Norge har en UFO i flagget

Dette er del 2 av min teori om hvorfor mennesket stammer fra aliens.

UFO-observasjoner gjennom tidene

Jeg har aldri sett en UFO, og jeg kjenner ikke noen som har sett en UFO. Lenge har jeg tenkt på UFO som tull, i den grad jeg har tenkt på UFO i det hele tatt. Det som fikk meg nysgjerrig på UFO var en hendelse like etter 11.september 2001. Mange mennesker i Washington så en UFO henge over byen, og jagerfly kom på vingene, men da forsvant den i en hemningsløs fart. Hendelsen ble rapportert på førstesiden av etterrettelige Washington Post. Dette var noen uker etter Al Quaidas terrorangrep, og Pentagon lå fortsatt dels i ruiner. Dette virket på meg som logisk oppførsel fra UFOen sin side, de ser dette bygget som er ødelagt og vil undersøke nærmere. Det er sånn vi mennesker ville gått frem om vi i stillhet overvåket en annen planet fra luften.

Et drøyt år senere merket jeg meg en ny episode av at en hel by ser en UFO, da over Irans hovedstad Teheran , rett etter jordskjelvet som fullstendig raserte den iranske byen Bam. Da begynte jeg å lese om UFO'er.

Det som slo meg var den vanvittige mengden av observasjoner som fins. Det dreier seg om hundretusener av observasjoner og vitner. Tre prosent av alle nordmenn hadde sett en UFO i en målig fra 1978, og samme tall fra USA i 1991 var 14%. Sovjetunionen har et arkiv på flere titusener av observasjoner under den kalde krigen. Observasjonene er over hele verden og gjennom hele den kjente historien, til og med i bibelen (Esekiel, 1.kap.)., men mer i enkelte tider og på enkelte steder. Blant annet var det mye under andre verdenskrig, det passer også med min hypotese om at UFOene er nysgjerrige, for det var nok mye å se både fra og i luften under krigen. Jagerpiloter fra forskjellige land observerte UFOer som fulgte etter dem, såkalte foo-fighters. Pop-gruppen med samme navn er altså oppkalt etter UFO'er.

Amerikanerne trodde foo-fighterne var et nytt japansk fly, japanerne trodde det var amerikansk, tyskerne trodde det var engelsk og engelskmennene trodde det var tysk. Etter krigen fant man ut at alle hadde blitt jagd av de samme flyvende fartøyene, men ingen visste hva de var..

Jeg fant mange observasjoner hvor 'hele byen' ser samme UFO. Jeg synes det er lettest å tro på de observasjonene som mange har sett. Blant annet har St.Petersburg, Basel og Stuttgart hatt slike. Over Los Angeles i 1942 skjøt man på flere UFOer som hang over byen, og så ut til å treffe, men UFOene falt ikke ned.

For hver bok man leser kommer man over nye observasjoner. I min egen by Trondheim har også mange sett UFO samtidig, i 1972, uten at det er noe man automatisk vet selv om man har bodd her hele livet.

UFO-opplevelser klassifiseres i 'nærkontakt' av første til femte grad.

Nærkontakt av første og andre grad:
Nærkontakt av første og andre grad vil si at man ser en UFO på henholdsvis stor og liten avstand. Det mest typiske som skiller en UFO fra et fly er at en UFO ikke lager lyd. En sjelden gang kan man høre enkeltsmell fra den. Den kan bevege seg eller stå i ro. Den kan akselerere plutselig eller svinge brått, som skiller den fra meteorer og satellitter. De kan bevege seg i opp til lynets hastighet, dvs.30.000-40.000 km/t. (de fleste fly går under 1000 km/t, rekorden er ca. 7.000 km/t). Ser man nøye på bevegelsen oppdager man at den ikke går helt rett fram men beveger seg oscillatorisk, altså som når man kaster en flat stein på vann. Betegnelsen ?flygende tallerken? kommer fra en amerikansk pilot som sammenlignet denne bevegelsen med slik en tallerken spretter hvis man kaster den langs vannoverflaten. (Amerikanerne bruker altså tydeligvis ikke flate stein til dette formålet.) Det fins nok av bilder tatt med lang eksponeringstid av både norske og utenlandske UFOer som viser denne bevegelsesmåten.

De ser som regel metallfarget ut, og størrelsen er som regel mindre enn fly, men de kan også være over en kilometer lange. De store UFO-ene har ofte vindusrekker langs siden. På avstand ser man som regel bare et lys, og det kan være i hvilken som helst farge, men hvitt og gult er mest vanlig. De mest typiske formene er kulerunde, sigarformede og diskosformede, men de kan ha nesten alle typer former, for eksempel trekanter og rammer. Forskjellige typer UFOer er typiske i forskjellige tider. I et par epoker har de for eksempel sett ut som små fly. I observasjoner fra noen hundre år tilbake er kryss-, sverd- og korsform mer vanlige. Over Basel i 1661 så det ut som om kryssformede og runde UFOer utkjempet et slag. Jeg har lurt på hvorfor kristendommen har valgt seg korset som symbol, det var jo korset som drepte Jesus, men hvis det var 'vanlig' å se kors på himmelen i gamle dager er det mer forståelig.

Norge har ihvertfall en UFO i flagget. Korset i flagget vårt er i likhet med de andre nordiske flaggene hentet fra danskenes flagg, som er et av verdens eldste nasjonsflagg. Dannebrog ble som det ble fordi Kong Waldemar II av Danmark så et hvitt kors på den røde kveldshimmelen kvelden før et viktig slag i 1219. Han tok det som et tegn fra oven på at han skulle vinne slaget. Da han gjorde det valgte han det hvite korset på rød bunn som sitt flagg.

Et problem med UFO-oppdagelser er at man lett tror at de helst ses av litt rare folk. Men det viser seg at flygere og astronauter, folk vi setter stor lit til, ser ut til å observere UFO oftere enn andre. De bare snakker ikke ofte høyt om det. På måneturene så astronautene ofte lysende objekter som stoppet opp, akselererte, vendte nitti grader, og foretok andre bevegelser som ikke kunne forklares av gravitasjon. Metalliske objekter kom flyvende på kollisjonskurs og bøyde av i siste liten. På den mørke siden av månen så Apolloferdene flere ganger lysglimt fra nede på månens overflate når de kretset rundt månen.

Seismisk utstyr avkreftet at det kunne dreie seg om meteornedslag. Vårt universitet har forsket en del på UFO-observasjonene i Hessdalen sør i Trøndelag. Her har det vært sett UFO hyppig siden åttitallet. Observasjonene var særlig hyppige i perioden 1981-85 men det er også observert UFOer der under 2. verdenskrig og i nabobygda Ålen på 1800-tallet. En periode mens NTNU (daværende NTH) observerte forsvant fenomenet helt, mens det dukket opp i Dalarna i Sverige. Etter en tid kom det tilbake til Hessdalen og forsvant fra Dalarna.

En typisk Hessdalen-observasjon er et lysende objekt som går noen hundre meter over bakken i jevn fart gjennom dalen. Objektet kan komme plutselig og forsvinne plutselig ('i løse luften') Det er fotografert mange ganger, det er observert på radar, og det har også fulgt etter fly (som før nevnte foo-fighters). Beskrivelser på nært hold kan være 'Brun kule med en list rundt' eller 'metallobjekt som ser ut som fiskegjel for
å tørke tørrfisk på'. På radar har Hessdalufoens hastighet vært målt til 30.000-40-000 km/t, men vanligvis beveger objektet seg saktere eller står stille. På bilder tatt med lang lukkertid kan man også se en oscillatorisk form på bevegelsen, som små buer som står etter hverandre.

Observasjonene skjer til alle tider på døgnet, de skjer når som helst på året og i alt slags vær.

Hvis mennesker lyser mot objektet mens det går over himmelen kan det tenne et ekstra blinkende lys, som blinker i samme gul/hvite farge som det opprinnelige. Slår man av lyset på bakken, slår UFOen av sitt ekstra lys. Den responderer altså på menneskeaktivitet. Dette har forskerne observert gjentatte ganger.

Nærkontakt av tredje til femte grad:

Nærkontakt av tredje til femte grad er observasjoner hvor man henholdsvis ser ukjente vesener i forbindelse med UFOer, kommuniserer med dem og sitter igjen med noe fysisk etter møtet. Disse er sjeldnere enn nærkontakter av første og andre grad, men ikke sjeldnere enn at det finnes hundrevis og kanskje tusenvis.

De ukjente vesnene kan variere i utseende, men det er en type som går igjen. Det er små menneskelignende vesener, ca 1 til 1.20 meter høye. De har lange armer som når nesten ned til bakken. Hodet smalner av mot haken, øynene er store, og de er helt hårløse med grå hud. Klærne beskrives som metallfargede. De løper langt fortere enn mennesker og har løpt fra politipatruljer som har jaget dem i bil. De kan også
paralysere mennesker som kommer for nære, ved hjelp av et 'instrument'. I en del litteratur omtales de som humanoider, jeg vil videre i oppgaven benytte denne benevnelsen.

Jeg tar med et lokalt eksempel på nærkontakt av tredje grad. En bondekjerring på Lånke like ved Trondheim Lufthavn satt i 1981 og så ut av kjøkkenvinduet opp på et skogholt 2-300 meter unna. Der lå det en 'haug med aluminiumsplater'. Hun kjente ikke igjen haugen og antok naboen måtte ha plassert den der.

Hun så en person gå mot haugen. Ved første øyekast så personen ut som et barn som bar noe i hendene, før hun oppdaget med kikkerten at det var selve hendene som nådde ned til bakken. Vesenet gikk inn i aluminiumshaugen. Haugen stilte seg på høykant, den hadde nå samme form som en pistolkule. Den tok av og forsvant.

Du kan anta at dama var gal, jo mindre du vet om mennesker jo styggere tenker man om dem. Men jo mer du leser om slike observasjoner og de som har hatt dem, jo fortere innser du at det er vanlige folk som deg selv.

Nærkontakter av tredje grad er sjeldne, og jeg har ikke funnet noen tilfeller av at en hel by ser en humanoid. Men at en gruppe mennesker ser en eller flere humanoider samtidig skjer, blant annet i Arendal på 80-tallet. De som ser humanoider eller UFOer på nært hold føler seg ofte paralysert, og glemmer å ta bilde. Eller 'glemmer', som tvilere vil si.

Jeg har ikke sett troverdige bilder av humanoider, og ikke fysiske funn. Men dette paralyseringsfenomenet er også kjent fra Hessdalsrapporten. Det virker som UFOene har en viss psykologisk kontroll på oss mennesker.

Den typiske nærkontakt av fjerde grad er at mennesker blir 'strålt' opp i romskip. Et romskip henger i lufta, det går en bred stråle ned til bakken, og øyenvitner ser folk bli 'sugd' opp i romskipet via strålen. De som opplever dette selv husker stort sett ingenting av opplevelsen, de har et tomt rom i sin hukommelse. Noen få husker likevel sitt møte med romvesener, deriblant artisten Gry Jannicke Jarlum (J-Diva). Fra det de forteller virker det som romvesnene forsker på oss. De er mest interessert i familiære ting og lite interessert i samfunnsordning, politikk og lignende. Det er imidlertid vanskelig å ta folk alvorlig når de forteller om nærkontakt av fjerde grad, kanskje også fordi de som bløffer om UFO-opplevelser har vist en tendens til å legge seg i denne kategorien.

Nærkontakt av femte grad handler om fysiske funn: En del som har tatt på en UFO eller kommer svært nær en UFO, blir akutt syke og kan få ganske spesielle utslett, mønstrete eksem. En UFO på eller nær bakken er gjerne varm og kan være rødglødende. Det er også tegn på at de drives av radioaktivitet. Noe eksploderte over Sibir i 1909 og slo flat skogen over et område på 1600 km2. Dette området var radioaktivt etterpå. Noen mener det var en meteor, andre mener at det var en UFO.

Vårt universitet har selv undersøkt antatte spor etter UFO ved Namsenfjorden i Nord-Trøndelag i 1972. Det var dype runde og trekantede avtrykk i ødemarka som måtte vært lagd av noe på ca 30-40 tonn, i tillegg hadde det vært UFO-observasjoner i området. NTNU fant at det var radioaktivitet i sporene, og at radioaktiviteten hadde lav halveringstid (forsvant fort).

I Midt-Vesten i USA virker det å være særlig tett med UFOer. Her skjer det iblant at bønder observerer at en UFO lander i nærheten, eller de ser lufttrykket slå ned gresset utenfor vinduene sine, som om et lydløst helikopter henger over huset, og etterpå finner de lemlestede kyr. Kuer som har fått for eksempel ansiktet skåret av og fjernet med en skarp gjenstand og med kirurgisk presisjon.

Her var også Roswell-affæren i 1947, hvor mange tror at det amerikanske forsvaret sikret seg en UFO med humanoider som hadde styrtet. Det påstås at funnet oppbevares i det hemmelige Area 51, og at dette kan forklare hvorfor de amerikanske flyene blir mer og mer lik flyvende tallerkener. Men kanskje er den historien for fantastisk, særlig at mange mennesker skulle klare å holde på en slik hemmelighet i så mange år.

Konklusjon: det fins mange vitner på at aliens besøker planeten vår. Men det mangler fysiske bevis. I neste episode vil jeg drøfte mulige forklaringer på dette.