Le konsept er
jeg stiller noen spørsmål, får svar i kommentarfeltet, og deler ut virtuelle roser til de svarene jeg liker best, disse kommentatorene går videre til neste runde. Menn og damer kan delta, men alle må ha hemmelige nick og late som om de er damer, halve moroa for leserne består i å se om en hårete dude greier å lure hjertet ut av meg.
Du kan altså ikke bruke ditt vanlige nick her. Men Virrvarr oppretter en post hvor den som vil kan fortelle sitt egentlige jeg. Det gjør det artigere for publikum å følge med hvis de kan se hvem av deltagerne som er menn. Virrvarrs post har jeg ikke lov å lese før Ungkaren er over. Jeg har heller ikke lov å snoke i min egen statistikk. Renslighet og diskresjon til alle som vil ha.
Premien er tilbud om middag, som kan aksepteres, avslås med rå latter, eller utsettes til fremtiden, for eksempel til etter skilsmisse, til biologisk tikking blir plagsom eller etter kjønnsskifteoperasjon. Siden det kanskje ikke frister alle, vil de fem beste også vinne den tradisjonsrike prisen "Blogging with a purpose", som jeg har rett til å dele ut.
Yeah. Da begynner vi. Oh så spennende. Første oppgave:
Du kan velge mellom alle mennesker, døde og levende, fiksjon og realitet, gjerne dyr, planter, biler, FrP-medlemmer og elektriske artikler også. Hvem ville du delt en middag med, og hvorfor? Det er også lov å fortelle hva som skal spises.
Å svare Esquil blir selvfølgelig for sleipt. Keep it real.
50 kommentarer:
Jeg ville valgt Flode. Han er nok en litt stille type, men jeg ville ha skrytt i bauer og kanter til gud og hvermannsen om at jeg hadde spist med Flode.
Middag: taco. Såklart.
Gud, så klart? Så skulle vi hatt oppvaskmøte og laget plan for hvordan Hun skulle fikse ting bedre fremover.
Dessuten har jeg sett Dogma og vet at hun egentlig er Alanis Morisette, så jeg ville lurt henne til å synge en trall, også.
Jeg ville ha spist middag med min avdøde bestemor som jeg aldri fikk møte, men som jeg deler navnet mitt med.
Hun som, til tross for at det var plass, sover alene på seksognitti. Alt på grunn av min bestefars onde 2. kone.
Vi skulle ha spist fårikål eller noe annet gammeldags. Hun har nemlig aldri hørt om pizza, taco og burger.
snill som jeg er ville jeg selvsagt latt middagsgjesten få være med på å bestemme hva vi skulle fortære, men kanskje jeg kunne foreslått cæsar-salat eller noe annet i den duren?
men hvem skulle jeg spist med? vanskelig, vanskelig. kunne godt tenkt meg å få en anledning til å prate med kjetil rekdal om straffesparket i marseille, men valget ville nok falt på mor teresa. jeg er nysgjerrig på hvor hyggelig hun egentlig var.
Jeg ville spist middag med George Bush, og vi skulle spist burger med arsenikkdressing.
I krig og kjærlighet:
Med deg Esquil. På Emilies?
Eller med Pierre de Fermat?
Hildringer alt sammen.
Jeg ville spist middag med Jesus. Da kunne vi snakket litt om gode, gamle dager, og jeg kunne spørre han ut om hva som er sant, og ikke. Det ville gjort livet så mye enklere.
For at ikke kvelden skal bli altfor åndelig ville jeg sende flørtende blikk, kaste på håret og vise frem håndleddende mine. Etter noen glass vin ville jeg komme med små hentydninger om sex. Han ville få ugudelig lyst på meg, og vi ville endt til sengs sammen. Foruten tidenes sex ville jeg hatt en hel del å skryte av på neste fest.
Maten skulle vært jordbær. Det er erotisk og man kan spise det på en sensuell måte.
Det viktigste først.... Menyen:
Forrett: Oksecarpaccio med pinjekjerner
Hovedrett: Chateaubriand for to
Dessert: Creme Brulé
Drikke: en kraftig rødvin
Denne middagen ville jeg gjerne ha delt med Marilyn Monroe. Ett menneske som har fasinert meg siden barndommen. Hun var mitt store stilikon på 80-tallet, og årsaken til at jeg uka etter konfirmasjonen satt med aprikosfarget hår etter et forsøk på hjemmebleking... Håret måtte blekes til platinablondt for å få bort det aprikose. Til tross for at jeg syntes det så passe gyselig ut selv, så har jeg aldri i mitt liv opplevd mer drag på det motsatte kjønn enn akkurat den perioden. Selv om oppmerksomheten også har vært tilfredsstillende resten av livet, kan jeg bekrefte at blondiner har definitivt mest moro.
Dama selv skulle jeg gjerne ha møtt fordi jeg er overbevist om at hun hadde mer mellom ørene enn hun har blitt fremstilt som. Jeg har tatt meg bryet med å se også de filmene som ikke ble det helt store, og dama var faktisk en god skuespiller. Noe som kommer bedre frem uten pipestemma som hun ofte ble tillagt i de mest kjente rollene.
Dessuten er jeg sikker på at hun også kan fortelle meg innmari mange juicy historier om andre spennende mennesker hun hadde kontakt med mens hun levde. Så her får jeg på en måte mange personer i en pakke.
Om vi finner tonen, noe vi selvsagt gjør, vil jeg avslutte middagen med å be min nye venninne om å få låne et par av hennes lekre halterneck-kjoler som jeg kan ikle meg under middagen med Ungkaren ett stykke frem i tid. Jeg er sikker på at de vil passe meg perfekt.
Jeg ville dyppet Madeleine-kake i lindete i selskap med Marcel Proust.
Vel - det må selvfølgelig være en person som er minst tre ting på én gang: Kjekk, interessant og morsom. FrP-medlemmer og dyr er dermed utelukket.
Jeg tror svaret må bli Jo Nesbø. Jeg er fascinert av multitalentet hans = interessant. Han skriver underholdende småhistorier og viser = morsom. Han spiller gitar = kjekk.
Vi skulle spist indisk og drukket øl.
Jeg ville spist middag Jon Almås, siden jeg synes han rager på norgestoppen over kjekke og (ikke minst!) morsomme menn.
Middagen kunne like gjerne vært lapskaus, jeg tror ikke jeg hadde brydd meg.
Ups! MED Jon selvfølgelig. Ikke for det, jeg kunne sikkert spist ham også...
Dyr, planter, interessante Frp-politikere? Du åpner med andre ord for litt magi?
Da ville spist middag med mormoren min. Hun døde da jeg var atten, og det er rart at vi aldri fikk kjenne hverandre etter jeg ble voksen. Jeg vet så mye om livet hennes, elsket henne så veldig, veldig høyt, og akkurat da hun døde holdt jeg noe skjult for henne fordi jeg skammet meg.
Om vi kunne spist middag nå, ville jeg fortalt henne om det, og om alt det andre fine og triste og skumle og rare som har skjedd siden. Jeg ville fortalt henne at jeg alltid får høre at jeg ligner henne mer og mer slik hun var som ung. At jeg har fått høre om den gangen hun kledde seg ut med hatt og stokk og bart og gikk i 17.-mai-toget, og at morfar var så sint at han ble hjemme hele dagen. At jeg har fått vite at hun skilte seg som 21-årig og drev egen butikk til hun giftet seg. At alle disse vidunderlige historiene først ble fortalt etter hun døde.
Hva vi skulle spist er ikke så viktig. Hun pleide å servere paprikachips til kotelettene, og hun sukret alle grønnsaker. Det ville nok være bortkastet å ta spøkelsesmormor med på en dyr restaurant.
Jeg ville ha delt en middag med meg selv som tiåring, og meg selv som førtiåring. Vi skulle ha sittet på kafé og drukket solo og spist fish'n'chips og gitt hverandre råd som vi ikke kom til å følge.
Jeg kunne tenke meg å spise middag sammen med en sau for å finne ut hvor intelligente de egentlig er. Da hadde det nok vært upassende med pinnekjøtt på menyen...
En middag sammen med en sau blir kanskje kjedelig i lengden, så dersom det er mulig ville jeg hatt med et menneske i tillegg. Og det skulle ha vært Dronning Sonja. Det kunne vært morsomt å prøve å komme litt under huden på henne. Vi skulle ha spist Tapas.
Siden du ikke har satt noen begrensninger på hvor mange som kan inviteres til middag, satser jeg på følgende:
Jeg ville tatt med broren min og invitert alle verdens statsledere. Fordi jeg er hellig overbevist (og muligens noe ambisiøs) om at bror og jeg hadde klart å få alle til å innse at vi kan leve sammen i fred og fordragelighet.
Forrett: Peas...
Middag: Fredsdue.
Dessert: Fredspipe.
Jeg ville vært med tur med Eskil ikke Esquil alså:)
Vi skulle forsert eskilbakken uten for høy puls,tatt fram termosen og drukket kakao av røde kopper.. og spist tursjokoladen over alle tur SJOKOLADER
Har kommet altfor mange gode svar her nå, så mitt kommer antagelig til å bli et av de kjedelige.
Jeg ville spist middag med Bush, og jeg skulle prøvd mitt beste for å la være å forgifte pinnekjøttet vi skulle ha spist. Jeg ville hatt middag med han for å få konstantert det jeg har store mistanker om...
Vi skulle selvfølgelig spist pinnekjøtt for å se hvor flink Bush er til å "assimilate" i det norske samfunn.
jeg er faktisk ikke så politisk av meg som det høres ut som.
Jeg ville tatt med meg selv på middag... Jeg skulle ha skuet utover og håpet drømmeprinsen hadde kommet og slått seg ned...
På fatet skulle en ekstrem lang spaghettitråd ha ligget, sånn i tilfelle han hadde kommet og ville ha mat.
Middag med Matt Damon. Så kunne vi laget en sang om det etterpå.
Jeg ville spist middag med Christian Michelsen. Så kunne jeg fått en førstehånds beretning om hvordan en av de stiligste hendelsene hendelsene i Norges historie foregikk, nemlig unionsoppløsningen i 1905. Regjeringen Michelsen og Stortinget lurte kong Oscar II trill rundt ved å utnytte et smutthull i lovverket, og klarte å gjøre oppløsningen fredelig ved hjelp av politisk kløkt.
Vi måtte spist en av datidens spesialiteter, hva nå enn det var. Kanskje en blanding av norsk og svensk mat i forbrødringens ånd?
I en tripptrapp ved enden av spisebordet skulle en liten en med bollekinn fulle av tomatsaus sitte. Han skulle kaste spagetti litt hit og dit, og le hjertelig når han like overfor meg med bordet lager flylyder og grimaser for å få småen til å åpne munnen. Det skulle være de vakreste mennene i mitt liv, både utenpå og inni.
Siden spørsmålet er en middag, og ikke en romantisk middag, så må jeg si Robert Mangaliso Sobukwe. Så kunne jeg sittet stille og lyttet og lært noe.
Og om vi spiste sushi kunne vi drukket sake etterpå for å lette stemningen litt.
Jeg vet ikke engang hvordan man gir seg selv et navn her i feltet ditt. Jeg kaller meg Anonym 1X
Jeg ville delt et bedre måltid med soldaten Adolf Hitler, og overbevist ham om fine verdier som likeverd, medfølelse og heftig se... *host* selvterapi.
Dessuten hadde han mistet barten.
Jeg tror jeg ville spist med Knutsen&Ludvigsen. De har visstnok blitt venner av seg selv igjen, hvis ikke skulle jeg hjulpet dem med det.
Vi skulle snakket om hvordan det er å bo i en tunnel, og om det er grevlinger der, og om det faktisk kom ei ku med en hund inn.
Hva vi skulle spist er vel fint oppramset i sangen "Kanskje kommer Kongen", nemlig majones og gåselever med røbeter og løk til forrett, kalkun panert med hummer små glas med artisjokk som hovedrett og drops med karamell til dessert. Og det må skje på en perrong. Togstasjonen til Hjerkin er ganske fin.
Jeg ville spist middag med Knut den store og forklart for han hvordan hans etterfølgere kunne ha fortsatt å holde på både den Danske, Norske og Engelske tronen.
Tenk deg hvilken stormakt vi hadde levd i dersom et Noranskelsk rike hadde fått eksistert i 1000 år!
Jeg hadde forklart han litt om moderne statsvitenskapelige metoder og snakket om hvordan en stat burde bygges.
Vi hadde hadde et ekte Vikingemåltid, med store mengder kjøtt og mjød. Mjød er faktisk veldig godt. Hvorfor drikker ikke flere honningøl i dag?
Tusen takk for alle kommentarene! Jeg er sjokkert over mengden. Om jeg er positivt overrasket eller bare sjokkert kommer litt an på hvor mange hevngjerrige mannebeist som befinner seg på denne listen...
Nå har vi faktisk akkurat samme deltagerantall som i TV-Ungkaren, 25. Jeg setter en frist til i morgen klokken 17.00, så begynner jeg å skrive roseseremoniposten.
PS, blogglinker tør jeg ikke trykke på, siden dere skal være anonyme og all info jeg har er kommentaren.
Tror jeg hadde avslørt for mye om meg selv om jeg hadde forklart hvilken avdød person jeg helst ville møtt, så jeg får tar det mer generelt.
Jeg er nok ikke helt normal når det kommer til kjendiser og sånt. Jeg kan synes de er flinke på det de gjør, eller ser bra ut, men som person interesserer de meg lite. Sjansen er stor for at jeg heller hadde møtt en smårar, men intelligent blogger som leker med ord og følelser, som skriver så absurd at man ler rått en dag, noe nydelig den neste, og som kommer på de mest geniale ideene som bare ikke hadde poppet inn i hodet til noen andre, enn f.eks Brad Pitt.
Nå var jeg sleip nå! Men det må da vel være lov når man mener det?
Jeg tror jeg hadde skippet middagen, til tross for en stor forkjærlighet for mat. Når man møter noen for første gang kan en middag fort bli litt formell. Å sitte godt plantet i ikke-matchende godstoler i en kaffebar med den rette atmosfæren derimot, gir de beste samtalene synes jeg.
Dessuten er jeg ikke et vakkert syn når jeg spiser, og jeg slafser høylytt noe du selvfølgelig ikke hadde lagt merke til gjennom all x-faktoren i luften mellom oss, men man vil jo ikke irriterer denne personen man møter for første gang).
Jeg tror det kunne vært interessant å ha middag med Dracula.
Og hva er på menyen? Hmmmm... hvor var det du bodde igjen?
mangler en ( foran noe.
(Jeg svarer dette uten å ha lest de andre svarene og beklager om noen har svart det samme.)
Prinsen i Askepott takk. (Fordi han er snill, sikkert kjekk og det trekker jo ikke ned at han er en prins.)
Vi hadde spist kylling filet og pasta. (Rett og slett fordi det er min yndlingsrett og prinsen gjør hva som helst for å gjøre meg glad.)
(Etter middagen hadde prinsen gitt meg et par sko i gave og kvelden hadde vært perfekt.)
Hei, kjære!
En gang som føles som ganske lenge siden, hadde jeg en god venn som betydde svært mye for meg.
Skjebnens veier er uransakelige og lunefulle. Og av grunner jeg ikke lenger kan huske, skiltes våre veier.
Jeg ville invitere dette mennesket på middag. Vi skulle sette parantes rundt det som skjedde, og vi skulle skape nye minner sammen. Vi skulle snakke om det som forente oss, og fucke alt det andre. Vi skulle gi hverandre nye sjanser og nye dager. Som livet.
Og hvis det ikke funket med det samme, skulle jeg tenke at toppen av latskap er å lykkes ved første forsøk.
Så ville jeg prøve en gang til.
Etter at vi hadde funnet igjen VÅR tone i universet, skulle jeg fortelle om en uhyre spennende, forferdelig kreativ og forhåpentligvis ganske gær`n fyr som skriver blogger på nettet. Og at det kunne vært interessant og sikkert veldig hyggelig å møte denne mannen, men at det ikke egentlig var særlig sannsynlig.
Men så skulle jeg overraskende parere meg selv og antyde at a l d r i forsåvidt er et dristig ord. Og så skulle jeg huske at skjebnen ler av usannsynligheter.
Menyen skulle være rødvin.
Kjærlighet fra Tara
Jeg villa ha spist middag med den personen som har den ene skoen min (fakta). Vi kunne godt ha spist sushi.
Så kunne jeg ha fått skoen min og vi kunne ha levd lykkelig alle våre dager.
Eventuelt kunne jeg ha spist middag med en vampyr og vi kunna ha spist meg... ;)
Det er ingen tvil i min sjel - jeg hadde gjerne blitt med en av Weasley-tvillingene på Yule ball under Triwizard-turneringen på Hogwarts. Eller kanskje begge, når jeg tenker meg om. Jeg skulle forsøkt å bruke min kvinnelige list til å få tak i Marauder's map, eller Ukruttkartet, som det heter på norsk, jeg kunne danset ved siden av Dumbledore og Hagrid og Fleur... I det hele tatt. Menyen er vel som alltid på Hogwarts det beste som husalvene klarer å diske opp med. Tror kanskje jeg måtte forsøkt litt Polyjuice potion for å kjenne hvordan det er å være en helt annen for en times tid. Ellers av drikke til maten måtte jeg nok forsøkt både Butterbeer og Firewhiskey. Det er da tross alt en stor anledning.
Hei.
Fine middager er ikke helt min stil, så jeg ville valgt en fottur i Estenstadmarka, gjerne en godværsdag, men det er ikke avgjørende. ”Middagen” ville vi inntatt rett bak toppen av Liaåsen, det er et helt ok sted å sitte der, sånn litt utenfor stien, med klargjort bålplass og alt. Vi trenger bare et sitteunderlag. På menyen? Hjemmelagde boller med vanilje- og blåbærfyll. Mulig det ikke kvalifiserer som en fullverdig middag, men jeg kan nesten garantere at de faller i smak! Servert med kakao om det er litt guffent vær, vann hvis sola steker. (Hva vi skal med bålet? Det er mest for kos. Ja, om det er bålsesong såklart.)
Hvem jeg vil ha med meg? Vel, en gutt som gir meg en god følelse i magen. En som har lyst til å være akkurat der, akkurat da, sammen med akkurat meg. Hadde jeg visst hvem han er, hadde jeg vel ikke deltatt her på Ungkaren?
-h
Oj, jeg glemte visst å svare på hvorfor jeg ville spist boller med en ukjent gutt i marka. Kanskje fordi jeg anså det som opplagt? For å finne ut om den gode magefølelsen var noe å bygge på eller bare et bedrag, såklart.
-h
Jeg anbefaler ALLE å komme og tilstå identiteten sin her. Det er 37 kommentarer her og 13 i mitt kommentarfelt. Det betyr at mange ikke har fått ut fingeren og tilstått ennå. Kom igjen!
Jeg ville spist middag med Prepple i DumDum Boys. Hvorfor? - fordi han er tøff og barsk :) *rødme, rødme*
Forrett: Karsk
Hovedrett: Sushi (som han lager)
Dessert: Karsk
Tapas er den beste date-middagen, gjerne med en del fisk, og scampi. Mm. Hvor spiller mindre rolle, så lenge Ajo har bevist sin utdugelighet. Og til maten drikker man rødvin, en som den innmari dyktige kelneren har funnet i. Og det er sorbet til dessert. Fortrinnsvis mango og sitron. Og lokalet er opplyst av andre ting enn stearinglys. Også skal det jo være med en mann, hm... jeg tar med James Dean, men holder maten som det sentrale i mine mentale bilder.
Og hvis Dean svikter meg går jeg for Bourdieu og avskriver romantikken, men lar meg imponere.
Jeg ville tatt med deg - ja deg Esquil - på en koselig og romantisk restaurant hvor vi kunne bedt kokken servere oss en spennende treretters han selv ville likt å gå for. Ikke fordi du nødvendigvis er verdens kjekkeste, rikeste eller mest sjarmerende mann, men fordi dette handler om å få sjansen til å møte nettopp deg og at du skal få sjansen til å vise hva det er som gjør unik. Da er det jo bare en omvei å ta meg seg noen andre ut for å spise. Jeg tror vi ville hatt mye å snakke om og skulle det vise seg at vi er sjelevenner tror jeg kvelden ville blitt perfekt!
Jeg ville gjerne delt en middag med vår alles kjære konge og skulle brukt tiden til å nyte en iskald chablis og en god mengde ferske reker. Jeg tror han er visere enn hva han ser ut til... og så har han sikkert mye god sladder. :)
Om ikke annet kunne vi nynnet på KNSvisen!
Jeg ville møtt Moder Theresa.
Jeg vile møtt henne på en italiensk resturant, gjerne og kanskje helst i Italia om mulig.
Jeg ville lyttet til hennes historie og latt meg inspirere og fått noen tips om hvordan jeg kan gjøre noe for andre.
Jeg velger å ha middag med en solsikke. Den må kunne snakke norsk, og den må være så morsom som jeg tror solsikker er. Dette fordi planter er underrepresentert i kommentarfeltet her, og dessuten er jeg ganske sikker på at det vil vise seg at solsikker flest er hysterisk morsomme, når vi en gang i fremtiden lærer oss å kommunisere med planter. Bonusen blir da at jeg kan sitte og si ”det visste jeg vel, jeg hadde middag med en solsikke allerede i 2008” i tide og utide når alle andre også begynner å forstå planter.
Solsikken kan få vann og jord, mens jeg vil ha pannekaker. Hvis det viser seg at solsikken vil ha, så kan den også få pannekaker.
Oj! Jeg er så imponert over mine motstandere at jeg vil legge til en begrunnelse til hvorfor jeg vil spise arsenikk med Bush.
Livet i en støvete universitetsgang gavner ingen andre enn vitnemålet mitt, derfor vil jeg gjerne gjøre litt nytte for meg. Undervisning er det mest nærliggende kall, men jeg vil heller dø enn å stille meg foran en gjeng 15-årige hyener.
Hvorfor Bush? sier dere, han kastes jo snart ut på bøttekottet allikevel. Jeg tror han er ung og utspekulert nok til å stelle i stand med trøbbel også fra et bøttekott.
Jammen hvorfor ikke Cheney eller Rove, det er de som sitter med trådene, sier du da. Vel, jeg tror ikke Bush er så dum som vi liker å tro. Jeg tror han er så smart at han har lurt oss til å tro han er stein dum, så at andre får skylda når noe går galt. Dessuten... har du sett Cheney? Hørt MC Rove?
Huff og huff, nei, jeg deler heller min siste time med Bush og en flaske god vin.
OK, da setter jeg strek for deltagelsen. Det vil muligens bli en andra chans senere i showet, man kan ikke ha reality uten å slippe inn noen nye deltagere inn til de som har vært med hele tiden. Men inntil videre er det for sent å være med.
Takk for alle kommentarene *overveldet*
Herreminskaper så teit at jeg kom for seint. Vel. Hvis du vil vite det likevel:
Det skulle være sommer, det skulle være passe varmt, og det skulle være et lite skogsvann. Det skulle være fiskestenger og ørreten skulle vake, og så skulle vi få en hver på kroken. Det skulle bli bål, og vi skulle ha en stekepanne og smør og salt og pepper og en rømmeklatt. I sekken hadde vi øl og kaffe.
Med hvem? Den eldste datteren min som plutselig er så inmari stor og smart. Hvis jeg derimot måtte velge en elektrisk artikkel, ville det vært en tørketrommel. Så kunne jeg tatt den med meg hjem etterpå. Jeg har aldri hatt tørketrommel, og jeg hører de er praktiske innretninger.
Hun skulle selvsagt få slippe å drikke øl ller kaffe. Hun kunne for eksmpel få saft. Tørketrommelen tåler verken fisk, rømme eller fludium. Det er jeg overbevist om. Når jeg tenker meg om, hadde den nok ikke passet helt inn.
Velsignet med punktlighet har jeg vel aldri vært, men sånn for moro skyld var planen å ta for meg verdensproblemene med Richard Rorty over øl, brezeln og spekeskinke (what can I say, I’m a simple girl) i en sommervarm alpelandsby et eller annet sted.
Nå kan vel planen kokes ned til at jeg mistet toget og måtte nøye meg med en lunken kaffe på Oslo S.
Snøft.
Legg inn en kommentar