Frøken Makeløs har lagd en fin post til oss hvor hun snakker med sitt ti år yngre jeg. Så jeg poster denne gamle o-nerdteksten, egentlig mest fordi jeg er misunnelig på ideen og vil markere at det kunne jeg også ha tenkt på *snøft*.
Duellen
Hver gang jeg hører på plata "Scoundrel days" av a-ha tenker jeg mystisk nok tilbake på et treningsløp i Stabbmarka (Klæbu) en høst for lenge siden. Jeg må nok ha nynnet en av sangene på plata da jeg løp løpet. Det var veldig fine høstfager og god utsikt på det løpet, så det var en minneverdig naturopplevelse.
Jeg bladde i kartene mine fra rundt da denne plata ble utgitt, og fant løpet for ti år siden, jeg var fjorten. "Jeg må da ha blitt bedre nå", tenkte jeg, og kjørte opp i Klæbu.
Alt klart for den store duellen. Gamle Esquil (24) mot unge Esquil (14). Unge Esquil tok raskt ledelsen, lettbent og veltrent som han var. Gamle Esquil fikk problemer med at kartet ikke var blitt bedre med alderen. Oppgaven hans fikk arkeologiske anstrøk, "kan det ha gått en traktorvei her for ti år siden" o.l. Men Gamle Esquil hadde en fordel. Ved å komme ti år for sent til start var alle postene tatt inn. Dermed definerte han selv hvor postene lå, og merkelig nok gikk han derfor rett i samtlige.
Sakte men sikkert dro den gamle ringreven innpå. Og da unge Esquil dro ned på myra mens gamle Esquil holdt høyden til 8. post, fikk sistnevnte øyekontakt. Det inspirerte. Ungdommen løp kanskje fortere, men orienteringa var mer nølende. Inn mot siste post tok gamle Esquil igjen sitt yngre jeg mens 14-åringen stod og leste kart.
Unge Esquil var en sjenert gutt, men det var noe kjent med mannen, og dessuten hadde han lært at feite folk er trivelige. Så han spurte ham hvor de befant seg på kartet.
Men veteranløpere gir ikke ved dørene. Gamle Esquil så sin konkurrent kaldt i hvitøyet. Noen sekunder var det helt stille, selv skogen stod bare der og ventet spent. Så strakte den eldre ut langfinger'n og brølte "Finn veien sjæl, snørrunge". Unge Esquil stod paralysert igjen, svirret ned i lia og gikk på en sjuminutters bom.
Gamle Esquil, derimot, defilerte inn i all sin fylde til 7 minutter bedre tid enn for ti år siden.
10 kommentarer:
Haha, for et fantastisk kompliment til min post! Og teksten din er jo festlig, selv om jeg syns du er litt slem med unge-Esquil. Gamle-frøkna er jo riktig så hyggelig med unge-frøkna - deler ut gode råd og alt :-)
"..vil markere at det kunne jeg også ha tenkt på ". Fnis.
Litt sånn "En flyktning kysser sin mor"-aktig greie, morsom historie!
frk. makeløs, ja, siden vi skrev uavhengig av hverandre er det interessant å se forskjellene. Unge makeløs kjente for eksempel igjen sitt eldre jeg, mens min unge lovende ikke greide å spotte sammenhengen.
takk, nissemann :)
men, er ikke det en bok av rare sitater fra småunger?
Ehem, jo det er visst det... Høyt utilsiktet fra min side, beklager. Jeg så mer for meg en arabers eneste sjanse til å skaffe oppholdstillatelse til begge konene - eller noe sånt.
Hvis man lurer på hva feit betyr i o-løpersammenheng, er denne videoen tatt opp samme høst som teksten ble skrevet. Det var det året jeg ikke trente og hadde dilla på pizza med bearnaisesaus.
hm. den mannen var ikke så smellfeit som jeg husket han. mente ikke å oppfordre til slankehysteri, altså. ikke til osteysteri heller.
bra historie, men hva blir egentlig din nåværende alder ut fra det du har skrevet? :)
jøss, har jeg liksom blitt blogger nå, siden jeg var innlogga på gmail? jaja, linken til min blogg funka ikke uansett..
Så du var en ond gammel mann allerede da du var 24?
Må ha vært, hvis du spiste bearnaisesaus på pizza. Det høres bare så utrolig galt ut.
marina: Ah, but I was so much older then, I'm younger than that now. (med takk til dylan).
andersfo, hvis jeg har telt rett skal jeg være midt mellom tjue og femti.
Legg inn en kommentar