1. januar 2008

Kaos og klima

Jeg vokste opp i en døll forstad, hvor det mest attraktive tilbudet til ungdommen var å henge på bensinstasjonen om kveldene. Men da jeg var fjorten åpnet de Norges største kjøpesenter rett borti gata. Det var et mye finere sted å henge.

De senere sentersjefene ble kule, men den første sentersjefen var hysterisk. Vi gjorde ikke noe galt, vi bare kulte'n, men denne lille dresskledde propellfyren kom ned fra jappekontoret sitt og gneldret som en bikkje til vi var ute av døra. Dermed fikk han navnet Kaos.

Med årene har Kaos blitt rik og berømt. Du kjenner ham bedre som Petter Stordalen. Og han begynner å ligne en bra fyr, han han har en sjarmerende nyttårstale her, om alle miljøtiltakene han har gjort og at han likevel får tyn for bilparken sin.

Klimadebatten bærer iblant galt avsted. Klimaskeptikerne er mest opptatt av å finne riper i miljøprofilen til de klimavennlige. Vampus er blitt commie god nok til å kikke deg over skuldra som en nabotyster fra DDR. Al Gore får for eksempel kjeft fordi han flyr til klimakonferansene, som om det annullerer det han har å si. Hva Carl I Hagen eller Per Sandberg gjør mot klimaet lager ikke overskrifter.

Fokus på småting gjør at man mister det store bildet. Ikke mange i vår kultur har rent klimarulleblad, det må likevel være lov å engasjere seg.

For klimakampen kan ikke lykkes med individuell innsats alene. Bare 16% av oss er innstilte på å frivillig redusere egne utslipp. Situasjonen kan ikke bedres uten at politikerne tar tak som monner, og de tiltakene kommer ikke lettere om Gore holder seg hjemme.

7 kommentarer:

Truls sa...

Jeg tror nok ikke folk i så stor grad tenker at handlinger annulerer miljøbudskapet. Men i kjølvannet av Nobelprisen så er det nok en del som tenker at Gore fikk denne på et litt tynt grunnlag. Norn tenker vel til og med at Gore har funnet en god sak, og utnytter denne til egen fordel.

Når Gore har tjent hundrevis av millioner på saken sin, og tar 500.000-1.000.000 kroner i honorar for hvert miljøforedrag han holder, så er det nok mange som setter ham i samme bås som TV-prester i samme land som skor seg grovt på å la kontonummeret rulle over TV-skjermen.

Når Gore sitt eget hjem benytter svært mye energi, så er det nok en del som tenker at han kanskje ikke er en slik idealist som man forventer at en Nobelprisvinner skal være.

Og hvis mange har oppfattelsen av at politikeren Gore først og fremst har vært en gallionsfigur i skapelsen av filmen, mens mer anonyme personer har stått for innholdet... ja, da er det kanskje ikke så rart om noen synes at hver eneste en av de 3000 forskerne som hevdes å være bidragsytere kunne fortjent Nobelprisen minst like mye som Gore.

Har man et sånt perspektiv, så er det lett å glemme at signaleffekten blir uendelig mye større ved å gi prisen til en fremtredende person som Gore fremfor en average Joe. Og at Nobelkomiteen nok har viket på noen prinsipper fordi de mener det fremmer en god sak.

Jeg tror nok alle er enige om at det er en god sak. Det finnes ingen som er klimafiendtlige, men mange som er skeptiske til forskningsgrunnlaget og konklusjonene som presenteres. I mange kulturer, også i Norge, vil det være naturlig å kunne stille spørsmål ved om budbringeren har en skjult agenda, og om det påvirker budskapet. Når en ser hvor mye Gore tjener på budskapet sitt, så er det kanskje også naturlig at noen mistenker ham for å smøre på litt for å tjene enda mer. Eller at han ihvertfall er fristet til det.

Klimakjemperne bør kanskje ta til seg den lærdommen at røykende foreldre får lite gehør når de ber ungene sine om å ikke røyke, fremfor å bortforklare med at det er så lite og de gjør så mye annet. Alt de gjør har (dessverre) en signaleffekt og kan skade troverdigheten i det øvrige de prøver å formidle.

Esquil sa...

alle er ikke enige om at det er en god sak, les f.eks. vampus (som skriver så mye svada for tiden at vi har passert henne i lesertall).

jeg syns saken gore presenterer, og at han presenterer den så effektivt, fullstendig overskygger alle drawbacks, og det har jeg tydeligvis med meg nobelkomiteen på.

Truls sa...

Forresten en fin tale av Petter Stordalen. Fornuftig innhold. Geelmuyden Kiese (kommunikasjonsrådgiverne hans, som vanligvis skriver talene) har nok overgått seg selv denne gangen, og det er bra - for det er jo et godt og viktig budskap ;)

Truls sa...

Jeg tror vampus er enig i at det er en god sak, men at hun bare er usikker på hvor reell saken er.

Dvs. skeptisk til forskningsgrunnlaget og konklusjonene som presenteres.

Halvorlig talt sa...

esquil: Du har rett. Det er en total avsporing å kritisere Al Gore for hans flyreiser når han jobber for å spre kunnskap om verdens viktigste tema - klimakrisen.

Ellers: Er det bare meg som er lei av å lese blogger som stadig latterliggjør kampen mot klimakrisen, som foraktelig kaller Nobels fredspris for blekkulfprisen, som beskylder meningsmotstandere for å være klimahysterikere osv? Jeg vet om et par slike blogger. Jeg har begynt å holde meg unna. Kanskje fler burde gjøre det samme.

Milton Marx sa...

Om Nobel-prisen: Hvis man ikke er tilstrekkelig omhyggelig med utdelingen av en prestisjetung pris, som Nobels Fredspris i alle fall var, risikerer man at "merkevareverdien" forsvinner. Jeg er der at jeg mener at Nobels Fredspris i dag er redusert stort sett til pengeverdien, med den konsekvens at jeg ville tatt i mot prisen, hvis jeg - totalt ufortjent - skulle få en slik tildeling. Man har hatt alt for mange dårlige utdelinger - og jeg mener utdelingen til Gore var uheldig. Ikke bare eliminerte man fredsdimensjonen; man valgte heller ikke en "klimaforkjemper" som var verdig.

Om moral og dobbeltmoral: Det Truls sier om Gores egne klimavalg og signaleffekten, er jeg helt enig i, om enn jeg nok ser problemet noe skarpere. Snarere enn å se for meg røykende foreldre, ser jeg barnemisbrukende katolske prester som snakker moral. Det holder liksom ikke å si at "La gå at kardinal X har voldtatt en del korgutter, men han sier jo så mye fint. Jeg synes det er smålig å komme trekkende med dette korgutt-styret hvar gang kardinal X sier noe".

Om argumentasjonsformen: Jeg synes det er noe selvforherligende og navlebeskuende over tilhengerne av klimatiltak. Gitt at mange av oss skeptikere faktisk har stemmerett, og dermed reell makt, er det neppe gagnlig for saken å hakke på oss. Du får ikke presset gjennom noe som helst i et demokrati med mindre du har stemmene bak deg, og det får du ikke ved å pisse på velgerne.

Man fristes nesten til å tro at resultatene er mindre viktige enn det å markere at man står på riktig side. La oss si at klimakrisen er reell: hva har du vunnet hvis du likevel stekes i ditt eget fett, fordi du prioriterte å være nedlatende overfor dem du skulle overbevise?

Om temperaturen i debatten: Kristin Clemet sa noe om klimadiskusjonen: Hvis man virkelig er så sikre i sin sak: hvorfor tåler man ikke at Bjørn Lomborg uttaler seg?

La oss da slippe katta ut av sekken: Det som gjør miljødiskusjonene så følelsesladde, er usikkerheten - ikke ulikt EU-saken. Man finner mange likhetstrekk ellers også. I EU-striden fant rasjonelle analytikere på nei-siden sammen med landets største bygdetullinger, som i fullt alvor snakket om EU som dyret i Åpenbaringen. I dag er ALLE som tror på menneskeskapt global oppvarming velkommen i leiren, til tross for at de ikke har mye til felles, annet enn at de mener at dommedag kommer. De er ikke enige om hvordan, i hvilken form eller når den kommer, men det er ikke så viktig.

Jeg ville anse argumentasjonen for tiltak mot CO2-utslipp som langt mer troverdige hvis sakens saklige krefter tok et oppgjør med tullingene, men det gjør de jo ikke. Vi trenger miljøforkjempere som sier fra når Al Gore snakker tull. Å ikke gjøre dette ut fra noen slags misforstått lojalitet er å skyte seg selv i foten - forutsatt at man tror på demokratiet.

Om hva jeg selv tror: Jeg er usikker, og konstaterer enorme sprik i prognosene. I en slik situasjon er det viktig å holde hodet kaldt. Vi må bort fra ideen om at Vi må gjøre noe!!!. Ethvert tiltak er ikke godt, bare fordi det markedsføres som miljøvennlig. Klart man kan måle CO2/km for ulike bilmodeller, men er dette det eneste målet man trenger for å endevende avgiftssystemet? Hva med produksjonsmessige utslipp, resursforbruket som går med til kompliserte hybridmodeller etc?

Videre må myndighetene engasjere seg i å avlive ineffektive eller kontraproduktive "miljøtiltak". I Hålogaland samler man f.eks. inn papir via avfallssortering, før man kjører det rundt 300 kilometer, slik at det kan brennes i Sverige. Den slags er viktig dersom miljøsaken skal gjenvinne troverdigheten.

Truls sa...

milton har mange gode poenger.

Både innen klimapolitikk og annen politikk er det en tendens til at en part (eller begge) påberoper seg å vite sannheten, og disker motstanderen uten at det føres en konstruktiv diskusjon. De mest konstruktive innspillene jeg har sett i denne debatten har faktisk kommet fra klimaskeptikere. Da vel og merke klimaskeptikere som ikke har økonomiske interesser i fossilt brennstoff.

Jeg savner mer fokus på drivhuseffektens positive egenskaper. Det ville balansert diskusjonen litt om klimaforkjemperne selv var flinkere til å bringe frem dette. Slik det er nå, virker klimaspørsmålet å være basert i en risikoaversjon - ved at man ser at en endring er på vei, og vil prøve å stå stille for å slippe å måtte forholde seg til noe nytt som man ikke helt vet hva innebærer.

Jeg savner også en saklig diskusjon rundt viktigheten av klimaspørsmålet. Om vi må prioritere hva ressurser skal brukes til, er det da riktig å jobbe for at vannstanden om 100 år ikke skal være 80 cm høyere enn i dag, eller er det riktig å jobbe for bekjempelsen av fattigdom, sykdommer, krig og forurensning? Litt satt på spissen... Er det ikke litt arrogant overfor de fattige barna i Afrika at vi indirekte sier at det at de sulter og mishandles ikke er like betydningsfullt som at gjennomsnittstemperaturen kan bli en grad høyere?

Så lenge klimaforkjemperne unnviker de temaene, vil de ikke klare å få gjennomslag i hele befolkningen.

Jeg regner meg selv verken som klimaforkjemper eller skeptiker, men føler meg uopplyst siden den informasjonen jeg har mottatt har vært veldig ensidig.