Det har skjedd en endring i klimaet rundt denne bloggen. Kanskje startet den med Ungkaren-prosjektet, kanskje før. Jeg innrømmer at jeg har bommet på enkeltes toleransegrense for spøk, og skal ikke gjøre det igjen. Men også jeg blir sliten av å høre det om og om igjen, jeg blir sliten av å få kjeft. Jeg forstår at jeg får kjeft når jeg provoserer feministene, men synes det ble mye mer enn ventet, og jeg føler ikke at jeg gis særlig rom for positive tolkninger og gode intensjoner. Særlig er jeg lei av at det argumenteres med at motivasjonen min for å blogge bare er å få mest mulig treff. Hvis jeg faktisk virker så substansløs er det på tide å gi seg.
Klimaendringen har skjedd gradvis, men jeg merket den godt da jeg postet Den Gyldne Q. Posten er nesten identisk med den jeg postet i fjor, og da ble det tatt imot som et positivt tiltak. Nå blogger flere negativt om bloggkåringen, og jeg får negative kommentarer. Jeg forstår det ikke. For å sitere Minneapolise, Skal man la være å si noe positivt om folk fordi andre kan bli lei seg?
Jeg vet ikke om det er meg eller miljøet som har forandret seg, men noe er det.
63 kommentarer:
Jeg har stemt "nei" fordi jeg liker bloggen din. De rare påfunnene også, og selv om jeg aldri kommenterer de mer seriøse greiene leser og liker jeg dem og, selv om jeg ikke alltid er enig i. Den eneste posten jeg virkelig kan si jeg ikke har likt her må være denne. Jeg håper ikke du tar det som et insentiv til å slutte tvert, men poster som denne er i min bok bunnen av bøtta. Og det står jeg for. Nåkommer jeg for sent til trening og...
Å... angående min post om den Q-blogg-tingen:
Jeg følte for å skrive hva jeg syns om avstemninger, og tror jeg fikk beskrevet hva jeg syns er vanskelig. Jeg mener å huske at jeg har sagt at jeg syns avstemninger er vanskelig før også? Samtidig vet du at mange liker slik, og at et fåtall er like overfølsomme som meg. Så det har ingenting med deg å gjøre, eller din blogg. Jeg liker deg ihvertfall godt, og det tror jeg du er klar over.
Ellers forstår jeg at du føler det blir mye krangling/diskusjon. Du er nok bare flink til å finne temaer som folk er engasjerte i. Jeg har ikke sett på den feministdiskusjonen, men jeg vet hvordan det var under Ungkaren-tingen. Og slike ting gjør ihvertfall meg sliten. Jeg er sånn som blir nervøs når jeg har fått kommentarer hvis jeg (mot formodning) skriver noe "på kanten". ;)
Uansett. Jeg stemmer et klart nei, og håper du kommer til vettet.
(og nå kan du svare på Facebook igjen, sånn at jeg vet det ikke er noe rart mellom oss)
Fort gjort at man bare roser en blogg förste gang man leser den. Og sá er det stille fremtil man er uenig.
Vellfortjent feedback:
Esquil - Jeg nyter det á lese bloggen din. Jeg er alldeles ikke alltid enig. Men jeg liker á lese dine tanker. Jeg er veldig glad i novellene dine som alltid overrasker og inspirerer meg til á pröve á skrive litt selv.
At prosjektene dine noen ganger har litt ruccola og thousend island mellom tærne er det jo en stor del av det som gjör dem morsomme.
Nei Esquil, bloggpolis vil bli fattigere hvis du slutter, sá bli heller her en stund til du.
Naa faar jeg nesten lyst til aa kjefte paa deg til du lover aa fortsette, men det hadde jo virket mot sin hensikt.
Du er blogghelten min, og i mylderet av alle bloggene jeg setter pris paa av forskjellige grunner har rolerbloggen vaert min favoritt siden foerste gang jeg satte mine bein (musepeker) her. Forsvinner den forsvinner ogsaa litt av min glede over aa blogge.
Naar det er sagt saa kan du ikke fortsette for vaar del. Om det du faar ut av aa blogge ikke overskrider det negative saa burde du jo faktisk legge ned, selv om jeg hadde blitt utrolig lei meg. (Og nei, jeg synes egentlig ikke det er skremmende at skribleriene til noen jeg aldri har moett kan paavirke meg saa mye).
At du ikke er redd for aa provosere er noe av det jeg liker ved deg. Jeg mener det er forskjell paa aa ikke vaere redd for det og aa forsoeke aa provosere, jeg synes ikke du gaar over den grensa.
Vet ikke hva annet jeg kan si, men jeg krysser fingrene for at du kan finne en maate aa forbli og samtidig gi deg en positiv opplevelse av aa vaere her.
(Og beklager at jeg forsoepler bloggen din med ae oe aa i dag)
Esquil, da!
Slå fra disse tøysete ideene. Ta eventuelt en pause hvis det er det som skal til, men ikke legg ned.
Mange liker mye av det du skriver, men svært få liker alt. Sånn er det for oss alle. Og provoserer man med det man skriver, så får man kjeft. Det kan være leit mens det står på, men det går over.
Og det er klart: har man skrevet noe før som provoserer noen (f.eks. disse anonyme eksperimentene dine), så vil det sikkert farge responsen også på andre skriverier senere.
Og denne pollen er jo bare tøys. Det er da bare du som bestemmer om og hva du skal skrive. Greit nok med "pop-kultur" og sånt, men det får være måte på. :)
Ikke slutt for bloggerbyens del, slutt hvis du er lei.
Jeg skjønner at det kan bli mye og det blir frustrerende.
Men du engasjerer så mange og skriver så mye bra! Jeg hadde aldri turt å skrive slik du gjør, jeg er altfor konfliktsky og på langt nær så kunnskapsrik.
Så - selvfølgelig ble min stemme nei.
Men regner med at det til slutt er din egen magefølelse som avgjør....
Norge generelt og bloggosfæren generelt er full av triste mennesker som trofast håndhever janteloven til punkt og prikke. Etter å ha hengt rundt på nettet i over tolv år har også jeg fått med meg det meste og fått et par pass påskrevet. Før jeg klarte å forholde meg til denne typen trolling på en rasjonell måte har det blitt både en og to perioder hvor jeg har vært offline i lengre tid.
Imidlertid gjelder det å nyansere den kritikken som kommer. For det første er det ikke all kritikk som er vondt ment, men det fremstår fort slik gjennom et skriftlig medium som her. For det andre er det ikke all kritikk som er like saklig, og det gjelder det å distansere seg fra selv om det kan være vanskelig.
Jeg synes du skal fortsette å blogge! Du har en fantastisk evne til å formulere deg, i tillegg til en fantasi som resulterer i kreative og morsomme påfunn. Jeg klarer ikke å se annet enn humoren i dine påfunn, og det forbauser meg at andre klarer noe annet, bortsett fra de tidligere omtalte triste menneskene.
Moron!
Komme her og bli forfatter, og forlate bloggverden?! HA! Ja, det skulle vel tatt seg ut, tenker jeg.
Du BLIR.
Om jeg så må komme opp (?) dit og tvinge deg.
Det finnes ingen avslutninger- bare begynnelser
Uansett godt å se at du og har følelser
Hilsen for evig kasteløse Anja- :0)
Slutt
Jeg stemte "Ja". Ikke fordi jeg synes du skal slutte å blogge, men fordi 0-21 så litt vel overlegent ut... ;)
Kom igjen unge mann, dette går bra. Det er i motbakke det går oppover som min far ville sagt.
Det er vel heller nå du burde kjøre på enda hardere for å skape enda mer harme.
Jeg stemte nei.
Det gjorde jeg fordi jeg nettopp har begynt å lese bloggen din. Og fordi jeg så gjerne vil lese mer.
Tja, jeg synes kanskje du skal vurdere noen av dine prosjekter. F.eks. det som går ut på å skrive falske kommentarer hos andre bloggere, det hadde jeg ikke likt at du gjorde hos meg. Men du kan jo ikke ta hensyn til andres mening om din bloggfremtid. Du skal blogge så lenge du har lyst til å blogge. Er du redd for negative kommentarer, kan du heller slå av kommentarfeltet (selv om jeg sluttet å lese bloggen din sist du gjorde det...)
Så: Skriv om saker, ikke personer, og fortsett med det. Det er du god på. Og ikke bry deg om hva andre føler, aller er ansvarlige for sine egne følelser. Å si "Jeg føler meg mobbet" er ingenting annet enn en hersketeknikk!
Jeg kommer ikke til å stemme ja eller nei. Du bestemmer selv om du skal slutte. Det er uansett til syvende og sist DIN og DIN avgjørelse alene.
Jeg håper ikke du slutter ettersom du svært ofte leverer svært gode tekster som JEG liker å lese. Så av ren egoisme håper jeg ikke du slutter.
..og nå tenkte vel alle at jeg skulle komme med en tirade om det jeg ikke liker? Næh..
Nei nå! Du. Slutter. Ikke! VETO! Se, nå kan du ikke slutte.
Du skal gjøre som du vil, egentlig. Synes ikke den/de grunnen(e) du oppgir er den/de verste. (Men jeg stemte for at du skal fortsette, bare så det er sagt.)
Synes ikke du skal slutte!
Om du skriver eller ikke er opp til deg. Slutter du blir det et trist hull i bloggmappa mi. Men det er litt interessant for meg at du kom med denne posten nå. I går på telefonen diskuterte jeg bloggen din med datteren min. Jeg var nemlig litt oppgitt over det jeg oppfatter som angstbiterske kommentarer, ikke bare på din blogg, men også på andres. Selv merker jeg at jeg virkelig må veie mine ord når jeg skriver om dagsaktuelle temaer, nå sist rasisme. Det virker som om det sitter noen der ute med en gramvekt og veier det vi skriver. Det liker jeg ikke. Noe av bloggens vesen er jo at den skal være rimelig spontan. Men friske diskusjoner og motspill må vi tåle.
Håper du blir, jeg!
Fanden, - jeg var visst ikke ferdig. Det høres så sutrete ut. Altså: Når jeg skriver angstbitersk, så mener jeg at man skal være litt åpen og forsøke å ta det som skrives i beste mening, - ikke i verste. Man skal være meget forsiktig med å misforstå en klønete formulering med vilje. Vi skal løfte hverandre - og også diskutere og krangle. Målet må jo være at vi er litt nye mennesker hver gang vi har lest en blogg.
Ble det bedre? Neppe. Med en gang man skriver sånt som det her, så virker det sutrete, - og så lar man kanskje være å skrive i det hele tatt, - og det er ikke bra.
Enig med alle.
Du er jo vår alles favorittprovokatør! Og så har du jo tross alt Bloggpolis´ mest funky hårsveis. Det teller stort ;-) Fortsett du Esquil, uten deg blir det uutholdelig stille her inne.
Fint om du blir. At du blir. Du veit jo at ordentlege forfattarar har blogg.
Om ikkje må du love å bruke kreftene på bøker og ikkje noveller.
*suss*
Jeg er en av de som har fulgt med litt sånn fra sidelinja ganske lenge (og har tenkt å fortsette å gjøre akkurat det)
Det er trist å se at enkelte føler seg forfulgt og angrepet på den måten du sier at du gjør.
Det er mye fornuftig sagt i kommentarene før meg her, men jeg vil også slenge med at NÅ, når du endelig har fått brukt talentet ditt til å skrive en bok - som atpåtil har fått gode tilbakemeldinger, så er det nok en hel del som føler at de kan angripe like mye som de har rost deg før.
Jeg vil samtidig si at jeg ikke har fulgt disse diskusjonene, så jeg vet ikke om de "sure" kommentatorene er ute etter å dra deg ned fra hesten, og jeg påstår heller ikke på noen som helst slags måte at dette gjøres bevisst.
Håper du fortsetter
- selv om jeg likte Paco hakket bedre ;o)
Slutt å blogge når det ikke er mer å blogge om her i verden. Skal alle gi seg ved femte dump i veien? Hvem blogger vi egentlig for? Noen gjør det for å dokumentere, noen for å underholde, noen for seg selv og litt for andre.
Har du glede av å skrive provsoerende, fortsett med det. At du provoserer noen, betyr som oftest at du har satt igang uvante tanker. Ikke ta den kritikken du får på bloggen personlig. Både vi som blogger og de som kommentere blir litt tøffere i trynet enn det vi er ute i frisk luft.
Nå ble alt litt usammenhengende her, og jeg har ikke lest de andre innleggende. Så hvis jeg er helt uforståelig beklager jeg det.
For mens jeg tok meg sommerferie, har alle andre blogget seg lei, og det synes jeg er trist. Er man gått lei av det man driver med, da har det gått for langt.
Du tåler vel en trøkk, gjør du ikke?
Vel - jeg er jo blant dem som har anklaget deg for uredelig spill og det står jeg fremdeles ved. I løpet av min to år lange bloggerkarriere har jeg observert minst fire utgaver av esquil og jeg har følt meg lurt noen ganger.
Selv opplevde jeg for eksempel at dette Ørjan stuntet var veldig sårende i en periode hvor jeg slet med mye og ikke hadde lyst til å blogge overhode. Å bli vurdert i forhold til hvor hyggelig en er for så å bli uthengt etterpå er faktisk ikke så moro.
Som bloggende feminist opplever en stadig å få slengt til dels ganske graverende dritt. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har blitt kalt stygg for eksempel. Ei heller alle de endeløse diskusjonene hvor jeg hele tiden føler at jeg må forsvare at jeg mener det det jeg mener, og ikke på en slik måte at jeg kan diskutere ting jeg faktisk mener, men på ting jeg aldri har sagt. Det er jeg mildt sagt dritt lei av.
Imidlertid skal du vite at når jeg blir så sint på deg som jeg har blitt i de siste dagene har dette sin årsak i at jeg forventer mer av deg og at jeg til en viss grad har følt meg dolket i ryggen.
Når jeg så kan lese at du blir såpass sår som dette innlegget her vitner om blir jeg mildt sagt litt forundret. Rett og slett fordi jeg nekter å tro at du er så naiv.
Hvorvidt du skal slutte eller ikke syns jeg, som visse andre her, er ditt eget valg i forhold til om du syns det gir deg noe eller ikke.
og bare så det er sagt - jeg syns ikke mye motstand er noen grunn til å slutte.
mihoe og esquil: Ein sluttar ikkje å verte lei seg og sår berre fordi ein blir erfaren. De er begge to veldig fine blåggarar, og forventer nok respekt frå kvarandre etter å ha levd saman i blåggebyen så lenge. Men ikkje tru om nokon at ein blir meir hardhuda. EIn blir ikkje det.
Det einaste som skjer er at om ein ikkje blir snakka ordentleg til, ender ein med å slutte å forvente respektabel oppførsel, og set ein parentes rundt vedkommande. Eller i verste fall, set ein parentes rundt folk på nett i det heile tatt.
Eg opplever dykk begge som ordentlege mennesker. Håper de finn ut av det.
neeeei, ikke slutt da. pliis.
Du må skille sak og person Esquil. Mange liker ikke noen av prosjektene dine, men liker deg som blogger og blogginnleggene dine.
Jeg vet du har spurt mirakel om jeg ikke liker deg, og jeg kan svare for meg selv (hvis du hadde spurt meg også) at jeg titter stadig innom bloggen din, og liker det du skriver, men jeg har ikke sans for noen av prosjektene.
Jeg syns det er en forskjell.
(og hvis du vil svare på dette så skriv en kommentar til meg, for jeg er ikke såå flink til å sjekke oppom der jeg har skrevet kommentarer :p)
Jepp, sak og person. Jeg synes vaffal ikke du skal slutte. (All PR er god PR?)
Nei, ikke slutt!!
Mange gode poenger her i kommentarene, skal ikke gjenta det. Men du er et lyspunkt, håper du ikke forsvinner.
jeg innbiller meg at det å skille sak og person hører med til mine styrker, ikke mine svakheter. i det legger jeg at jeg ikke tyr til personkarakteristikker når jeg havner i uenighet med noen.
mihoe: direkte utløsende for dette innlegget var din påstand hos fjordfitte om at jeg er en uærlig person. ærlighet tar jeg alvorlig. og det er lett å si, men for eksempel: jeg fortoller ting jeg kunne sluppet unna å fortolle, før hver nyttår sjekker jeg at jeg ikke har mer enn 3000 i lommeboka, hvis jeg har setter jeg det overskytende inn i banken, så jeg ikke snyter på skatten. jeg kan huske en bevisst løgn dette århundret, det var et skjema på internett som krevde at man oppga mobiltelefonnummer, og jeg hadde ikke på det tidspunktet mobiltelefon. i flere slike tilfeller har jeg da avbrutt prosessen heller enn å lyve, men en gang glapp det og jeg diktet opp noen tall. (nå skal det sies at jeg ikke har sagt mye dette århundret).
fiksjon skapt i underholdningsøyemed er noe annet. Å skape fiksjonskarakterer er det jeg prøver å leve av. men jeg greier ikke å anse det som uærlighet. jeg har skjønt at folk har lavere toleransegrenser for spøk enn jeg trodde, jeg har gjentatt flere ganger at eg skal slutte med fiktiv-blogg-prosjekter (Jafordetharjegja, nissemann!) og jeg er så veldig veldig veldig veldig lei av å få tyn for de greiene. gleden med blogging blir borte. og greit, det er min egen skyld.
det sårer meg å bli kalt uærlig av bloggere jeg liker. Det har skjedd før, indirekte av fr. makeløs, og derfor vet jeg at når det nå utarter i et slikt innlegg har det med å gjøre at påstanden var en dråpe som fikk et beger til å renne over. mihoe har ikke skylden, og ingen andre skal føle enkeltskyld for at jeg gikk akutt lei, bortsett fra meg selv.
cecilium er antagelig inne på noe her: "NÅ, når du endelig har fått brukt talentet ditt til å skrive en bok - som atpåtil har fått gode tilbakemeldinger, så er det nok en hel del som føler at de kan angripe like mye som de har rost deg før."
det tror jeg er godt observert, fordi det er surere stemning mot meg også på RBK-forum, (jeg er primaten i denne forvokste ormen av en diskusjon), og de vet ingenting om ørjan hillestad og solveig.
livet mitt er det samme som før jeg ga ut boka. jeg går ikke i hagefester, kjendispartys og på egne boklanseringer, jeg ligger i en kjeller, mora mi og hjelpepleiere lager maten min og jeg kan ikke komme meg ut når jeg vil og få adspredelse. noe som gjør det lettere for internettmennesker å ødelegge dagen min hvis de vil.
og jo forresten, takk for all støtten! det er mange veldig bra mennesker her. alt for mange.
Du skal ikke slutte å blogge.
Jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet for kommentaren min om Q-blogg. Min mening var bare at sånt ikke interesserer meg nevneverdig. Jeg ser at det er et populært tiltak, og da er det på en måte greit.
Videre er det ingen tvil om at du er en av Norges desidert beste bloggere. Det er ikke mange som matcher deg og Andrej når det gjelder å skrive.
Derfor har jeg lyst til å gjenta meg selv: Du skal ikke slutte å blogge.
Konflikter er sjelden morsomt, enten de foregår på nett eller i virkeligheten, så jeg skjønner at du synes det er demotiverende og slitsomt. Den følelsen kjenner jeg godt igjen selv også.
Jeg tilhører likevel dem som ble forundret over bloggposten din, og som reagerte negativt på den. Som Mihoe sier over her, så får man en del dritt når man er bloggende feminist. Som regel kommer dritten fra folk med lite injurierende kraft, men når angrepet denne gangen kom fra deg så svei det nok litt ekstra.
Uansett, jeg håper du fortsetter. Både som blogger og som forfatter.
Det er en ting til, Esquil. Det er ikke klimaet i og rundt Rølerbloggen som er endret, det er klimaet i Bloggpolis som har hardnet til. Eller blitt surere. (Skulle nesten tro det ble bedre etter at bloggsutringa mi opphørte, men?)
Det går ikke bare ut over deg, men over flere andre også. Jeg sier ikke at det gjør saken noe bedre for noen av dem som rammes av surheten.
Kan jo fortelle at det ikke er så veldig mange blogger jeg leser fast mer, men dette er en av dem. Du er smartere enn de aller fleste (både her inne og ute IRL, så vurderingen av om du skal gi deg eller ei gjør du faktisk best selv.)
Satan heller Esquil. ”Skal jeg slutte” ting som dette er under din verdighet.
Ikke bare er du den mest pretensiøse bloggeren i Norge, du prøver å bli den mest sutrete bloggeren også. Så du åpningen nå som Radiohode ga seg?
Hvis du skal sutre og grine som dette, får du faen meg gjøre det med litt swung. Lange litt ut. Kalle alle disse nye dårlige bloggerne som har kommet til siste året degenerert søppel. (sånn mellom oss to så vet vi at de er det, ikke sant?)
Gå ut med et bang. Ikke som ei grinete litta pyse jente. (der tenker jeg feministene fikk der)
Hvis du skal skrive sutreposter som dette, kan du like gjerne slutte.
Etter å ha lest feminist-posten din og kommentarene under, må jeg si at jeg skjønner frustrasjonen din.
Er det virkelig MULIG å tolke en tekst så til de grader "borti staur og vegger" som det fjfj m.fl gjør?
Nei, Esquil. Jeg gjentar meg selv. Du skal ikke slutte å blogge.
Hilsen en som har fulgt med helt siden "Livet bak murene".
"NÅ, når du endelig har fått brukt talentet ditt til å skrive en bok - som atpåtil har fått gode tilbakemeldinger, så er det nok en hel del som føler at de kan angripe like mye som de har rost deg før."
Det tror jeg ikke er sant. Du skrev et innlegg hvor du kritiserte navngitte bloggere for deres prioriteringer, med en del uheldige formuleringer. De forsvarer seg selvfølgelig ikke fordi du plutselig har gitt ut bok, de forsvarer seg fordi kritikken var urettferdig og et stykke bak mål. - Etter min mening.
At du får kritikk for gylne Q har også mer sammenheng med din posisjon som blogger par excellence enn med at du har gitt ut bok, og burde vel strengt tatt ikke komme som noen overraskelse, alle elitedebatter gjennom tidene tatt i betraktning. Det er sånt man bare må prøve å heve seg over, men jeg vet at det kan være tøft til tider.
Men å respondere på kritikken du har fått i kjølvannet av metadebatten om feminisme med å lage en poll om du skal legge ned eller ei er nesten litt ufint synes jeg.
Men jeg vet hvordan disse nettdebattene kan være utmattende og altoppslukende. Ta en pause. Skriv noe røl. La alt fare, og om et par uker er alt tilbake ved det gamle igjen.
Jeg liker å tenke at det meste i livet er som hvordan du skal takle spådommer, du skal tro på det bra, og så skal du ha det dårlige i bakhodet.
Og ja, det har seg tilfeldigvis slik at du har tråkket noen på tærne på helt andre måter enn det du hadde med hensikt å gjøre, og det er enkelte som glemmer her at om de blir provosert av ting er det BARE å lukke vinduet, men drit nå i det.
At du er en som tør skal du være stolt av, og i stedet for å slutte så kan du trøste deg med at det som er blitt skrevet er det sikkert ikke bare du som er enig om, det er bare ikke alle som våger å gå like langt...
Henger meg på "sak og person", og "du gjør som du vil". Har stor sant for bloggen din, har forsiktig pisket den døde hesten hva gjelder prosjektene, og ser frem til neste gode post fra deg. Vi snakkes.
Det er alltid mye kritikk når bloggere prater om å legge ned. Man skal liksom blogge for sin egen del, bestemme selv, ikke bry seg om hva andre mener.
Men hvorfor blogger vi? Bryr man seg null om tilbakemeldinger kan man like godt skrive dagbok, noe jeg aldri har hatt tålmodighet til. Det beste med å blogge er jo å føle at noen setter pris på det man skriver, i tillegg til å kunne påvirke når man har noe viktig å si.
Er man usikker på hva leserne sitter igjen med så skjønner jeg at man vurderer å slutte, og er det det som står i hodet på bloggeren så burde han skrive om det synes jeg.
Jeg har forresten intrykk av at vendepunktet kom da Egoisten "la ned" bloggen sin. Plutselig var det å skulle ta Esquil nesten å jobbe for en god sak for noen virket det som.
Mener ikke å henge ut Egoisten her, han bestemmer ikke hvordan folk skal reagere på det han gjør.
Ellers synes jeg man bør tåle en del kritikk om man er flink å ha meninger om andre selv, men det er lett å glemme at folk har følelser selv om de har sterke meninger.
godt mulig, radiohode.
takk tine *klem*
det er sant minnea, det føltes som en demning som brast, det var ingen som sa noe som helst negativt om fake-blogger før den tid.
hjorthen, "å respondere på kritikken du har fått i kjølvannet av metadebatten om feminisme med å lage en poll om du skal legge ned eller ei er nesten litt ufint synes jeg."
ja dette er et patetisk innlegg og jeg har lyst til å slette det. men vi er bare mennesker.
men koselig at akkurat du gir meg den akkurat nå. tenker tonje brustuen kunne tenkt seg å ha sitatet i margen (forklaring for nye: hjorthen dro i sin tid en 'egoisten', la ned og skyldte på henne).
Jeg skylder ikke på noen enkeltpersoner, og ingen enkeltpersoner har skylden. Jeg skylder ikke engang på feministene, det var et av tre eksempel på alle debattene her som har blitt surere.
Siden du er så god til å enkeltforklare alle de mugne debattene, vil jeg gjerne ha din vurdering av http://www.rbkweb.no/forum/viewtopic.php?t=1641&postdays=0&postorder=asc&start=1150.
Jeg (primaten): Hvis Tørum føler at han får ubehagelige spørsmål fra media for tiden, burde det være mulig å lære ham hva ubehagelige spørsmål virkelig er. jeg siterer dagbladet om lommemannen, og wikipedia om tørum.
"Kripos tror at Lommemannen kan være bosatt i Moss, ha familie der eller på andre måter være tilknyttet østfoldbyen."
"Knut Tørum ble hentet fra Stabæk til Moss for å bli hovedtrener der. Han hadde en positiv 2005-sesong i 1. divisjon, da Moss litt overraskende endte opp på 3. plass, og fikk muligheten til å kvalifisere seg for eliteserien."
"Politiet mener «Bandasjemannen» som herjet i Bergen på 90-tallet, er identisk med «Lommemannen»."
"Knut Kjartan Tørum (født 16. august 1971 i Bergen) har tidligere vært aktiv fotballspiller i eliteserien som midtbanespiller for Brann."
Thor Arild: Venter på det ubehagelige spørsmålet jeg...
primaten: du greier ikke resonnere deg til det selv?
tr0ndern: Sånt som det der er vel strengt tatt på grensa til å være injurierende?
_________________
-Pappa, kan man få barn av analsex?
-Selvfølgelig! Hvordan tror du ellers Molde-supportere blir til?
(det under er signaturen til forumdeltageren, red.anm.)
Haugen: Primaten: Tosk
Thor Arild: Da får jeg heller si som Haugen: Tosk!
Lomaxx: Primaten. Jeg håper du ikke mener det jeg tror du mener, for hvis det så beviser du at nicket ditt passer deg ganske bra
Back to top
primaten: det var humoristisk ment. hvis noen seriøst tror at jeg mener tørum er lommemannen, da kan vi begynne å snakke toskeri.
Thor Arild: Når du bommet så totalt med humoren må det gå an å enten holde kjeft eller beklage om noen følte seg støtt. Kan ikke si jeg fikk mer lyst å lese romanen din nå.
og så videre og så videre over tre sider med gjentagelser av påstander om at jeg er tosk og primat. pluss, som her, også en del støtte fra folk som er rett navlet. det mangler ikke på støtte, det er bare at kontrastene har blitt større.
Fortsett å blogge du, esquil. det er vel ikke verdens undergang om tuppene i terapigruppa blir sinte. Det er jo drivkrafta deres det, og slikt skal man ikke frata folk. Se på det som en aldri sviktende forsamling lesende, misforståtte gråtekoner på febrilsk leting etter neste offerrolle.
Det er der du har din misjon, esquil: Gi dem en plass i solen.Fortsett å vær raus, og unn dem å få være offer for en dag!
setter pris på støtten, velger å tolke beskrivelsen av feministene som humor uten alvor bak. de er jo ikke så ille.
Jeg stemte nei til om du skal slutte å blogge, til tross for at jeg syntes pollen var tøvete. Men jeg ønsker jo ikke at du skal slutte, så da så.
Forøvrig er jeg nok hva sak som startet det hele angår på linje med de omtalte feministene, jeg synes ikke du har så gode poeng i akkruat denne debatten. Jeg regner med det ikke gjør meg til en fiende, men til en meningsmotstander? Det er i hvertfall som meningsmotstander jeg ser på deg, og ikke som fiende.
Og jeg skjønner at det kan bli overveldende med så mye og kritisk respons, jeg tror deg når du sier du ikke forventet det.
Allikevel, så lenge responsen er saklig, så kan du ikke klandre andre enn deg selv, og det gjør du vel ikke heller tror jeg.
Usakligheter har du full klagerett på selvsagt, du som alle andre.
Det er nå helt åpenbart for meg blitt at en sak kan se diametralt forskjellig ut for to personer, selv der jeg trodde ting var krystallklare, det er ikke mulig å forhindre polariseringen som oppstår i kjølvannet.
Kunsten ligger i å stoppe i tide, innse at premissene for videre diskusjon ikke lengre er til stede, og la det bli med det. Akkurat det skulle jeg gjerne ha lært meg i forrige uke eller no' så hadde jeg spart meg selv for siste dagers ulekkerheter (i en annen debatt, ikke denne). Der tar jeg selvkritikk, men jeg visste ikke bedre.
Du er en institusjon i bloggsfæren jeg gjerne skulle sett bestod, på lik linje med radiohode og Egoisten. Monotoni i bloggsfæren er like lite interessant som en tom lønnskonto.
hehehe esquil. De er bare litt humørløse. Alt hadde ordna seg hvis de bare hadde fått litt kos og omtanke, tror jeg.
"hjorthen, "å respondere på kritikken du har fått i kjølvannet av metadebatten om feminisme med å lage en poll om du skal legge ned eller ei er nesten litt ufint synes jeg."
ja dette er et patetisk innlegg og jeg har lyst til å slette det. men vi er bare mennesker.
men koselig at akkurat du gir meg den akkurat nå. tenker tonje brustuen kunne tenkt seg å ha sitatet i margen (forklaring for nye: hjorthen dro i sin tid en 'egoisten', la ned og skyldte på henne)."
Det er feil, jeg la ned bloggen min i ca fire dager fordi broren til en av Høljebyens lokale helter kom over en ett år gammel post hvor jeg hadde vært litt svær i kjeften. Dette medførte sint mail til min overordnede hvor jeg ble beskyldt for å ha brukt opplysninger jeg hadde fått i jobbsammenheng og det ene med det andre, fulgt av mer eller mindre dårlig skjulte trusler. (Jeg hadde mitt på det tørre så det var ingen fare, men det var innmari ubehagelig) Dette kom tilfeldigvis rett opp i den metaebatten Tonje dro i gang, men jeg skyldte aldri på Tonje, og jeg la altså ikke ut noen poll hvor jeg ba leserne bestemme hvorvidt jeg skulle gi meg eller ei.
Jeg gidder ikke gi meg ut på å forklare replikkvekslinger på fora som jeg ikke frekventerer, det har jeg ikke grunnlag til.
beklager, i så fall husker jeg feil. jeg husker at jeg ble sint på tonje da du la ned, men ikke hva som fikk meg til å reagere slik.
men hvis du ikke gidder det, burde du kanskje ikke trekker konklusjon basert på bare deler av grunnlaget. hvis halvparten av kommentatorene mine på forskjellige fora blir ti prosent surere merker du nemlig lite til det, mens jeg merker det veldig godt.
Tja, eller kanskje er det slik at ting blir mye sterkere på nett, og når det stormer rundt en så leser man plutselig en masse ting mellom linjene som kanskje ikke står der?
Min erfaring er ihvertfall at de gangene jeg har vært i opprivende nettdebatter hvor jeg har vært fra meg av frustrasjon, og senere har gått tilbake og sett på gamle innlegg så har det vært vanskelig å skjønne hvorfor jeg egentlig var så sinna. Det var derfor jeg skrev det der med å ta et steg tilbake og la alt synke eller hva jeg nå skrev.
Jeg skrev egentlig ikke noe om den egentlige årsaken på bloggen den gangen, og dermed ble nok inntrykket at jeg trakk meg ene og alene på grunn av debatten med Tonje. Det kan hende det var litt dårlig gjort overfor henne egentlig, men jeg ville ikke ha noe mer fokus på meg fra lokale helter heller, så derfor ble det slik. Ikke rart om du husker feil. Selv om jeg har presisert i ettertid at Tonje-debatten bare var en medvirkende årsak til at jeg annonserte ferie, og ikke hadde noe med at jeg faktisk slettet bloggen, så er det sikkert ikke alle som har fått med seg det.
Jeg har absolutt ikke lyst til at du skal slutte. Jeg morer meg over stuntene, liker musikken du legger ut, er stort sett enig med deg
[enn jeg ofte tør å si høyt, eller er det fordi kommentarfeltene blir så overveldende, mon tro :-) ]
i det du skriver og jeg liker novellene dine. Den siste var svært bra synes jeg, selv om det ikke er lov til å kommentere den.
Ikke. Slutt.
Du er jo blogghelt!
Synes absolutt ikke du skal gi deg - til det er du alt for underholdende og god.
Et nyttig tips kan kanskje være å ikke gi seg inn på diskusjoner mot feministene. De har flere gode poeng, men på en del områder mangler de etter mitt syn (og forhåpentlivis en del fleres) fullstendig gangsyn og evne til å se saken fra en annen side. Å begi seg ut i en diskusjon vil derfor som regel aldri være i nærheten av å føre frem. Snarere vil det bare kunen føre til at feministene klatrer enda høyere opp i bastionen sin og fyrer tilbake på den stakaren som prøvde å argumentere.
Synes forøvrig mihoe skriver knakende godt og liker bloggen hennes svært godt. Imidlertid synes jeg posten "Esquil vrøvler om feminisme og logikk" var temelig tøff som et svar på en i utgangspunktet snill post hvor du stiler noen spørsmål ved dagens kvinnekamp. Moralen er altså igjen å ikke gå inn i diskusjon med feministene. Da er det garantert at de vil dømme deg til taperen uavhengig av dine argumenter.
Det var nå min mening. Stå på videre Eskil - det er i motgang man blir sterkere :)
Jeg er frekk som faen og si at jeg måtte humre over pikkhodebitingen. Clever!
Om du blir fornærmet over at jeg kommenterte det her så er det fordi jeg ikke var i form til å gå inn i en alvorlig diskusjon om det. Men jeg er også samboer med en mann og han er også en vanlig mann som kjenner på det du beskriver. Viktig problematisering.
Anonym ME'er
Hei!
Jeg avstår fra å stemme, du gjør som du vil - og med full rett. Men greier du å la være?
:)
- Ikke å skrive i allefall, det kan jeg ikke forestille meg. Det finnes andre arenaer for de som har ordene.
Så - sjøl bruker jeg mindre tid på både lesing og skriving av blogg, fordi jeg har et liv som krever sitt i tillegg. Pause gjør godt.
Jeg har vært innom hos deg nå og da, og som flere har nevnt ovenfor her, blitt fascinert av de kunstneriske innslagene - og brannfaklene du har kastet:) Andre ting har igjen kjedet meg...
Så - slutt gjerne med blogginga, Esquil, og gjør deg mer synlig for verden utafor. De som ikke behersker internett trenger også noe å lese.
Fisker du etter sympati, eller har du en reell problemstilling?
"Follow your heart"
Men la oss gjerne finne deg igjen...
(Oh - lang surrete kommentar, men der har du meg.)
Jeg stusser litt over reaksjonen din. Nå er jeg ingen ivrig leser av bloggen din, men utfra det jeg har sett så synes jeg du har rimelig spesielle måter å gå fram på. Jeg liker ikke disse stuntene dine der du later som du er en annen enn deg selv og senere henger ut medbloggere. Det er mulig det er morsomt i noens øyne, men i mine er det bare dårlig gjort. Jeg har aldri likt den type humor, men der er vi jo alle forskjellige.
Når det gjelder feminisme-debatten, så har jeg fulgt litt med fra sidelinja. Når du langer ut mot folk, synes jeg ikke det er så merkelig med de reaksjonene du har fått. At du nå ser på det som en påkjenning kan jeg skjønne, utfra sykdommen din. Jeg tar sjelden de store diskusjonene på nett lenger, fordi det blir for tøft i forhold til ME'en. Orker ikke mer adrenalinkjør enn det jeg allerede har.
Du virker som en oppegående fyr, så jeg håper du finner ut av dette her. Om du skal slutte eller ei er jo uansett bare opp til deg.
Jeg skal ikke påstå at jeg vet hvordan det er å være nyutgitt forfatter. Men jeg kan late som og komme med mine tanker om hvordan jeg tror det kan være.
For jeg tror det kan være en litt sårbar situasjon, jeg. Du har skrevet og lagt mye av deg selv i arbeidet og nå skal det gis terningkast og mange skal mene. Jeg tenker at det kanskje ikke er så lett bestandig. Å stå der og vente på andres "dom" for noe som er så personlig som en hel bok.
I tillegg tror jeg at mange kanskje ser på det å være utgitt forfatter som å være en mer offentlig person og de mener jo mange at skal tåle mer. Så kanskje man tar i litt ekstra i debattene. Kanskje det er litt ekstra stas å vinne en ordduell mot en proff.
Jeg tror at den sårbare situasjonen man selv er i, kombinert med at man kanskje behandles litt røffere kan være en slags unntakstilstand.
Du er der ute med fullt navn. Flere av de du diskuterer med har fortsatt sin anonymitet. Og da tenker jeg at man kanskje føler seg litt mer utsatt også?
Ja, jeg vet ikke jeg, altså. For jeg er ikke deg. Men jeg tror at det å være i akkurat den situasjonen du er i nå kan være uvant, sårbart og kanskje litt ensomt?
Så jeg synes du skal legge hele avgjørelsen på is. Ta en pause om du trenger det, men ikke ta en endelig avgjørelse nå. Dette er unntakstilstand. I alle fall inntil det blir en vane å gi ut bøker. ;)
Aller mest tror jeg det handler om at du engasjerer. Du skriver bra og du gjør noe med leseren på godt og vondt. Og det kan jo også ses på som et kompliment? Du gjør jo nettopp det som gjør deg til en forfatter. Du berører folk med det du skriver.
Alternativt kan du jo gå for min brilliante idé om katteblogging. Ja, det gjelder i grunnen alle dere andre superskribenter også.
Det er selvsagt heeeelt uten baktanker og kun av ektefølt omsorg at jeg kom med det forslaget. *host*
Jeg vil definitivt ikke stemme, men hva er resultatet?
Mens du tenker deg om, kan du kanskje ta en titt på denne matematikknøtta som jeg fant på Aftenposten... Hva mener du er riktig svar? Trenger litt tallforståelse på denne, jeg synes den var vanskelig!
Det er mange kommentarer her, og jeg rekker ikke å lese alle akkurat nå, så hvis det jeg skal si er sagt allerede, får folk ha meg unnskyldt.
Vet du hva, Esquil, jeg synes du skal drite i hva andre mener om hvorvidt du skal slutte eller ikke. Skriv hvis du har lyst, dropp det i motsatt fall. Ikke vær så populistisk at du lar svaret bli opp til et tilfeldig antall mennesker som gidder å klikke på en dustete poll. Jeg er sikker på at mange leser deg med glede uten å klikke "ja" der oppe, inkludert meg selv, rett og slett fordi vi ikke liker avstemningeideen.
Du gjør mange bra ting for bloggmiljøet, nettopp fordi du er opptatt av hva som skjer mellom folk, ikke bare i ditt eget hode. Jeg er sikkert ikke den eneste som fant gode ideer og aha-opplevelser om hva som er god respons på kommentarer etter den forrige undersøkelsen din. Den gjorde at jeg nå synes det er lettere å "snakke" med leserne mine, fordi jeg fikk tenkt og sammenliknet.
At du er opptatt av sosiale greier er altså bra, men jeg synes ikke andre skal avgjøre det du spør om her. Blogg om du vil. Ingen kan bli likt av alle, men det er klart at mange setter pris på deg, det vet du allerede utfra lesertallene.
Om dette er blitt veldig viktig og leit og sårt, så vil eg tillate meg ein ting:
*ein skikkeleg god klem*
Hei alle sammen, jeg heter Aisha Sadat, jeg er gift i 20 år med mannen min, og vi har to sønner, eldste en 16 år og yngre er 11 år. Mannen min elsket meg veldig, men det ble til et punkt da han engasjerte seg i en affære med en kvinne som er hennes kollega. Jeg har aldri forestilt meg det, men på en eller annen måte endret holdningen hans til meg og barn seg, den sene han kom fra jobb fikk meg til å tenke over saken. Selv på mitt 20-års bryllupsdag i mars holder jeg meg borte fra sex da vi lover å gjøre det på bryllupet jubileumsdag, 15 dager før bryllupsdagen, tilsto han at ja, han hadde sex med sin kollega.
Han brakte henne i sengen min da jeg var ute på jobb, det betyr at følelsene mine var helt ubrukelige for ham, min mentale tilstand er full av kvaler, jeg tror jeg ikke kan glemme og gjenopprette smertene, denne kvinnen hadde full kontroll over henne og jeg har aldri ønsket å gjøre det med vold, hun vil vinne over meg når hun er skilt, hun sa at hun var sjalu på forholdet vårt, og hun vil ødelegge meg ved å ta mannen min. Jeg måtte diskutere det med en venn som ba meg finne en god stavebeslag, for det første trodde jeg aldri på denne cast-rettskrivningen, men jeg må prøve den før jeg kom over PROFET NOSA UGO-e-posten på internett om hvordan han har hjulpet så mange mennesker med å få eksen tilbake og hjelpe til med å fikse forholdet og gjøre folk glade i forholdet og noen andre historier om åndelig sykdom og mer.
Jeg forklarte situasjonen min for ham, og han hjalp meg med å utføre noen bønner, noen urter og røtter og et lite offer som jeg gjorde, og i løpet av 7 dager kom han tilbake for å be om unnskyldning, og det var bare et mirakel for meg. Jeg er glad i dag at han hjalp meg, og jeg kan stolt si at mannen min nå er med meg igjen og at han nå er forelsket i meg som aldri før.
Trenger du hjelp i forholdet ditt som å få tilbake mannen din, kona, kjæresten, kjæresten, vinne lotterier, urtemedisin mot sykdom, HIV, kjønnssykdommer, astma, leddgikt, feber, hjerneslag eller noen form for sykdom, åndelig problem , Jobfremmelse, seere som leser innlegget mitt som trenger hjelp til livsutfordringer, bør kontakte PROPHET NOSA UGO, og du vil være glad for at du gjorde det.
E-post: karnataka.temple@gmail.com
WhatsApp: +34631686040
Legg inn en kommentar