Siden jeg så på Demokratenes debatt, måtte jeg for skams skyld se på republikanernes også, selv om jeg grudde meg for hva de hadde å si om verden. Jeg har fokusert på kandidatenes utenrikspolitikk.
John McCain (som var Bush's konkurrent om å bli kandidat i år 2000, og som ble slått på skitne triks): Jeg så John McCain første gang på Letterman-show, da virket han som en fin fyr med lun og fin humor. Han har også vært spurt av demokratene om å bli presidentkandidat for dem, så han må befinne seg nær midten av amerikansk politikk. Han snakker klart og forståelig. Men jeg tar ikke av. Han har kjempet aktivt for den siste økningen av soldater i Irak. Han virker dessverre ikke å stå veldig langt unna Bush's linje. Han roser Bush sin utenrikspolitikk og minner om at det ikke skjedde flere angrep etter 9/11.
Ikke i USA, nei.
Mitt Romney (søkkrik anti-innvandringsmann): Han høres ut som Cain, han roser Bush. Fokuserer på ikkemilitære løsninger og samarbeid med allierte, men vil også ha flere tropper. Krangler med Paul som er mindre angrepshissig, men også med Huckabee som virker mer angrepshissig.
Fred Thompson (ex-skuespiller, har bl.a. spilt i Die Hard 2): Fokuserer på truslene mot USA. Syns tabben var at USA angrep Irak med for få soldater. Jeg liker ikke det jeg hører, han sprer mer paranoia. Virker ikke supersmart.
Rudy Giuliani (som var borgermester i New York 11.september 2001): Denne mannen er en katastrofe. Han mener Bush har gjort alt rett, bortsett fra å sende mer soldater til Irak, han mener det amerikanske militæret er alt for lite. For LITE? Hallo?
Sitat: "Utenrikspolitikken til USA er totalt irrelevant for at USA angripes." Mannen er syk i hodet.
Mike Huckabee (den kristne): Snakker tydelig, ser ut som Kevin Spacey. Likelig fremtoning. Men han vil også ha en større hær, vil gi militæret mer handlingsrom, og kritiserer Romney, som jeg syns er angrepshissig nok, for å være lite angrepsvillig. Men han er er innvandringsvennlig enn Romney.
Ron Paul: WOW! Jeg har en ny helt! MANN! Og dette skal være en republikaner? Han mener USA blir angrepet av muslimer fordi USA selv okkuperer og intervenerer i muslimske land. Selvfølgelig for oss, radikalt for republikanerne. Her er en forkortet replikkveksling fra en annen debatt, mellom ytterpunktene Ron Paul og Rudi Giuliani, Ron Paul først og sist:
- De angriper oss fordi vi er der borte. Vi har bombet Irak i 10 år. Vi har vært i Midtøsten i flere år. Vi forstår oss ikke på den irasjonelle politikken i Midtøsten. Hva ville vi sagt, dersom Kina plasserte tropper i vårt land? Vi ville protestert.
- Det er en helt utrolig påstand, fra en som har vært gjennom angrepene fra 11. september, at vi inviterte angrepet fordi vi angriper Irak. Jeg vil spørre kandidaten om å trekke tilbake påstanden og fortelle oss at han ikke egentlig mente det han sa.
- Hvis vi tror at vi kan gjøre hva vi vil rundt om i verden og ikke fostre hat, da har vi et problem. De kommer ikke hit og angriper oss fordi vi er rike og frie, de kommer hit og angriper oss fordi vi er der.
Ron Paul har et innenriksprogram jeg ikke ville stemt på, han er tross alt republikaner. Han vil trekke USAs tropper ut av andre land, men også ta landet ut av FN og NATO, det ligner isolasjonslinjen som landet fulgte før 2.verdenskrig, og det kan gjøre det vanskeligere å få dem med på klimaavtaler. Men han stemte mot Irak-krigen, og han stemte mot Patriot Act, loven som gir USA lov å angripe andre land på mistanke. ("Det er første gangen USA aksepterer som sin politikk å starte kriger. Jeg forstår det ikke."). Dette er helt klart min mann blant republikanerne.
Konklusjoner:
Mens demokratenes kandidater var ganske like, var republikanernes mye mer forskjellige, og debatten hetere. Republikanernes utenriksdebatt var som å se innsatte i en mentalinstitusjon hakke på den eneste friske mannen som om han var den syke.
Jeg har nå sett alle de ti kandidatene. Barack Obama og Ron Paul var de eneste som stemte mot Irakkrigen (Richardson kunne ikke stemme). Den jeg opplever som mest karismatisk (likelig som person) er Obama, fulgt av Hillary Clinton og Mike Huckabee.
Skal jeg rangere dem fra hvem jeg tror vil gi mest fred i verden til hvem som vil gi minst, blir det slik (mellomrommene markerer distanse):
FRED
Ron Paul
Bill Richardson
Barack Obama
Hillary Clinton/John Edwards
Mitt Romney
John McCain/Mike Huckabee
Fred Thompson
Rudy Guiliani
FULL KRIG
11 kommentarer:
*kremt*
Rudy Giuliani, ikke Rob eller Rudi Guiliani som du har skrevet. Det er også Barack Obama, ikke Osama.
Takk igjen...
Når det gjelder Giuliani ryddet han jo bra opp i NYC (i alle fall sank den type kriminalitet som gjør at en nå kan føle seg forholdsvis trygg på gaten i NYC), MEN det er vel ikke så lurt å tro at en kan holde en slik linje i utenrikspoletikken også...
takk, marianne. osama, faktisk :) jeg skrev mens jeg hørte på debatten, det har tydeligvis gått utover rettskrivningen.
taqman, begge påstandene er nok sanne. her i norge er det et stykke fra ordfører til å styre landet, så man skulle anta det i enda større grad gjaldt i USA. Guiliani er den mest virkelighetsfjerne jeg har hørt, verre enn Bush.
Ron Paul kan kanskje virke interessant, men det er mest fordi han er gal. Gal republikaner blir av og til sentrumskandidat, og av og til semi-nazist. Dette er faktiske uttalelser han har kommet med på 90-tallet:
“[O]ur country is being destroyed by a group of actual and potential terrorists—and they can be identified by the color of their skin.”
“I think we can safely assume that 95% of the black males in that city [Washington, D.C.] are semi-criminal or entirely criminal.”
gal mann i paranoid nasjon blir to minus, det gjøres om til pluss.
jeg leste også en lang greie i dagbladet om hvor ille ron paul skal være. den ble plukket bra istykker av tilhengerne. uanZ, den øvrige republikanske svadapraten hans spiller mindre rolle når krigspolitikken er akkurat det jeg ønsker å høre fra en presidentkandidat. den verste freden er bedre enn den beste krigen.
Hmm.. gjør ikke den argumentasjonen deg nokså lik republikanerne, som argumenterer for å fjerne borgerrettigheter så lenge det gir fred? Paul er jo tydeligvis rasist.
Forskjellen på deg og dem blir jo i så fall bare at du mener man må la terroristene være i fred, mens de mener man skal skyte dem ned. Mens de demokratiske verdiene man forsvarte, kan forkastes fordi "den verste fred" er bedre enn "den beste krig".
Gjør ikke den argumentasjonen deg til fullstendig humørløs, siden du insisterer på å ta på alvor en kommentar som starter med den setningen?
hvis dette skal være utgangspunkt for debatt, vil jeg først understreke at jeg ikke følger deg på at ron paul er gal, heller ikke mener jeg at de andre republikanske kandidatene er mentalt syke, det var en metafor.
du fastslår bombastisk at mannen er gal, og nå rasist. dette underbygger du med to sitater fra forrige århundre. du fastslår like bombastisk at jeg vil la terroristene i fred. vi er for uenige og har for ulik debattkultur til å ha noen fruktbar diskusjon.
Se denne videoen hvor Ron Paul tar Ben Bernanke, sjefen for Federal Reserve. Den er bare et par minutter, og tankevekkende.
http://youtube.com/watch?v=jef9k8zglqs
Jeg liker folk som snakker økonomi på en fornuftig måte.
Om det å gå ut av Irak raskest mulig finner jeg tvilsomt. Statistikken for drepte sivile er jo klar. De siste tre månedene har det faktisk blitt drept dobbelt så mange i Venezuela (lik befolkningsstørrelse, skyhøy kriminalitet) som i Irak - hvilket jeg tolker til at man ikke er på vei ned i en hengemyr, men på vei ut av den.
Uansett vil vel en president - selv om han er mektig - være bundet av realitetene. Hva er praktisk mulig uten at det meste går galt?
Jeg mente ikke å vri diskusjonen til å handle om Irak. Kun å si at jeg tror at også Ron Paul vil være bundet av virkeligheten, og at vi kanskje snakker valgflesk.
Frisk er han i alle fall.
Uff, Esquil, jeg prøvde meg på et spissfindig, litt morsomt og kanskje til og med tankevekkende argument. Det var meninga at det skulle ha litt mer parodisk snert, slik at allusjonen til "if you're against us, you're just like the terrorists" ble tydeligere.
Kan jeg, i ettertid, få legge på en ;-) for å tydeliggjøre hva jeg mente?
Å trekke inn "debattkultur" og lignende syns jeg er en overreaksjon. Jeg syns ikke at dette er noen hersketeknikk.
What's so funny 'bout peace and love and understanding?
Tror egentlig ikke det spiller så stor rolle hvem det er som blir president i usa jeg. Men med hensyn til klimapolitikken, griper jeg meg i å undres på hvordan verden hadde sett ut dersom Al Gore hadde plitt president i det valget han vant.
Den republikanske debatten sett med norske øyne, eller den republikanske debatten sett med anti-republikanske øyne? Sorry, men artikkelen din vitner om total uvitenhet om tradisjonene i det republikanske partiet. Rangeringen din av kandidatene etter hvor mye fred det blir er på jordet.
Legg inn en kommentar