Du er tent men ikke anspent. Du er viljesterk og motivert. Du er konsentrert og ladet. Willy Railos selvsuggesjonsbok "Best når det gjelder" var en hit i idrettsmiljøet, og jeg hev meg på bølgen. Du er lett i kroppen. Du er sterk og har stor selvtillit. Jeg gjentok Railo-setninger om og om igjen før et viktig løp i Asker. Du våger å satse. Du er offensiv. Hjernen din er krystallklar. Da jeg stod på startstrek hadde jeg suggesert meg inn i eufori, jeg var sikker på at jeg var født for denne konkurransen, jeg følte en nærmest overnaturlig overbevisning om at dette var min dag.
Jeg fløt ut i skogen og Eide den, jeg var totalt konge, jeg var sikker, fri og glad, og hevet over jordiske ting som kart og kompass. Jeg løp styggfort mot første post. Den var ikke der den skulle være. Jeg var aktiv, leken og trygg på meg selv mens jeg rotet rundt i et område med savannehøyt gress på jakt etter posten. Jeg var konsentrert, skjerpet og motarbeidet negative impulser mens minuttene gikk og jeg ikke ante hvor jeg var. Jeg var skeptisk da jeg ennå ikke hadde funnet en post og så en løper som startet førti minutter etter meg passere synsfeltet mitt på tvers. Førti minutters bommer i eliteklassen skjer ikke hvert år, motstand var nytteløst, slaget var tapt. Jeg var bitter da jeg pælmet kartet og kompasset inn i klubbteltet, jeg var dritforbannet mens jeg rasket med meg klærne, jeg var eitrende spik hakke pisslei da jeg uten å skifte gikk ned på riksveien og haiket vekk fra hele dustekonkurransen.
14 kommentarer:
Haha. Musikarar driv og på med slikt.
"Det er du som kan, det er du som vil. Du er helt rolig og konsentrert."
Og så slår det meg at du om mogeleg er endå dårlegare på å tapa enn meg. Du stikk av der eg berre er sur og gretten ei stund :p
i musikk ser jeg for meg at det funker enda dårligere. dere skal jo ha feel. dette blir man jo bare giret av.
siden dette er #1 i dårlig prestasjon er det logisk nok også #1 i dårlig taper-reaksjon. jeg har bare oppført meg sånn en gang.
Veit jo ikkje om det er heilt same greia då, men har høyrt ting av typen "Du våger å satse. Du er offensiv. Hjernen din er krystallklar." og "aktiv, leken og trygg på seg selv" i td. musikkformidlingstimar (les: lær-å-stå-på-scenetimar).
Eg har hatt fantastisk mange sære fag opp gjennom tida.
Du, kan du ikkje berre lata meg leva i trua på at du er dårlegare tapar enn meg? Eller kanskje me må møtas og ha ein eller annan konkuranse for å sjå kven som er dårlegast tapa(eller vinnar, eg er minst like dårleg på å vinna som på å tapa).
Jeg kjenner meg lett - og jeg satt fast i den tunge myra. Jeg kjenner meg fri - og jeg forbannet hele opplegget. Jeg kjenner meg sterk - og skogen var som en vegg det var umulig å komme gjennom. Jeg har stor selvtillit - ja særlig om jeg hadde det etter mine bommer. Jeg er i godt hummør - tjollahoppsasa, i regnværet, og det er dritkaldt, og jeg har neglebit. Jeg tør tape. Ja, jeg gjør nok det. Hilsen fra en med enda flere dårlige o-prestasjoner.
Jeg tror Franck Beck kræsjer litt med Willy Railo. Jeg har nemlig lært at man skal yte maks (maks maks maks) på trening, mens når det virkelig gjelder skal man bare gjøre sånn som man pleier. Ikke ta i for mye, sånn at det går gærent, men akkurat sånn som på trening.
Idrettspsykologer og NLP-coacher er virkelig rare dyr.
Nei, nå får det være nok blogglesing for et par timers tid. Jeg har jo verdslige ting å ta meg av også, og det er tross alt "meg det kommer an på".
Eg treng ingen positive sjølvinstruksjonar, sidan eg har litt oppblåst god sjølvtillit (berre litt, for eg ER jo faktisk så god).
Når eg tapar blir eg kan hende endå surare enn deg, Eskil. Godt me aldri skal møtast, og godt me aldri skal spele RISK.
(mannen min og foreldra mine har halde familieråd og bestemt at dei aldri meir vil spele RISK med meg, berer fordi eg er ein dårleg tapar)
Ikke tror jeg på Gud og ikke tror jeg på selvsuggesjon. Så må jeg klare meg selv og ta hver dag som den er.
Hehe, Willy Railo ja. Dette må ha vært en gang tidlig på nittitallet? Han var i hvertfall en kjent tranceinduserer den gangen jeg sneide så vidt innom et ikke navngitt landslag.
Hohoho.
Avil: det familierådet bør du ta som et tegn å at du ikke er så god til alt, nemlig å tape. Når det gjelder RISK, er det nærmest umulig ikke å bli en dårlig taper. Det ligger litt i spillets natur (jeg spilte det en gang, og aldri mer, for jeg hater når folk krangler og det ikke er trivelig i stua)..
... jeg mener å huske jeg tok deg igjen der - på vei mot første post i Asker. Kan det stemme? Du hadde iallefall grisebommet, og jeg fant deg aldri etter løpet. Jeg trodde det var i 15-16 årsklassen, men ...
Har lest ferdig boken din forresten. Mange fine beskrivelser av hva som skjer i hodet til en o-løper der, gitt!Den holdt meg våken litt for lenge hver kveld denne uken. Men den skriker etter en oppfølger, syns jeg?
guri: vi kan jo ha en konkurranse om hvem som er den dårligste taperen, på den måten blir det ingen vinnere ...
men apropos det at jeg ga opp, det skyldes at det var stafett dagen etterpå, og det ville vært feil mot laget å misbruke kreftene. har ingenting med at jeg er en quitter å gjøre. neida.
vibeke: heihei, du har ingen anelse om hvor mange sånne jeg har. men lykke til opp den bratte bakken i bergen.
thomas, der har du et poeng. tror det er forskjell i filosofien fra lagspill og til individuell kondisjonsidrett.
skal me aldri møtast, avil? bah. jeg vet hvem du er og jeg vet hvor du bor, så det avgjør jeg selv.
hege: whatever works for you. men føler du deg ikke en smule lett, leken og fri hvis du kjenner etter?
hhs: godt gjettet, fire måneder unna veldig tidlig nittitall. railo ble senere rådgiver for det engelske fotballandslaget, er det der du har vært? (før han nå er trance-DJ i londons undergrunnsmiljø. not.)
bm: sant. men risk er gøy da.
jan: det stemmer sikkert, det var nødvendigvis ca. 20 stykker som passerte meg på vei mot første post i asker. og du står på resultatlista, men klassen var H17-18E. (løperen som startet 40 bak var anders eide.)
du har sikkert interferens med samme arrangement året før i rælingen, fordi du har mer lyst til å huske det løpet.
Eg eig ikkje konkurranseinstinkt, og kjenner meg nesten ikkje att i dette med å vera dårlig tapar. Men den eine gongen eg spelte risk var eg ein dårleg tapar. Eg hatar flaksespel.
Kjenner meg godt igjen i dette. Hadde en lignende opplevelse på O-ringen i 96. Dermed havnet jeg blant de sist startende i D16 den siste dagen. Før jeg begynte å gå den 4 km lange veien til start hadde vinneren i klassen min kommet inn.
Legg inn en kommentar