Den store hjemme-alene-festen

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra jobb, og holder på med å rydde og vaske veggene her i bloggeboligen, slik at vorspielet og hjemme-alene-i-bloggen-festen blir en suksess.

Jeg vil oppdatere bloggposten etterhvert som ting skjer...

Er forresten nyklipt og fin for anledningen.

Ja, nå starter det faktisk. Gulvet er så godt som rent, og jeg har begynt å dekke på bordet.

Heidi har vært snill og hjulpet meg med å brette servietter. De står fint oppstilt på langbordet i stua. Hver og en av dem er formet som en svane, og står på en dorull med navn på.

Den første gjesten har akkurat kommet. Det er mirakel. Hun har kommet helt fra Østfold, og har i anledningen med seg partyhatter som vi kan bruke. Sammen plasserer vi dem ved siden av serviettene på langbordet. Dette skal bli gøy :)

På sofaen i gjesteværelset ligger minneapolise og sover. Hun har hatt en lang dag, og har litt jetlag etter å ha flydd fra USA for å være med på denne festen. Hun forsikret om at det bare var behov for en kort stund på øyet, så er hun med for fullt.

mirakel og heidi kikker på meg og spør om ikke jeg skal feie opp alle skårene etter den knuste vasen som ligger på gulvet. Jeg blir litt svar skyldig, og tør ikke helt innrømme at jeg hadde beholdt den knuste vasen der som et minne om sonja, som var innom i går kveld og sjarmerte meg med sine lange øyevipper. Så litt motvillig lar jeg dem feie det vekk. Jeg hjelper dem, til og med. Man er da en gentleman...

Nå begynner folk å ramle inn her. care kommenterer den fine rosafargen vi er godt på vei til å male på veggene. Tipper Esquil hadde snudd seg i sykesengen hvis han hadde sett dette, men litt moro må man jo ha.

elisabeth ice cream har nettopp ankommet, og spør etter musikken og alkoholen. Jeg viser henne til platesamlingen min, og ber henne plukke ut noe musikk hun kan like. Jeg må legge til at jeg bare har tatt med platene jeg kjøpte frem til 2001. De nyeste platene ble liggende igjen hjemme. Men hvorfor ikke ha et 70-80-90-tallsparty?

Alkoholen, ja... jeg hadde jo kjøpt inn litt øl. Den står i kjøleskapet og godgjør seg. Faktisk står det et par kasser ute på terrassen også, siden kjøleskapet var for lite. Håper ikke de tørste naboene har forsynt seg med alt.

Jeg har prøvd å blande litt punsj. Det er en ganske utfordrende øvelse for meg, siden sist gang jeg serverte alkohol for en større forsamling er over 10 år siden. Den gang visste jeg ikke helt sikker på hva som var rett forhold mellom væskene i sportsdrikk. Var det 1 del sprit og 4 deler XL-1, eller var det kanskje motsatt? Jeg prøvde meg frem, og fant vel etterhvert ut at de som var mest lykkelige i øyeblikket var de som valgte "4 deler sprit og kanskje litt XL-1 etter å ha blitt pumpet i morgen". Men så viste det seg at de som var mest lykkelige i øyeblikket ikke var de samme som var mest lykkelige noen timere senere på kvelden. Sånt er litt vanskelig å vite når man ikke drikker alkohol selv.

elisabeth ice cream har satt på litt ABBA og Wham, og på forespørsel har jeg også hjulpet henne med å finne frem en Jethro Tull-plate. Dancing Queen strømmer ut av Esquils CD-spiller, og jentene begynner å danse.

Nå begynner også kameratene mine å komme, så det blir litt jevnere fordeling av kjønnene. Jentene jubler, mens jeg selv tenker mine stille tanker. Jeg hadde jo sett frem til å være mest mulig alene med disse jentene... Jaja, det virker ihvertfall som om festen er i ferd med å bli en suksess.

mirakel forteller meg at hun straks må haste videre, men gjerne vil ha en dans med meg først. Hun prøver å dra meg opp på bordet til vill jubel fra de andre festdeltakerne. Med tanke på at vi allerede har knust en av Esquils vaser, overtaler jeg henne til å danse på gulvet i stedet, slik at bordet får leve videre en liten stund til. Og så vuggedanser vi litt til siste del av Dancing Queen inntil hun gir meg en klem og må gå.

CD-spilleren skifter sang. Voulez-vous begynner å strømme ut av høyttalerne, og med det samme er elisabeth i god gang med å kaste konfetti omkring.

Enda en bølge med gjester kommer. Nå kommer alle de som på forhånd hadde meldt sin ankomst. Kristin, stjernesøkeren, bloodymary, frøken makeløs, avil og flere til.

stjernesøkeren har også med seg konfetti, og går straks i gang med å prøve å overgå elisabeth i å hoppe rundt og kaste konfetti på alle gjestene.

minneapolise har avsluttet skjønnhetssøvnen sin, og står ved Esquils korktavle og betrakter alle kommentar-lappene. "Jeg synes vi skal gjøre det litt hyggelig for ham", sier hun. Og så ser hun på meg. "Du har ikke en rød penn noe sted? Jeg vil gjerne tegne noen hjerter rundt omkring her... "

røverdatter kommer inn, og går målrettet bort for å kuppe platespilleren. Hun skifter ut Wham sin Edge of Heaven og putter inn Splitter Pine med DumDum Boys i stedet.

Vi får en snarvisitt av taqman... Han forteller at han bare er innom for å be oss hilse til Esquil, og at han er fryktelig fordypt i Blodføre for tiden. Han legger igjen en CD med Raga Rockers, og et par av våre trønderske gjester ser seg raskt ut sanger som Hun er fri, Litt av en gjeng og Stakkars lille rike pike. Av en eller annen grunn ser det ut til å passe bra med kveldens gjesteliste.

I det taqman akkurat har gått, utbryter Avil: "Hey, var det en o-løper?", og løper mot døren. Men for sent. Taqman er borte. Jeg beroliger henne og forteller at mange av kameratene mine som er på festen også er o-løpere. Og plutselig er hun i gang med å spørre dem om de var i Bergen i 1989.

Ita har nå vært på festen en stund. Hun har sittet og fordypet seg i platesamlingen min. Sånt blir fort litt interessant...og pinlig. Ikke minst fordi nesten tusen av mine litt over to tusen plater har kommet som del av et større lager jeg kjøpte fra en forhandler. Ita hjelper meg gradvis å luke ut musikalsk ugress i samlingen min, og plukker ut noen Bjelleklang-plater som er så uspilte at jeg nesten synes synd på dem. Et par av dem er fortsatt i plastikk. Ita nærmest trygler meg om å få lov til å knuse disse platene. Tross alt er det jo hjemme-alene-fest. I grunnen er jeg helt enig. Skal det knuses, så skal det knuses. Mens hun gyver løs med hammeren rekker jeg til henne det jeg finner av ukjent rap og tekno også.

Ingunn har vært på et langt vorspiel, og ankommer festen litt ut på kvelden. I grunnen har hun ikke gått glipp av så mye, for det er jo nå det morsomme begynner. mirakel, som måtte dra litt tidligere, har nemlig befalt oss å leke flasketuten peker på. Og etterhvert som promillen har steget blant gjestene, har det blir fryktelig mange flasketuter å leke med, og fryktelig mange kreative idéer for hva som skal skje med den som flasketuten peker på.

Bloodymary, som for øvrig er pent pyntet for anledningen, får æren av å snurre flasken først. "Den som flasketuten peker på, skal..." og så sier hun noe lavt til venninnegjengen som jeg ikke riktig hører hva er. Alle begynner å fnise.

Som den gode verten jeg er må jeg nå ta meg av veldig mye praktisk rundt servering og tilrettelegging for vennene mine. Jeg kan derfor ikke love at jeg får gitt så hyppige oppdateringer. Men uansett vil jeg komme med en oppsummering i morgen om hvordan festen gikk.

Minneapolise synes at jeg ser litt trett ut, så hun hjelper meg med å bære mat- og drikkevarer inn og ut av stua. Mens vi står og småprater litt på kjøkkenet, hører vi iblant vill jubel fra stua. Det er tydelig at flasketuten fortsatt peker på...

røverdatter har også oppdaget at jeg begynner å bli litt trett, og hjelper til med å legge en del flasker i plastposer. Like greit å rydde litt underveis, slik at det blir kortere tid til vi får lagt oss etter festen. Ute på stua kan vi høre at Ita har satt i gang kanonball med sofaputene. Jeg får nok litt av en jobb med å reparere møbler i morgen.

Mens vi rydder tar jeg en titt ut på stuen. Der har ingunn satt seg godt til rette sammen med en av kameratene mine. Det er tydelig at det begynner å nærme seg nachspiel-stemning, da deres aktiviteter minner om å leke doktor. De undersøker hverandres mandler med tungen.

Jeg merker jeg blir litt sjalu på den utvalgte, men det er nok av smekre piker i lokalene. Når jeg tenker over det, er jeg slett ikke av den sjalu typen. Jeg gleder meg på kameratens vegne. Og ingunns. Jeg forbereder meg på et heftig nachspiel. Skjønt, for min del er det nok begrenset hvor heftig det kan bli. Øynene er i ferd med å gli igjen.

røverdatter sier fra at hun har fått ryddet vekk det som er av tomflasker og søppel. Jeg ser to stappfulle poser med rusk og rask. Alt fra konfetti, glitter og stas via istykkerrevne papirhatter og blåseting, til matrester og emballasje. Taxien hennes har kommet, og hun sier at hun må dra hjem. Jeg prøver å lure til meg en klem rett før hun går, og takker for ryddehjelpen. Jeg gir henne også komplimenter for den fine sangen hennes tidligere på kvelden. røverdatter gir en god klem tilbake, men er smart nok til å komme seg vekk fra det hun frykter kan bli et klinenachspiel.

I min egen iver etter å være en god vert, har jeg selv ikke fått være med på all moroa i kveld. Jeg går inn på stua igjen og titter utover rommet. ingunn i sofaen har jeg allerede nevnt. I toseteren ved vinduet sitter frøken makeløs og ser ut til å bli svært godt kjent med to av mine kjekkeste kamerater. Det ser faktisk ut som alle gjestene, med unntak av meg selv, har dannet par eller dratt hjem. Så jeg står her mest som en observatør. Eller femte hjul på vogna, om du vil. Ikke engang hvahunsa har kommet innom for å vise meg det fine undertøyet sitt. Det har nok gått bra med den engelskmannen, da... Hyggelig for henne.

I grunnen er jeg ganske lettet. Enda en fredagskveld hvor jeg slipper unna noe som kunne ha ført til å måtte forholde seg nært til et annet menneske. Med tilhørende kompliserte situasjoner som da oppstår. Etter at jeg ble forelsket i - og dumpet av - min beste venninne for snart fem år siden har kjærlighetslivet vært ganske tørrlagt, og i det store og det hele har jeg ikke tatt noe initiativ til å komme meg inn i gamet igjen. Jeg gleder meg heller over samværet med alle disse smekre ungpikene som befinner seg i bloggeboligen, og beundrer dem trygt på noen meters avstand. Noen mennesker samler på kunstverk. Jeg samler på tankeinntrykk og erfaringer med å ha møtt noen utrolig flotte mennesker. Disse pikene får en hederlig plass i samlingen.

Jeg tar fatt på oppvasken og får hjelp av kristin. Liker oppvask. Det er den mest morsomme hushholdningsaktiviteten. Synd jeg ikke gjør det oftere, egentlig. Det finnes fortsatt glass her som ikke er knust, og det finnes tallerkener som ikke er helt skrapet opp. Vi setter dem pent tilbake i hyllene. Esquil vil knapt merke at de har vært brukt.

Etter at de siste gjestene har forlatt lokalene plukker jeg opp arkene og postkortene med hilsener på, som alle pikene har laget til Esquil. Alt fra "heeei, Esquil" via "savner deg" til rene kyssemerker på arkene med dyprød lebestift. Jeg samler sammen alle hilsener og skyver dem under døren til det låste rommet. Om bare festdeltakerne hadde visst at Esquil lå i rommet ved siden av og slappet av, hadde nok kvelden kunnet bli en annen. Men Esquil trenger roen nå. Han har fortsatt pause.

Lørdag kl. 12.30

Joda, nå har vi stått opp her. 2barnogkjøkken er innom en tur for å hjelpe til med opprydningen. Jeg har allerede begynt å snekre litt på stuebordet. Jeg er usikker på om det hadde tre eller fem ben da jeg kom, og vet ikke helt om Esquil foretrekker at alle bordbena står vinkelrett på bordplaten. For det kan bli en utfordring.
røverdatter er her og bistår i snekringen. Jeg holder spikerne og hun svinger hammeren. Hver gang hun gjør seg klar til å slå, lukker jeg øynene og tenker "farvel, tommel, det var hyggelig å ha kjent deg..." Men røverdatter viser seg å være uhyre treffsikker, så ingen skader er skjedd så langt.