8. januar 2008

Demokratenes debatt sett med norske øyne

Jeg har sett helgens debatt melliom de fire heteste demokratiske presidentkandidatene i USA. Vi snakker ti youtubeklipp, klipp 1 er sett av 73000, klipp 2 er sett av 17000, altså frafallsrate over 75%, så jeg har lidd for deg.

Deltagere er Barack Obama (han med brunfarge), Hillary Clinton (kona til Bill), John Edwards (visepresidentkandidat i 2004, glatt sørstatsmann), og Bill Richardson som jeg ikke kjente fra før. Jeg liker på forhånd Obama best og Hillary nestbest.

Første tema: Hva vil dere gjøre for å hindre at Al Qaida i Pakistan får kloa i Pakistans atombomber?

Obama vil angripe i Vest-Pakistan, uansett hva Musharraf (Pakistans president) synes. Jeg fører opp minuspoeng.

Edwards vil jobbe for å avskaffe atomvåpen. Pent, men drømmeri.

Richardson vil faktisk be musharraf om å gå av. Pent, men drømmeri.

Hillary vil bl.a. styrke afghanske tropper. Mye tåkeprat men også nyansert.

Obama presiserer at han vil be om Pakistans tillatelse før han går til handling, det motsatte av det han sa i innledningen.

Programlederen sier at enkelte analytikere mener at USA har 50% sjanse for å få en atombombe i hodet om ti år (dette føles veldig paranoid på meg). Han spør hva kandidatene vil gjøre for å hindre det:

Edwards: tåkeprat, strong leadership og blablabla.
Obama: tåkeprat, vil ut av irak. pluss.
Hillary: tåkeprat, homeland security og blablabla, som eksempel på det jeg kaller tåkeprat, hun vil skremme de landene som huser terrorister, på samme måte som Sovjet ble skremt fra å bruke våpnene sine under den kalde krigen. Altså gjøre Musharraf så redd at han går etter Osama selv. Siden jeg regner Bush som skummel nok ser jeg dette som en bullshit-løsning.
Richardson vil redusere antall atombomber i verden, mye det samme som Edwards sa på forrige spm. Han vil også redusere USAs avhengighet av fossil energi. Vil også fokusere på human rights. Musikk i mine ører. Masse poeng til Richardson.

Hillary virker å kunne mye, men kommuniserer mest rotete. Obama kommuniserer klarere til mitt hode, og er mest karismatisk. Richardson har den mildeste utenrikspolitikken, og det har jeg sansen for.

Debatten går over til å handle om helsepolitikk. Hillary kjører Obama på defensiven på ting han har sagt før, og scorer, samtidig er Obama en utsøkt høflig mann.
Edwards kontrer på Hillary. Hillary blir hissig. Edwards kommer nok heldigst ut. Richardson er det ingen som bryr seg med å ta hardt, han er for langt etter på meningsmålingene. Han virker sympatisk, men ett knepp intelligent enn de tre andre.

Neste tema: Irak

Hillary vil ut av Irak. Sier mye jeg liker.
Richardson: enig, men mer emosjonell over tapene i Irak. Sier at dette er hvorfor han vil bli president. Jeg liker mannen bedre og bedre.
Obama: stemte mot Irak-krigen fra starten (jeg tror ikke Hillary gjorde det). Klar tale. Alle er enige her.
Edwards: nevner at volden i Basra gikk ned da britene trakk seg ut.
Han har veldig spesifikke uttrekningsplaner, er tydelig, men vil ha igjen en liten styrke (nesten a la Norges uttrekning).

Richardson vil raksere ut enn Edwards. Enda flere poeng til Richarson.

Litt kjedelig, siden alle egentlig er enige. Alle sier mye stygt om Bushpolitikken, og det varmer mitt hjerte.

Nå kommer en runde med enkeltutspørringer. Obama og Edwards er regnet for mer forandringsvennlige enn Hillary, og Obama er også regnet som mer likandes enn henne. Hillary bes om å kommentere dette, og sier "That hurt my feelings". Salen ler.

Hillary minner om hvor likandes Bush var i 2000. Hun mener de skal stemme på erfaringen hennes. Hun mener at første kvinnepresident er en stor forandring. Hun gjør bra poenger her, beste innsats fra henne i kveld.

Obama er morsom. fin humor, han er helt alvorlig mens han sier morsomme ting, som Knut Nærum. Han påstås å være for langt til venstre. Det har jeg ikke merket, ikke i utenrikspolitikken.

Richardson skryter mye. Hillary skryter også mer enn Obama og Edwards.

Edwards snakker om å hive ut hvitsnipper fra Det Hvite Hus. Han kjemper for "middelklassen", muligens mener han hvite arbeidere, han snakker som de som kjemper for arbeiderne i Norge.

Hillary bitcher en del med Obama, Obama tar ikke særlig igjen. Edwards er mye mer kompis med Obama enn med Hillary, kanskje han håper å bli visepresidentkandidat igjen.

Konklusjon:

Jeg liker Richardson best, politisk. De tre andre er uforandret, for meg føles de politisk som ganske like valg. Som person liker jeg fortsatt Obama best. Han er skikkelig kul. Edwards sliter jeg med. Hillary er midt i mellom, det hadde vært kult med en damepresident, men jeg har sett både mer karismatiske og mer klartalende damer. Jeg var heller ikke helt i hundre over Bill Clintons utenrikspolitikk. Men tross det vet man bedre hva man får med Hillary, og kanskje er det hennes sterkeste argument.

Uansett er alle bedre enn en republikaner. Vi i Norge har viet mest oppmerksomhet til demokratenes valgkamp, men valget kan fort ende med en republikaner som president. For demokratenes kandidat ser ut til å bli enten svart eller dame, og det er vanskeligere salgbart i folket totalt sett enn den hvite mannen Edwards. Men demokratene tenkte på valgbarheten forrige gang, da de valgte John Kerry som kandidat foran den mer karismatiske Howard Dean, og at det gikk såpass dårlig tror jeg har sitt å si for at det går mot en farget eller kvinnelig kandidat i år.

Hvem av de to det blir vet jeg ikke. Jeg tror Dagbladet avskriver Clinton for tidlig for å få en overskrift. Fokus er nå på valget i New Hampshire, og målingene derfra presenteres ofte i norsk media som om de gjalt hele landet, men på de nasjonale meningsmålingene er det ennå jevnt.

9 kommentarer:

Anonym sa...

Takk for godt og innformativt sammendrag, tror ikke jeg hadde orket ti videoer med dette stoffet...

Fjeldstad sa...

Ser ikke poenget med å følge dette valget. Er jo ingen politisk spenning. Alle kandidatene er plassert godt til høyre for FrP og mener 98% det samme. Så da står valget mellom:

En svart mannelig drittsekk.
En hvit kvinnelig drittsekk.
Og en haug med hvite mannelige drittsekker.

Anonym sa...

Obama er så likt Osama at han selvsagt ikke vinner noe valg i USA!
Men jeg likern!

Anonym sa...

Jokke:
Er det demokratenes nominasjon du mener er likegyldig, eller er det selve presidentvalget?

Hvis man på død og liv skal "oversette" amerikansk politikk til det norske landskapet (noe som bare delvis gir mening), er det nok riktig at alle de største kandidatene havner på høyresida (om ikke akkurat til høyre for FrP). Men jeg forstår ikke at det skal være det eneste interessante.

For oss, som ikke er amerikanerne, må det da f.eks. være av svært stor betydning hva slags utenrikspolitikk kandidatene representerer.

Og jeg synes ihvertfall det er veldig viktig - for hele verden - om den amerikanske presidenten er en intelligent person med respekt for menneskerettigheter, eller en tosk som blåser i dem, og som tror han får instrukser fra gud.

Esquil sa...

takk taqman, nei, jeg ble nok også ganske sløv etter ca 8 1/2...

tine, sant nok, nå er det mest politisk interesserte folk som stemmer, tiden vil (kanksje) vise om mannen i gata ser forskjell på de...

jokke: enig med abre.

ethvert land har en status quo. politikere som vil vinne presidentvalg må legge sin politikk nær denne, raddiser kan ikke vinne et USAvalg. det viktige er for meg at kandidatene vil gå i riktig retning, og det vil demokratene.

jeg mener det var tydelig forskjell på de to siste presidentene i USA, og at forskjellen blant annet betød krig i irak. det er ingen liten ting.

Anonym sa...

Kjempebra sammendrag. Jeg skal bruke din blogg i undervisningen. Jeg underviser i vg. skole.

Esquil sa...

takk, anonym, det var hyggelig å høre :)

Fredrik Mellem sa...

Du er ikke den eneste som er overrasket over hvor kjapt norske medier har rapportert om at Clinton er ferdig. Det er derfor en må korrigere virkelighetsbildet med å lese andre aviser

Esquil sa...

Ja. Og Dagbladet takler Clinton-seieren i natt med at "Nå har USA-ekspertene et forklaringsproblem". Jeg sier Dagbladet har et. Litt overrasket over nivået som proffe journalister har lagt seg på i USA-debatten, når de refererer en meningsmåling glemmer f.eks. halvparten å oppgi om målingen gjelder hele landet eller neste stat som skal ha primærvalg. Mye BS ute og går, folk med ganske biased synspunkt får lov å uttale seg som om de refererer sannheter.