jeg har postet noe poesi her nå. Så for dem som kan fremmede språk:

You are part of everyone
everyone are part of you

everyday somebody dies
everyday somebody new

is breathing for the first time
we enter and we leave life

like raindrops in a river
the river never dies

Dikteren har tydelig opplevd en fase hvor han har distansert seg fra livet på jorden, la oss si at han har vært nær døden. Og han har latt seg overraske over at han i denne skjebnesvangre stund finner trøst i at ulykken rammer han alene, at han ikke drar med seg flere mennesker ned. Selv om han har forlatt de levendes verden og oppdaget at den klarer seg fint uten ham, merker han at han fortsatt bryr seg.

Han har trukket den konklusjon at livet ikke handlet om hans liv, eller hvert enkelt liv, men livet i seg selv. Hans liv har forholdt seg til livet som en vanndråpe i forhold til en elv, slik dråpen starter oppe i elven, renner gjennom svingene og buktningene og tilslutt forlater elven har han reist gjennom livets ulike faser. Og her når han er i ferd med å renne ut i havet finner han trøst i at elven fortsatt vil være der, at livet alltid vil være der, selv om alle vanndråpene skiftes ut.