Jeg har tannpine. Den har jeg hatt i tre år. Det går da ikke an, sier du, tannlegen må da kunne trekke tannen? Nope. I gamle dager, på 1800-tallet, eller 1700-tallet, eller i middelalderen, sikkert i vikingetiden også, ville ikke dette vært noe problem, grovsmeden ville kommet over med tanga. Men i det tredje årtusen kan man bli liggende med tannpine uten å få hjelp.
Kortversjonen er at jeg fikk ME i 1993. I de seks neste årene ble jeg feildiagnostert av allmennlege, privatlege, sykehuslege, to psykiatere, psykiatrisk sykepleier, psykolog, sosiolog, akupunktør, fotsoneterapist, homeopat og tre fysioterapeuter. I 1999 fikk jeg en influensasprøyte fra fastlegen og en tarmskyllingskur som følge av homeopatens diagnose. To ting som ME-pasienter advares på det sterkeste mot, men det hjalp ikke meg siden ingen visste at jeg hadde ME.
Dermed fikk jeg full-blown ME. Det er en ekstrem tilstand, jeg skal spare deg for de syke detaljene. Men man tåler ikke sykehus. Lys skjærer i øynene som kniver, lyd er som å få slått spikre inn i hjernen, bare å ha et menneske i rommet er forferdelig, og da jeg var på sykehuset var det fullt kjør. For eksempel ble sengen min plassert i gangen i lys, jeg måtte kravle innpå nærmeste toalett, hvor jeg la meg på gulvet foran doskålen for å få ligge noenlunde flatt, mørkt og stille. Om det var hygienisk måtte jeg gi eff i, det kjentes ut som om det stod om livet. Å være på sykehus med så mye ME var klokkeren tortur som selv den spanske inkvisisjonen ville nikket anerkjennende på hodet av.
Jeg fikk hjelp til å rømme fra sykehuset, og da jeg kom meg hjem til mammas mørke kjeller, ville jeg heller dø enn å dra tilbake. Utmattelsen etter sykehusoppholdet gjorde at jeg mistet evnen til å spise i fjorten dager, noe som gjorde meg for syk til å kommunisere med omverdenen det neste halvåret. Jeg ble så syk at jeg fikk tilsammen 21 nær-døden-opplevelser i denne perioden, siden jeg måtte ha det 100% mørkt og stille var livet som passerte revy den eneste underholdningen jeg fikk. Da jeg kunne kommunisere igjen fant jeg dessuten ut at ekteskapet ikke hadde tålt stillheten.
Da tannpinen kom, nektet tannlegene å trekke tannen hjemme hos oss. Tannlegen kunne gjøre litt pinglebehandling, men skikkelig tannbehandling tør de ikke å ta hjemme hos folk, fordi "noe kan gå galt". Hvordan det er mulig at tanntrekking kan gå så galt at jeg ville fått mer smerte enn tannpinen har gitt meg over tre år, skulle jeg gjerne visst. Den eneste mulige måten tannlegene hadde lov til å få tanna ut av kroppen min på, var å legge meg inn på sykehus.
Særlig.
Nå har halve tannen råtnet bort og falt ut av seg selv bit for bit. Restene er bare vonde når jeg kommer borti dem. Jeg klarer snart å komme meg til tannlege. Jeg kan leve med dette.
24 kommentarer:
IKke vær bitter og innesluttet. Vær løsningsorientert.
1. Finn en tannlege som forstår ME-problematikk.
2. Gjør avtale om å komme til dennes tannleges kontor, som for tiden er:
3. utstyrt med dempet belysning, - meget dempet beslysning - samt "øyenmaske", altså lystett maske du kan ha på deg i den korte tiden den ubehagelig operasjonen tar.
Hvem tannlegen skal være vet ikke jeg, - sett bort researchen til en vennligsinnet person - kan "Evil dentist" hjelpe?
Motivasjonen burde være på topp, - i tillegg til å ha ulidelig vondt fra tid til annen må du da også etterhvert lukte ganske ille - råte lukter ikke godt.
Eller er jeg helt på jordet?
Nå gjør det for det første ikke særlig vondt lenger, og for det andre er jeg mobil. Jeg har ikke et problem nå.
Ikke lukter det vondt heller. så råtnet opp er kanskje feil, spist opp da, eller hva det er som får tannpinetenner til å dele seg opp i små biter, hvite på den ene siden og svarte på den andre, og falle ut en for en.
Tannlegene har vært hjelpsomme, innenfor regelverket sitt.
folk som "forstår ME-problematikk" var forresten noe av det farligste jeg kunne komme borti. Det er de som tror de vet hva ME er som bommer mest på meg. Det var det de gjorde på sykehuset. det var ganske skremmende å ligge der og bli så mishandlet av den eneste eksperten i byen på sykdommen, da skjønner du at ingen kan hjelpe deg.
vil også understreke at bitter og innesluttet er en saying jeg bruker ironisk. innesluttet passer dårlig på meg, når jeg har valget, og jeg tror jeg er ganske god på å ikke være bitter. men det kan kanskje dere som har lest bloggen vurdere bedre enn meg.
Sterke saker. Men den sosiologen hadde vel ikke noe oppi der å gjøre. Vi sosiologer er ikke akkurat klinikere. (Vi mener mye, gjør lite.)
jeg gikk til studentsamskipnadens sosiolog i en periode. tror det er det de heter. lignet litt på psykolog, men uten pillene.
men altså, behandlerne arvet jo diagnosen fra forrige behandler (bortsett fra sykehuslegen). og jeg har bare møtt snille, velmenende mennesker. tror jeg må ha kjent tannpina da jeg skrev denne posten, for tonen er sintere enn jeg ville formulert meg i dag.
Hah.. gode illustrert hvordan folk ikke passer inn i små firkantede bokser. :)
Kanskje du gikk til en sosionom? Det finnes noen av dem på skoler, vet jeg. Det er faktisk en jobb jeg kunne tenke meg.
Klem fra sosionomen
Aj. Veldig sterk historie. Jeg fikk sympatisykehusangst, jeg. Også blir jeg litt sånn «Hmmm- kjenner jeg en tannlege som ikke er så nøye på det, mont tro? Noen som vil komme med masse morfin og ta betalt svart eller noe i den stilen?»
godt oppfattet mirakel, det var firkantregelverket som var poenget mitt. all feildiagnoseringen er det ingen som egentlig kan noe for.
sosionom kan stemme. jeg husker ikke. men sosiopat var det ikke. astrolog, astronom, astronaut, hmm, kan det ha vært en sosionaut?
takk samme, virrvarr... vi er vel i emomodus begge to.
egentlig har jeg fått litt tannlegeskrekk også, som gjør at jeg utsetter å gjøre noe med kjeften nå. tannlegeskrekken er yngre enn tannpina og skyldes en mislykket behandling i fjor.
"Hvem tannlegen skal være vet ikke jeg, - sett bort researchen til en vennligsinnet person - kan "Evil dentist" hjelpe?"
Noen andre som tok ironien her?
Jeg er overrasket over at firkantregelverket står så sterkt i et land hvor det er minimalt med konsekvenser for feilbehandling.
Men kom deg til tannlegen nå som du kan da, og få det overstått! Hva om vi alle lover å ta en virtuell håndholding den dagen? :)
evil dentist er ironisk nok en snill ex-blogger. jeg har forlengst diskutert saken med henne.
det blir nok en tannlegetur etterhvert. det blir nostalgisk, man blir jo så vant til smerten på tre år at den blir som en gammel venn.
Det er så bra at du forteller om ME, jeg lærer masse! Håper du finner en bra tannlege snart, tannpine er ikke noe man skal trenge å ha i mange år!
Jeg har ikke ord, jeg har bare grenseløse mengder sympati og medfølelse som jeg bare klarer.
På tide med nye venner? (Sier jeg som unngår tannleger som pesten selv..)
Jeg fikk også ME i 1993, diagnosen stilt først for ca 1 år siden. Så syk som deg slapp jeg heldigvis å bli, men jeg er redd for å bli det. Fint at du skriver om hvordan det er for deg i bloggen din, og du skriver veldig bra! Jeg har ikke skrevet så mye om det i min blogg, tar det ut på andre måter... Vel, jeg ville bare si at jeg leser og liker det du skriver! :o)
Jeg tror det er emotid, Esquil ^-^
Tannlegeskrekk er nasty shit. Jeg har en venninne som alltid må følges til tannlegen så hun ikke løper ut midt i behandlingen. En gang hun var alene reiste hun seg opp midt under borringen og sa «Jeg skal bare ut og tisse» for så å beinfly med munnen full av vatt, bedøvelse og et gapende, halvboret hull. Det skal bli VELDIG vondt før det er verre enn å gå til tannlegen når skrekken er der, tror jeg.
Det jeg synes er skumlest med tannleger, er at det er så dyrt. Jeg går alltid til tannlegen ofte-ofte for heller å betale 700kr for konsultasjon enn 10.000 for masse rotfylling.. :S
Ørk.
Jeg hadde tannpine i fem år (veldig rædd, sjø..), helt til det ble så vondt at jeg ikke fikk sove mer enn fem minutter om gangen, og det eneste som kunne lindre smertene var å skylle munnen i vodka.. Da hadde allerede tannen ramlet ut (råtnet vekk), og det luktet egentlig ikke så ille som man skulle tro. Vel. I desperasjon slo jeg opp på "tannleger" på gulesider, og ringte et tilfeldig nummer.
HAN ER SÅ FLINK OG SNILL!!! Det eneste jeg har hatt voondt i etter å ha vært hos ham, er lommeboka. Det er dyrt å fikse tenner som ikke er der mer..
Nå høres dette sikkert ut som om jeg forsøker å overgå deg i smerter og ubehag. Når jeg tenker etter, er det lite som er så kjedelig som folk som prøver å overgå historiene man forteller. Vel. Det var ment som en slags trøst. Og nå er jeg helt bra i tennene. Lommeboka derimot, har ikke kommet seg riktig ennå..
bm
Har også tannlegeskrekk, og gikk i mange år med visdomstenner som måtte trekkes. Løsningen ble å få lystgass, da lot jeg meg overtale. Tannlegen kjørte på maks, samme dose som en voksen mann to ganger min size ville ha fått. Storveis, ble høy som et hus og tennene ble fjernet uten problem. Anbefales veldig. Har hørt at enkelte tilbyr narkose også nå, det hadde jo vært enda bedre..
Jeg har faktisk tannlegetime i dag. Men det er bare for formaliteter, altså. En tannhygienist, eller hva de kalles på norsk, surrer rundt med ting som har peppermyntesmak og så tar hun røntgenbilder og tannlegen tar en titt på dem og sier at alt er i orden og så fint at hullene etter visdomstennene som ble trukket i fjor har grodd igjen så bra!
Jeg kan dem nesten utenat nå.
Og da kan jeg nesten glemme at jeg har tannlegeskrekk.
Minnie: mitt råd til esquil om bortsetting av research og bruk av evil dentist var - som han vel fikk med seg - meget vel ment.
Men, gulp - er jo klar over at velmenende mennesker kan være råskumle.
Esquil: Har evil dentist skiftet beite, - blogger hun under annet navn nå kanskje?
Håper du blir kvitt de usle restene av tannen på grei måte. Godt å høre at du ikke går omkring som et stinkende rottent tanntroll.
Hehe, jeg skjønte det Tonita, men det var en morsom setning! :)
Åj, jeg lurte litt på om jeg var den eneste med sånne sykehus- og tanngreieproblemer og ME...
http://in2orbit.blogspot.com/2007/10/speil-speil-p-veggen-der.html
Misery needs company, og nå følte jeg meg straks mindre alene og mindre vanskelig. Tusen takk, Esquil.
Du har forøvrig min fulle sympati altså - jeg måtte bare benytte anledningen til litt feeding av ego:-)
Jeg tror jeg har funnet rett tannlege. Snakket med henne i dag og skal behandle tann på onsdag.
Kryss fingre
Heihei :)
Hyggelig at noen lurer på hvor jeg er... hehe
Jeg ble lei bloggingen og litt irritert, så jeg kutta det ut "cold turkey" :)
Også er jeg fryktelig opptatt med å være evil og dentist for tiden, + jeg syns det var fryktelig vanskelig å finne noe å skrive om. Men nå er jeg iallefall på vei tilbake som kommentator da :D
Ellers heter det "nedkariert" når en tann lissom bare har røttene igjen, og da kaller vi selve tanna for en rotrest. Hyggelige greier!
Jeg var alltid redd for tannleger. Og i tillegg var kostnadene så høye at jeg bare sette det av til siste øyeblikk. Ikke så lenge siden en venn anbefalte meg Medicover klinikk i Warszawa. Jeg fant ut at siden jeg ikke kunne vente lenger, så jeg ville bruke denne muligheten og vil besøke en ny by. Behandlingen ble gjennomført smertefritt , som er den stor betydning for meg. Prisen virkelig overrasket meg. Hele behandlingen med rundtur flybillett og overnatting kostet meg mindre enn ett besøk til vår tannlege. Jeg vil anbefale Medicover til alle som har hatt en traumatisk opplevelse. Hele stress vil bli glemt der. I tillegg, svært kunnskapsrik og høflig leger. Klinikken tar seg av hele logistikken, slik at du kan nyte en stressfri ferie.
Legg inn en kommentar