Jeg hadde landet en topplassering i et stort løp, og forbundet lurte på om jeg var en mann for junior-VM. For å finne ut det tok de meg ut til VM-testløp. Det ble en ikke budsjettert ekstrautgift for klubben min å sende meg dit, men med bittert tonefall i stemmen påstod kassereren at det var sånne ekstrautgifter klubben ville ha.
Til vanlig konkurrerte jeg mot 17-18-åringer, mens junior-VM helst var en greie for 19- og 20- åringer. Jeg gjorde det best i grisetungt terreng og bratte løyper, men dette var et østlandsløp hvor bunnen var fast og flat og det ville gå fort unna. Jeg var ikke god nok til å lese kart når det gikk fort unna. Dessuten hadde jeg en solid tradisjon for å underprestere i de største løpene. Det var altså mulig å tenke seg en del argumenter for at jeg kom til å gjøre det dårlig i VM-testløpet.
Før start varmet jeg opp sammen med en kar som valgte å fremlegge disse argumentene for meg, mest for å psyke opp seg selv siden det motsatte gjaldt for ham. At han kjørte denne "jeg kommer til å vinne og du kommer til å drite deg ut"-monologen rett før jeg skulle starte gjorde meg skikkelig eitrende forbannet. Humøret på startstrek ville funket bra i boksing og sprint, jeg var så tent at jeg måtte holdes igjen, jeg var klar for å knuse mannen. Jeg dundret ut i et vanvittig tempo gjennom det lettløpte terrenget. Da blodtåka la seg og jeg vagt erindret at det var noe som het kart og kompass, og som ikke leste seg selv, var jeg Lost. Starten var det siste og eneste stedet jeg visste hvor jeg var. De andre brukte drøyt ett minutt på å finne første post, jeg brukte seksten. En bunnplassering var allerede garantert, halvannen times gamping for å underskrive resultatlisten fristet ikke. Slik startet årets dyreste bærtur.
18 kommentarer:
Jeg har faktisk nå bestilt Blodføre nesten bare pga. beskrivelsen som lå på Haugen Bok: "Aldri er et o-løp blitt skildret med heftigere puls". Gleder meg allerede til den kommer i posten :o)
bra :)
et godt valg. den boken ble rimelig optimal føler jeg. ihvertfall ennå, før anmelderne har gått løs på den.
Hvilket terreng snakker vi om?
Hva med å slippe noen highlights her i Bloggisen din? F.eks. hvert åttende ord på side åtte?
Ærbødigst, etc... :-)
Veldig stas det med boken din altså, kjenner jeg blir litt avstands-stolt liksom :-)
Lykke til med salget og kritikkene.
epost: avil_dol@hotmail.com
Legger den her sidan eg har 18 000 lesarar per veke ;-)
martin: taigaen. temperert klima, mye den samme vegetasjonen som i norge men med sibirgran istedet for norsk gran. lite grovkupering, mye myr og elver/innsjøer.
OK, radio, den utfordringen tar jeg. det må bli hvert 8. ord i kapittel 8, siden jeg ikke har fått boka og kan se sideinndelingen..
klær, grå, depresjon, måneders, kunne, sitt, livet, årene, langrenn, skisporet ...
takk, hhs, det er hyggelig å høre. var jo redd for å vekke det grønnøyde dyret i folk, så det er godt å høre at det slår annerledes ut.
avil: 18.000? seriøst?
Vel er jeg grønnøyd, men et dyr? Neppe. Hvorfor skulle boka di vekke sånne grønnøyde dyr forresten? Hva ER et grønnøyd dyr?
(Nei, jeg er ikke blond)
tenkte på misunnelse. folk greier å misunne det merkeligste, selv en kronisk syk fyr som lever innesperret i kjelleren til mora si.
Stemningsfullt, gitt. Selv om jeg ikke liker ordet "klær" så skal jeg jaggu oppsøke bokhandlersken i løpet av kort tid. Og betale overpris. Med ordene: "Disse ni kronene skal du se til at forfatteren selv mottar!"
Det er bare fordi du er en ganske hyggelig kar til trønder å være.
Vel, folk lider av så mye rart, misunnelse står ikke på lista mi, men helt frisk er jeg sikkert ikke. Har litt vondt i en biceps faktisk, men klarer ikke komme på en kreativ løsning for hvordan plage deg med det:-P
radio: skeptisk til klær, men liker zava?
takk for tanken. mellom oss er det sånn at hvis jeg tjener penger på boka kommer jeg over det beløpet jeg har lov til å tjene, så da er det staten som tar dem. på den annen side har jeg så jeg klarer meg. jeg er mest opptatt av å få solgt boka for å få sjanse til å utgi en til, ikke for pengenes del.
hhs: håper bicepsen ordner seg :) fjernhealer deg nå. poff.
zava uten klær, kanskje? (oink-oink)
Men du: Bare det å få gitt ut boka er jo så bra. Full/masse respekt der. (Min kommer aldri ut - føkkings livsløgn.)
Og jeg skjønner tegninga med de derre penga. Håper du selger bra likevel, for det er noe eget med at folk verdsetter noe man virkelig putter sjela si i. (Send meg en mail når den er i butikkene, så skal jeg skrive en siste post for å kjeppjage folk til bokhandlersken.)
:-)
Thanks! Føler den er bedre. Ganske utrolig i grunn, for inntil i ettermiddag hadde jeg kreft. Men så mente samleieren min at jeg nok bare hadde slått armen borti noe i søvne, så da rakna den teorien.
Men jeg fortviler ikke, for nå har jeg en ny teori, jeg mistenker at jeg går i søvne. Det er nemlig ikke mulig å dunke borti noe liggende i senga mi.
kan jo godt være at ordet før 'klær' var 'uten'. PR setter jeg som du sikkert har skjønt stor pris på. og husk at det å slite med en roman som ikke vil bli skrevet er et viktig steg på veien. min skrivekarriere hadde også en seig start med den aborterte slow motion.
hhs: det er bra :)
samleieren, hehe, det må jo være et dristig ordvalg i en del sammenhenger.
Der minnet Marit meg på å bestille boken. Håper flere gjør det samme så vi får støttet opp om vår bloggende forfatter... eller var det forfattende blogger?
:)
det er godt å høre, andré. hvis en blogger lykkes som forfatter, tror jeg det vil bane veien for andre. samme effekt som da noen få norske fotballspillere lyktes i england på nittitallet, og bante vei for en bøling nordmenn.
Legg inn en kommentar