Serien om ny musikk er kvartveis til hundre, og vi feirer med Jordin Sparks nye hit i Amerika, Tattoo. Sangen kommer til norsk radio om et halvt års tid.
Jordin vokste opp i Arizona, som etnisk indianer, hun og faren bodde i et telt ved motorveien hvor de solgte hjemmelagde indianersuvenirer.
Faren misbrukte henne seksuelt i mange år. Til slutt flyktet Jordin inn til storbyen Phoenix. Her var det umulig å finne jobb eller bosted for en indianerjente, så hun levde på gaten. Om dagen tigget hun penger i bysentrum, om nettene sov hun ute i forstedene for å holde seg unna narkotikamiljøet. Hun lærte at gatemusikanter gjorde bedre penger enn tiggerne, så hun skaffet en gitar. Mens hun satt på gaten komponerte hun sine egne sanger. En dag stoppet en mann fra et større plateselskap foran jenta på asfalten.
Resten er historie. Tattoo er i dag en gigahit i USA.
OK da, Jordins saga var bare et produkt av min fantasi. Dama er enda en idolartist. Men det er merkelig hvor mye bedre musikken blir av en god historie, ikke sant? :)
3 kommentarer:
Bra historie, men hjalp ikke noenting på musikken som jo er totalt kjemisk fri for sjel. Noe noen med en slik bakgrunn burde ha en masse av.
Bra historie, men hjalp ikke noenting på musikken som jo er totalt kjemisk fri for sjel. Noe noen med en slik bakgrunn burde ha en masse av.
Takk :) Kanskje du har rett. Jeg bare merket at jeg likte sangen bedre før jeg fant ut at det var en idolartist, så jeg prøvde å overføre effekten hit.
Liker ikke den nye tendensen til å bruke roping som rytmeinstrument. Hørte det også i One Republics Apologize.
Legg inn en kommentar