Forrige helg slengte Margrethe Løgavlen seg med i det danske ultramaraton-mesterskapet, det vil si 100 kilometer løping. Hun la seg et stykke bak herreteten i starten, men etter som gutta foran henne fikk merke kjøret, løp hun fra alt som var, damer og menn. I mål var hun 12 minutter foran nummer to, mannen som ble dansk mester. I samme slengen satte hun også ny nordisk rekord. Den som har løpt ti mil raskest av Nordens 25 millioner mennesker er altså en kvinne.
Jeg så landsskytterstevnet på TV for to år siden. Det var som vanlig mange gubber i kongelaget. Men et par damer skulle skyte helt til slutt. Først av dem var Kine Gjerstad Eide, hun var bare rundt 20 år gammel. Hun trengte 98 for å gå opp i delt ledelse. Men hun satte 99, og tok teten alene. Dameseieren var allerede sikret, men det gjenstod en dame, Mette Elisabeth Finnestad. Hun lå på skive en, den skiven med mest press. Og av alle i kongelaget ble hun den eneste som skjøt bare blink, 100 poeng. Dobbeltseier til damene foran alle gutta.
I 1979 la Diana Nyad ut på en svømmetur fra øya Bimini. Øya ligger 160 kilometer fra Floridakysten. Diana svømte kontinuerlig i mer enn to dager, og da hun la nevene på Floridakysten hadde hun svømt verdens lengste svømmetur, lengre enn noen mann.
Diana satte også en hel del andre rekorder, hun slo for eksempel en femti år gammel rekord i å svømme rundt øya Manhattan. Hun dominerte langdistansesvømmingen og var bedre enn alle menn i et tiår.
Verdensrekorden henens ble stående i atten år, til 1997. Da ble den slått. Ikke av en mann, men av Susie Maroney.
Jeg burde kanskje holde med mitt eget kjønn. Men jeg syns slike historier er himla artige.
14 kommentarer:
Jeg mener vel egentlig at å holde med sitt eget kjønn er som å holde med sin egen skostørrelse, men når jeg hører slike historier kan jeg ikke noe for at jeg jubler litt på innsiden.
(Det er mulig jeg bryter reglene nå; at vi fiktive skal holde oss innenfor Ungkaren-postene, meeeeen... Tja. Regler er jo til for å brytes. Dessuten stiller du vanskelige spørsmål, Eskil. Jeg trenger litt underholdning mens jeg funderer over mitt forhold til husarbeid og andre ubehageligheter.)
Du klamrer deg til håpet om at en kvinne kan slå ut alle mennene i ungkaren ser jeg ;)
"det har jo skjedd før mot alle odds..."
Bra sagt, athina :) og, ingen regelbrudd registrert.
talicia, den parallellen hadde jeg ikke tenkt på :) godt sett, kanskje det lå underbevisst?
Men jeg håper jo virkelig det er en konkurranse hvor gutta er underdogs. hvis ikke må jeg gå i meg selv når showet er over.
Da jeg leste om ultramaratondamen forrige helg, slo det meg at jeg hadde hørt noen slike historier nå. Når distansene blir ekstremt lange ser kvinner ut til å kunne hevde seg. At det kan skje i svømming er en kjent sak, men å ta rekorder i løping er så vidt jeg vet en ny barriere. Veldig imponerende.
Vel, du skal jo ikke se bort ifra at grunnen til at rekorden for å svømme rundt Manhattan hadde stått i 50 år var at ingen ved sine fulle fem ville tilbringe flere timer i Hudson River. Ikke bare kald, men også så skitten at sjansen for å overleve et lengre bad er ganske mikoskopisk. :-)
Er det nå jeg skal fortelle om den gangen jeg fant på å stille opp i en mars arrangert av heimevernsungdommen?
Jeg lå likt med en gruppe gutter de siste kilometerene inn mot mål. Det var mye småhvisking i gruppa, og jeg hørte såpass at de likte dårlig tanken på å komme inn til mål sammen med ei jente. Like før mål la de inn en kollektiv spurt, jeg droppa å henge på, lot de leve i håpet og gleden. Jogga lett over mål noen meter bak dem. De stilte seg opp rundt meg og gliste bredt...
Ingen av oss rakk å si ett ord, før tidtakeren ropte: "Og dagens beste tid er: Marilyn!". Smilene stivna raskt og guttegruppa såg ganske forvirra ut, helt til tidtakeren kunne opplyse dem om at Marilyn starta i startfelt 2; 5 minutter etter dem. De vant sputen, men jeg knuste dem med over 4 minutter sammenlagt...
Eg trur faktisk eg ville vere ganske tilfreds om eg sprang like raskt som ein middels hurtig mannleg maratonløpar òg eg.
Ja, slike historiar er himla artige. Så lenge det finst nokon til å formidle er verden full av artige historiar.
takk for måltidet ;)
Gutter har ofte en vrangforestilling om at det er om å gjøre å komme først i mål. *riste på hodet* Det som gjelder er å kunne tilbakelegge flest kilometer.
fillern også, nå har alle de andre damene sagt noe morsomt her, og jeg kan ikke komme på noen ting!
Egentlig så er det jo menn som er underdogs i ekstreme utholdenhetsidretter, siden kvinner fra naturens side er bedre utstyrt med større fettlagre å tære på.
Truls: du får si ifra når du har identifisert hvor på kroppen Susanne Wigene har sine fettlagre gjemt... ;-)
Aiaiai - driver damene og henger med Ungkaren i andre poster!? Blir ikke det litt som å snike seg over til Ungkarens hytte for å kline når kameraene er slått av!?
*hamrer ned personlig mail til esquil med nærmere beskrivelser av puppene mine og utlegninger om krig og fred og sånn*
Og esquil - jeg er skikkelig dårlig til å løpe. Tror jeg er en bedre match enn Marilyn, altså.
Susanne Wigene har fettvev hun også :)
Men hun ville nok ikke holdt mål i ekstreme utholdenhetsidretter. Det er nå ihvertfall min mening. Konkurransene hun deltar i er over på et kvarters tid. Da forbrennes det stort sett bare karbohydrater.
Hun holder bra opp til marathon, men derfra og opp er det andre kvaliteter enn lett og ledig som teller.
Løgavlens nordiske rekord, er en "kvinnerekord". De raskeste nordiske mennene ville slått henne med omtrent en time. Ja, jeg beundrer prestasjonen hennes!
Wigene har mer enn nok fett til å delta i 24-timersløp, og det som lengre er. Det er vannvittig mye energi i fett. Jeg beundrer Wigenes prestasjoner også.
takk for at du oppklarte det, anonym, det er mye derfor vi har kommentarfelt :)
Legg inn en kommentar