Påskekrim. Episode 10: Sluttprosedyre del 1

Etter at vi hadde tatt oss en benstrekk og trukket litt frisk luft i noen dagers tid, fortsatte møtet. Det begynte å bli en utålmodig stemning i salen. Enkelte satt og bet negler og lurte på om de satt side ved side med en kaldblodig morder. Tonita var forvirret, siden hun trodde det var Esquil og ikke Truls som drev rølerbloggen. Andre igjen var utålmodige etter å komme seg hjem til familie, barn, sudoku og litt skikkelig påskelitteratur. Som for eksempel graylady, som gjespet høylydt og mente at det eneste som var drept her var spenningen.

Jeg snudde meg mot henne, og fortsatte min enetale som jeg hadde begynt på før pausen:

Truls: Graylady var en av de mange som hadde rømt byen etter mordet. Hun var også en av de som var raskest på åstedet på drapsdagen. Attpåtil viste hun en lemfeldig holdning til lovverket da hun oppfordret Petter til å begå datakriminalitet ved å bryte seg inn på Esquils PC. I utgangspunktet var dette mistenkelig nok i seg selv, men jeg var avhengig av å ha bevis og motiver før jeg eventuelt kunne oppgradert henne fra mistenkt til skyldig. Jeg gikk igjennom vitnemålene hennes flere ganger, men fant ikke noe som kunne felle henne. Dessuten, siden jeg med sikkerhet vet hvem som utførte drapet på Emelie, så går graylady fri. Petter, som avslørte seg selv som vanekriminell, går fri av samme grunn. Ingen motiv. Han er en innbruddstyv, men ingen drapsmann.

Stemmer fra salen: Men du har vel flere mistenkte? Hva med Lothiane, som stakk sin vei?

Alle snudde seg og kikket på Lothiane, som satt og så like uskyldig ut som hun pleier. Skinnet kan bedra, men var det også slik med henne?

Truls: Lothiane var tom for penger, og hun forsvant fra bloggeby i dagene etter mordet. Gjennom sin stjernekikkert hadde hun muligheten til å se inn i boligen til de fleste bloggere i bloggeby, og hadde dermed en enestående mulighet til å finne ut hvor folk gjemte verdisakene sine. Etterforskningen viste at Emelie hadde noen bloggeinnlegg som var gull verdt, og disse må Lothiane ha visst om. Gullinnlegg som kunne omsettes på det svarte markedet – eller i en annen bloggeby. Hennes økonomiske situasjon ga henne motivet. Dette kunne i så fall være et svar på hvorfor hun ble borte i noen dager etter mordet. Det er bare en dags ferd til nærmeste bloggeby, og der ville hun ha trengt et par dager på å få omsatt gullinnleggene.

Da vi undersøkte Lothianes stjernekikkert, var den permanent stilt inn mot politistasjonen, hvor jeg antar at hun håpet å få se menn i uniform. En litt mindre kikkert var rettet inn mot Iskwews plass, hvor hun kunne følge med på hvem som kjøpte pølse med lompe i Kiosk on Driftwood. Ved siden av kikkerten lå en blokk med notater og statistikker. Antall som har bestilt med ketchup, antall med løk, antall med sennep og lompe, og så videre, sirlig fordelt på ukedag, kundenes kjønn, kroppslengde og antatte alder. Det var også notert mørkkledd person med hettegenser flere ganger med store spørsmålstegn bak.

Lenge lurte jeg på hvorfor Lothiane hadde dratt fra byen, og hvorfor hun var så involvert i den distré selvmordsbomberen i Sandnes. Bitene falt på plass da et anonymt vitne forklarte at el Vera, som ikke hadde fått egen bolig på bloggebykartet, fikk husrom hos Lothiane etter at forhandlingene med Esquil strandet. Det var slik el Vera visste at Lothiane ikke var hjemme, og fattet mistanke. Det el Vera ikke visste, var at Lothiane hadde bestemt seg for å bo på nattoget noen dager for å bli vugget i søvn. I motsetning til å bli holdt våken av Norske Talenter, som el Vera pleide å ha på med alt for høyt volum mens hun vasket tøy ved midnattstider.

På politistasjonen har det dukket opp en egen sak om selvmordsbomberen i Sandnes. Lothiane snakket altså sant og må ha vært der. El Vera må ha vært hjemme siden hun visste at Lothiane ikke var hjemme. Begge to har gyldig alibi. De er ikke lenger mistenkt. Ingen av dem drepte Emelie.

I boligen ved siden av Lothianes stjerneobservatorium har Røverdatter flyttet inn. Røverdatter var lenge mistenkt etter at hun tilsynelatende bevisst distraherte Iversen mens Emelie ble dumpet.

Noen mennesker har det slik at når de er født med en guddommelig og velformet kropp, så ønsker de å bli sett. Det føles rett og slett bortkastet å ha en slik kropp hvis man ikke får vist den frem. Iversens bilder avslørte at Røverdatter hadde en slik kropp. Jeg har undersøkt papirene hennes i arkivet vårt. Hun er en kronisk og utagerende ekshibisjonist, og har flere avbrutte behandlinger bak seg.

Da hun i sin tid var på visning i Mattisborgen, så hun at naboen hadde stjernekikkert, og kjøpte leiligheten tvert. Stor var skuffelsen da hun fant ut at Lothiane var mest interessert i å spionere på pølsespisere og menn i uniform. Det hjalp ikke hvor mye Røverdatter spradet naken i leiligheten sin. I stedet ble hun reddet av en filminteressert gutt som etter hvert fikk fast tilskuerplass på taket av HvaHunSa Hotell.

Iversens bilder – som var merket med klokkeslett og dato – viser at Røverdatter var naken i sitt eget hjem ved drapstidspunktet. Etter hvert som jeg underøkte Iversens kamera, fant jeg ut at Røverdatter hadde vært naken i sitt hjem omtrent hvert tiende minutt de siste ukene, og at hun ”mistet” håndkleet på den samme mistenkelige måten flere ganger om dagen. Det var ingen ting spesielt ved hennes oppførsel ved draptidspunktet, og dermed frafalt mistanken.


Røverdatter var utålmodig etter at Iversen skulle få tilbake dette kameraet. Hun visste nemlig at Iversen pleide å sende inn bildene til KVM (Kinky Voyeur Magazine), og hun som artist pleide å få en andel av Iversens honorarer. Denne andelen trengte hun for å kjøpe ”beskyttelse” fra Hjorthen. Imidlertid var pengene hun fikk fra KVM svarte, og måtte hvitvaskes før hun turte å bruke dem. Det er her Eugenie kommer inn.

Eugenie har vaskerom i kjelleren, og fikk i oppdrag å hvitvaske Røverdatters penger. Skjønt, Røverdatter sa ikke at dette var svarte penger. Hun sa at hun hadde sølt litt kaffe på Ellos-katalogen, og lurte på om Eugenie kunne hjelpe henne å vaske det vekk. Eugenie så ikke så godt, men kjente at det var noe papir hun skulle vaske, og som den gode venninnen hun er gikk hun helhjertet inn for oppgaven. Etter hvert som det skummet vaskepulver opp trappene og den ukjente aromaen av nyvaskede 1000-kronersedler spredte seg i huset, ble Jarek mistenksom. En mistanke som var helt på sin plass, men som ikke var koblet til drapet på Emelie. Både Eugenie, Røverdatter og Jarek er uskyldige i dette drapet.

Som nevnt har Iversen de siste to årene har hatt en lidenskapelig hobby. Han står gjemt i mørket utenfor hos Røverdatter, og prøver å titte inn gjennom vinduene mens hun dusjer. Så tar han bilder til eget bruk og til KVM. Akkurat denne kvelden fryktet Iversen at Røverdatter skulle dra på påskeferie, så han la ekstra mye energi i å skaffe seg noen bilder så han hadde noe å se på i hennes fravær.

Kikking var i seg selv et suspekt alibi, og han umulig kunne ha stått så nær funnstedet uten å legge merke til at Emelie hadde blitt dumpet. Det var derfor en plausibel forklaring at Iversen hadde blitt fersket av Emelie, og at han derfor drepte henne og dumpet henne i nærmeste grøftekant. Det var også en plausibel teori at Iversen hadde vasket kniven i sitt eget badekar etterpå, og at han ville holde seg selv utenfor mistanke ved å selv melde fra om funnet av drapsvåpenet og spille overrasket.

Iversen kunne hatt det rette motivet, og han kunne definitivt hatt muligheten, men det var heller ikke han som drepte Emelie. Jeg har som sagt gått igjennom bildene hans, og de bildene som han tok i den aktuelle tidsperioden… wow… la meg si det sånn: Det finnes ikke den mann i verden som ville ha klart å ha oppmerksomheten noe annet sted enn på Røverdatter når hun poserer på den måten. Det er alibi nok til at jeg regner Iversen som uskyldig. Jeg tror jammen jeg skal stå der noen kvelder selv, jeg.

Jeg leverte kameraet til Iversen og sa; ”Vær så god. Jeg tror nok vi blir to der ute fremover… Det er vel plass til det?”

Truls: Lenge trodde jeg at kniven i Iversens badekar var blitt plantet der. Muligens av Iversen selv. Etter hvert som vitnemålene tikket inn, skjønte jeg imidlertid at jeg tok feil. Det var ikke Iversen som hadde lagt kniven der, men badeanden hans. Motivet var i stor grad sjalusi. Badeanden hadde gitt Iversen de beste årene av sitt liv, og lengtet stort etter oppmerksomhet. I lange tider hadde den ligget naken i badekaret og ventet på Iversen, men det eneste Iversen tenkte på, var å fotografere denne Røverdatteren som bodde i Mattisborgen.

Badeanden var en tur hos Marina, som den visste ikke klarte å holde rede på knivene sine. Der hadde den funnet en brødkniv som den hadde tatt med seg. Idéen hadde den fått en gang nettopp Marina matet den med brødsmuler i parken. Den skulle kutte seg selv litt slik at den blødde. Dette var ikke for å vekke sympati, men for at det skulle se ut som den hadde mensen. Badeanden var nemlig svært innstilt på å vise frem sin kvinnelighet til Iversen.

Da jeg så Iversens billett til Baku, med ekstra kolli, forsto jeg at badeandens utspekulerte plan hadde lykkes. Iversen hadde fått øynene opp for anden, og anden kunne få ham helt for seg selv på en romantisk ferie langt vekk fra Røverdatter. Baku er som kjent endenes ferieparadis, hvor man kan sitte i strandkanten og nippe til brødsmuler med parasoll på.

Jeg merket at en del av de mistenkte begynte å bli trette nå, så jeg foreslo at siste del av sluttprosedyren ble gjennomført lørdag formiddag. Da vil det også bli avslørt hvem som er morderen.