Zaga var en livlig og høyrøstet nordlandsdame. Gio var en sjenert kar med et godt hjerte. Jeg ble kjent med dem på nett, på en irc-kanal. Som med de fleste her i bloggsfæren kjente jeg dem gjennom nicket. De egentlige navnene deres har jeg bare lest en gang. På en liste over 118 navn.
Jeg møtte Zaga og Gio to ganger In Real Life, på treff i Trondheim for IRC-kanalen vår, #quiz-show. (som også Iversen og Tine ED hang på).
Zaga og Gio ble kjærester etter et av #quiz-show-treffene. De dro på ferie sammen til Italia, hvor de ferierte sammen med en kompis av Gio som bodde der. De skulle fly hjem igjen med SAS. Da flyet var i god fart bortover rullebanen, kom et småfly inn fra siden. SAS-flyet måtte svinge, og kolliderte i en bygning. Zaga, Gio og 116 andre mennesker døde.
R.I.P.
Overgangen fra denne historien til å snakke om aksjer føles brutal. Men denne posten handler om aksjer og etikk.
Da Zaga og Gio døde var jeg ganske aktiv på børsen. På det verste drev jeg daytrading, kjøpte og solgte samme dag eller med få dagers mellomrom. Jeg hadde nettopp vært en tur innom eiersiden i SAS da ulykken skjedde, og voktet kursen nøye. Jeg regnet med at flystyrten ville sende aksjen ned.
Istedet gikk aksjen opp 10%. Flyet var godt forsikret, SAS slet med overkapasitet, et flykræsj passet, som Mr. Burns ville sagt det, excellent. Zaga og Gio døde i SAS-flyet mens eierne tjente penger.
Denne og andre hendelser, som at jeg tjente penger på terrorpanikk etter 11.september, ga meg samme budskap: penger har ikke noe hjerte.
Noen kan være på børsen uten å ta skade på sin sjel, men personlig opplevde jeg det vanskelig å både bevare et godt hjertelag og gjøre rasjonelle børsvalg. Jeg ville ikke styres av grådighet. Så jeg solgte meg ut av børsen. Siden har jeg ikke hatt et øre i aksjer.
(Samme effekt gjorde at jeg nylig fant ut at jeg helst vil holde meg unna den uendelige bloggekonkurransen ratix. Mitt konkurranseinstinkt overtar, og lesertallgrådighet over tid går utover bloggens hjerte.)
Nå i 2008, etter børskrakket, lekte jeg med tanken på å kjøpe aksjefond. Det måtte i så fall bli et etisk fond, som holder seg unna klasebomber og ikke bidrar til verdens ondskap. Et fond som styres på samme måte som oljefondet vårt.
Da slo det meg. Tanken bak etiske fond baseres på at aksjekursene dannes ut fra tilbud og etterspørsel. Hvis færre vil ha uetiske aksjer blir kursen på de uetiske lavere. Klasebombefabrikkeierne blir fattigere.
Men aksjer er ikke kolakorker eller pins, hvis verdi kun styres av hvor mange som ønsker å eie dem. Hvis pins-miljøet bestemmer seg for at pins fra nazi-OL i 1936 er verdiløse, synker verdien, og det går an å le av de som brenner inne med dem.
Aksjer har reell verdi, de er eierandeler i bedrifter som tjener penger, og pengene får eierne tilgang til gjennom utbytte og andel i egenkapital. Etiske aksjefond er ikke som en gjeng som boikotter pins, det er som en gjeng som boikotter hundrelapper. De må selge hundrelappene sine, og er de mange nok øker tilbudet mens etterspørselen synker, da kan de bli nødt til å selge hundre kroner for nitti kroner. Nå går det ikke an å le av de som brenner inne med boikottobjektet, for hundrelappene er fortsatt verdt hundre kroner hos Norges Bank.
I rene ord: Hvis få vil ha klasebombefabrikker, vil de gjenværende svina som faktisk ønsker å eie bombefabrikken få den på billigsalg.
De uetiske vil da nyte godt av fordeler som lavere formuesskatt og en permanent høyere utbytteratio enn de som satser på etiske fond.
Dette er bare noen faktorer i et komplisert regnestykke, men jeg føler meg ikke trygg på at etiske fond ikke kan medføre at de uetiske menneskene vil bli fortere rike enn de etiske. Og all den tid penger gir makt, at de kan overføre makt fra de etiske til de uetiske.
For penger har ikke noe hjerte.
5 kommentarer:
Jeg opplevde at verdien på aksjene mine sank etter 11. september. Men det er sant det du sier om at penger ikke har noe hjerte.
Det er riktig, de stupte solid i ca. ti dager. Aksjemarkedene i verden ble på den tiden i stor grad styrt av det som skjedde på wall street, og siden terrorangrepene praktisk talt skjedde på wall street, var det ikke noe bombe at effekten på kursene kom til å bli overdrevet. Så da ventet jeg noen dager, og begynte å handle billige aksjer. Deretter snudde kursene, og det kom en solid oppgang de neste månedene. Blodpenger.
Jeg har aldri eid en aksje i hele mitt liv (sånn går det når det du har av egenkapital går til melk,dopapir og dine foreldres evinnelige strømregning), men jeg tror ikke på etiske aksjefond. Jeg tror ikke på etisk handel.
Kravet om profitt fra aksjonærene gjør ting aldri tjener noe annet enn eiere og askjonærer. En ting er å kjøpe aksjer i noe forurensende, krigsproffiterende. Men selv når du kjøper aksjer i «ufarlige» ting, som selskapet mannen min bor i og lager programvare i, så sitter aksjonærene og argumeterer for at alle som jobber der bør få mindre lønn, så de får mer penger.
Det økonomiske systemet vårt har en dynamikk som gjør at du tjener penger på at vennene dine dør, som du bokstavligtalt opplevde.
/me har ikke lyst til å holde et lite anti-kapitalisme-foredrag i kommentarfeltet. Men then again.
Fin post.
Man kan si mye negativt om det kapitalistiske systemet slik det faktisk fungerer, men vi deltar alle i det. Også om vi har pengene våre i banken, eller om alt går med til forbruk.
Det går an å kjøpe aksjer i enkeltfirmaer som man mener gjør fornuftige ting. Er man heldig kan man tjene penger på det, og hvis ikke har man ihvertfall bidratt til arbeidsplasser og gode produkter.
Det som kan være betenkelig med børsen er at noen få har veldig store eierandeler, slik at de får makt til å styre både bedriftenes beslutninger og aksjekursen.
At vanlige mennesker er med å eie bedriftene synes jeg derimot er en god ting. I dagens system gjør man det gjennom å kjøpe aksjer. Og det er ihvertfall mye nyttigere enn å spille lotto.
Aller først: Fiiiin post!
Og du har belegg for det du sier, tror jeg. I alle fall har jeg sett anektotisk bevis for at uetiske fond har gjort det svært bra. Overskuddet fra bedriftene er like stort, men det blir billigere å få tilgang på.
Så jeg deler som du forstår ditt synspunkt på at etiske fond kanskje ikke er så virkningsfullt, annet enn at finanskostnadene for de etisk slemme selskapene øker. På lang sikt rammer du kanskje. Samtidig bidrar du til å støtte "de gode".
Mitt problem er at det gode og det onde ikke er ensidig definert. Akkurat som at man kan argumentere for at ethvert menneske er ondt, på en eller annen måte, kan du gjøre det med et selskap. Spørsmålet blir så om dine briller er de riktige.
Gunnar stålsett sa følgende: "Men moral og etikk betyr opprinnelig nøyaktig det samme. De kommer bare fra ulike språk. Etikk kommer fra det greske «ethos», som betyr skikk, bruk, sedvane. Moral kommer fra latin «mos» og betyr - som sagt - det samme. Nå kan det likevel være nyttig å skjelne mellom dem. Vi kan si at moral handler om forholdet mellom liv og lære. Dersom vi vet hva som er rett i et gitt tilfelle, men ikke gjør det, står vi overfor mangel på moral, u-moral, eller eventuelt dobbeltmoral. Etikk handler derimot om den situasjonen vi står overfor når det ikke er klart hva som er rett handling i et gitt tilfelle. Problemet er ikke sprik mellom liv og lære, men at vi ikke vet hva «læren» er. Da er ikke problemet bare å avgjøre hva som er rett, med andre ord innholdsbetemme «læren», men også å prøve å finne ut hvordan vi kan komme fram til hva som er rett. Det vil si, vi må bestemme kriterier for en rett handling; og vi må avgjøre om og hvordan vi i det hele tatt kan komme fram til slike kriterier. Etikk er refleksjon over moralens grunnlag."
Er det ondt å produsere tobakk, eller bør det enkelte menneske ha rett til å kjøpe noe slikt, selv om det er skadelig?
Er det ondt å produsere atomvåpen, hvis man ellers hører til i den leiren som tror at de har bidratt til å trygge vår frihet?
Er atomkraftselskaper onde, eller er de det ikke, ettersom de ikke leder ut CO2?
I tillegg til å måtte stille spørsmål ved det økonomisk rasjonelle i etiske investeringer, er man nødt til å vite hva som er etisk.
Kaskje mener man egentlig moralske fond - men ettersom at det ikke er noen som vil bli stemplet moralist, kaller man dem etiske i stedet. For disse fondene opererer vel ut fra en forutsetning om at man vet hva som er rett og galt?
Legg inn en kommentar