Hjorthemannen utfordret meg for en tid tilbake til å skrive en novelle som inneholdt bestemte ord.
Jeg kokte det ned til
Marianne Auli,
strap-on,
blackjack,
hijab.
Så langt kom jeg:
---
Det er dag 59 etter Friheten. Jeg står foran hyllene i supermarkedet og synger for frokostblandingene,---
I've got a strap-on where my dick used to be
I've got a strap-on where my dick used to be
I'm so cold, I'm so cold, I'm so cold, I'm so cold,
da jeg husker at det er ikke sånt folk gjør. Jeg har blitt vant til å snakke med meg selv og synge for meg selv, jeg levde alene i så lang tid. Ingen Jeanette i de dagene, eneste damebekjentskapet var et bilde fra en gammel Dagblad-forside. Det er sånt vi gjør vi som er på anstalt,
Elling hadde Gro Harlem Brundtland i våtdrakt, jeg har mer klasse, mitt bilde var av Marianne Aulie. Jeg kunne selvfølgelig benyttet ekte porno til å underholde de basale behov, kanskje er det høfligere, Marianne Aulie visste jo ikke at bildene skulle misbrukes på det groveste da Dagbladet trykket dem. Men på en annen måte føles det uskyldigere og renere når damene har klær på, og jeg tror ikke jeg er sprø der, jeg tror mange er som meg, og jeg tror det er derfor VG og Dagbladet er så nøye med å putte pene damer på forsiden daglig, de selger ikke nyheter, de selger runkemateriale. Jeg lurer på hvordan parallellen blir i muslimske land. Romantikere som meg fantaserer om damer i burka, mens de som tilsvarer vestlige pornobrukere jobber til damer i hijab?
- Skal det ikke egentlig være Ice-box? sa hun.
- Hæ? svarer jeg.
- Der du sang strap-on.
- Åh. Det var ikke meningen å synge høyt. Jeg må slutte med det der.
Problemet her er dels at det blir smutsig, det er ikke helt den stemningen jeg er ute etter å skape. Men også at en novelle skal ha et plot, for meg er en god slutt det meste av poenget med å skrive novelle, og dette passet ikke helt med slik jeg-karakteren trenger å være i resten av storyen. Ikke noe galt med selve ordene, men det kler ham ikke å småpludre og filosofere, denne mannen skal være ravende gal, og galskapen ligger i det han ikke sier, ikke i det han sier.
Skal prøve å fullføre den en dag.
19 kommentarer:
Skjønner hva du mener. Men blir ikke de ordene introdusert litt for tett også? På meg virker det som om du har brent av kruttet før du har begynt...lizzm, hvis du skjønner, atte, på en måte, jeg bare...
Har du bestemt på forhånd korleis karakteren skal vera? Det er ikkje rom for at han kan endra seg? Eg les gjerne slutten uansett :)
man jobber jo ikke videre med et abortert foster, røvis. dette er kladd. bortsett fra det synes jeg ikke teksten i seg selv er så ille.
kvitveis, jo, karakterer endrer seg. Talicia, en av hovedpersonene i boka som kommer, er versjon tre av henne. altså har jeg endret alle dialogene hennes (mange!) to ganger. Men i en novelle er slutten noe av det første jeg spikrer, og i dette tilfellet henger visse karaktertrekk uløselig sammen med slutten.
jeg hadde også novelleideer nok til å smelte dem sammen til en roman, men det falt på dette at når en karakter gjør en bestemt handling, binder det ham fra å troverdig gjøre en del andre handlinger. romankarakterer må være konsistente, karakterene er enda viktigere i en roman enn en novelle.
Så hvordan skal slutten være?
Interessant innsyn, takk :)
Eg har egentlig ikkje tenkt på det sånn, at eg kanskje skulle spikra slutten først. Det skal prøvast.
slutten skal være utenomjordisk bra, anonym.
prøv det kvitveis. alt for mange norske noveller som bare renner ut i sanda.
Hvordan renner en novelle ut i sanden?
en god del norske noveller jeg har lest oppleves bygd rundt skildringer av karakterer og stemninger, og gir varme bang i å fortelle en historie med twist på slutten. de er utsnitt av et menneskeliv, intet mer intet mindre.
en del forfattere virker mest opptatte av å snekre ut kreative setninger, og prioriterer ikke å fortelle en fokusert historie, de er poeter som skriver prosa.
nå kommer slutten jah jah jeg gleder meg nå må det da ta av her hæ er det slutt nå? HÆ? det skjedde jo ikke noe?
men selvfølgelig, hver sin smak.
Åh, såkalt ordrunking altså.
Jeg har vært så frekk å lage en novellekategori i den nye bloggen min, men vet egentlig ikke hva som definerer en novelle. Det jeg VET, er at jeg skriver fordi jeg har historier som må ut, og ikke fordi jeg har et overskudd av bokstaver.
En av de aller første tekstene jeg skrev ble etter forespørsel fra en lektor på Høgskulen i Volda brukt i undervisningen, som novelle, det er vel derfor jeg våger meg frempå med en egen novellekategori, omsider. Jeg lar liksom andre definere hva jeg holder på med, så kan jeg skylde på dem om noen er uenige. Genialt :-)
jeg tror det du driver med er mer i tråd med norsk litteraturvitenskaps definisjon av novelle enn det jeg lager.
Eh? Jeg vet da vel søtten ikke hva norsk litteratutogkjørskap definerer som noveller. Sånt noe forteller de ikke meg.
Du er så mystisk når du sier sånn, jeg blir bare usikker på om jeg er veldig konform plutselig. Du har da vunnet heder og ære for dine muligens aparte skriverier, så da så. Jeg blir inspirert av deg, og stalker derfor bloggen din.
men.. men... du kan da vel ikke hevde abort når du fremdeles sitter med slutten inne i deg?
setter pris på at du kommenterer her ofte, hhs :) det er ikke stalking. kommer til å savne deg når du går lei.
jeg siktet til at den ene gangen jeg har fått anmeldt novelle av en fagperson fikk jeg høre at den ikke hadde slutt. når hele greia var bygd rundt slutten. tror litt.viterne ser annerledes på noveller enn jeg gjør. jeg synes jeg er mainstream i betydningen populærkulturell, men tror ikke jeg er mainstream innen norsk litteratur. syntes dine noveller lignet mer på de andre novellene i novellesamlingen jeg ble utgitt i i fjor. og det var ikke kritikk i noen retning, bare en konstatering.
anonym, nei, jeg unngikk spørsmålet fordi jeg fortsatt har tenkt å skrive novellen, og vil ikke røpe noe. hvis du er den samme anonym da.
(anbefaler å finne på et nick. "anonym" setter deg i bås med de mest utrivelige menneskene som har vært innom her, som gjør at man blir litt skeptisk i starten).
Det ultimate må vel vera å ha både godt sluttpoeng samt vakkert språk. Eg trur mange 'smarte' noveller kunne blitt enda bedre med litt meir ordtrylling.
Har du lest 'kvinnen som kledte seg naken for sin elskede'? Språket er vakkert, og historia god.
jeg kom et stykke uti, så gadd jeg ikke mer. husker ikke helt hvorfor, men tror jeg følte at den var pretensiøs og ustrukturert.
jeg tror det er en vanskelig kominasjon du etterspør, det er en skala fra poeter til prosaister, og evnen til å fokusere på tett og effektiv historiefortelling ser ut til å svekkes når evnen til å formulere seg vakkert, drømmerisk og originalt øker.
Den siste kommentaren min ser ut til å ha forsvunne ut i lufta..?
Jepp, vanskelig kombinasjon, men ein skal då vera kravstor? Det er først når ein forfattar har med begge delar at eg vert bergtatt, og får mine favorittar. Litt slik som med 'voltekt og revansj'
Himmeloghaven. Jeg skjønner jeg må sette meg mere inn i disse reglene, jeg skjønner knapt hva du sier her. Men jeg liker novellene dine, og det er vel tross alt viktigere.
Bli'kke lei jeg vet du. Du er for mye av en bloggakrobat til det :-)
Lenge siden jeg har vært på besøk her hos deg nå, men iallefall er jeg her en tur nå da.
Jeg har byttet beite, men Jakten på "Frank" fortsetter på http://www.vgb.no/25588
Med nytt navn også...
:o)
Legg inn en kommentar