Roseseremoni 20 -> 10, del 2

... og vi kommer inn i ungkarenshowet igjen i det de fem damene i grønn skrift har fått rose. De øvrige venter. Ti av dem skal delta i duell.

Athina vs. Trisha

Trisha sa...

Tror vi på kjærlighet ved første blikk? Det gjør jeg. Uten å nøle. Første blikk er fantastisk. Jeg ser på han. Han ser bra ut. Jeg blir dypt og inderlig forelsket. Lett. Som fot i hose.

Hadde det bare vært så enkelt! Men det skal litt mer til for å kapre denne jenta her:
- jeg blir nyskjerrig på mannen og får lyst til å "finne ut" av han
- han utfordrer meg mentalt og får meg til å tenke i nye baner
- han får meg til å le
- vi finner tonen umiddelbart og har masse å prate om
- øynene er alltid viktig og de skal være snille
- og så er det noe spesielt ved han som rører ved meg og som ikke lar seg forklare

Da er jeg på god vei til å bli dypt og inderlig forelsket. Lett.

Athina said...

Som Ylva skiller jeg mellom betatt og forelsket, men der hun klarer å definere begge, er jeg mer usikker.

For å begynne med "betatt". En del egenskaper har det med å gjøre kort prosess hos meg:

- Intelligens. Hvor tåpelig det enn høres ut, så faller jeg ikke for folk som er dummere enn meg. Sånn er det bare.
- Lidenskap. Det finnes ikke noe mer sexy enn personer som interesserer seg intenst og lidenskapelig for noe, som kan snakke om det i timesvis, som kan føre inngående diskusjoner som krever penn, papir, piler og strekmenn, og som har den gløden i øynene (nå blir jeg nesten litt kvalm av meg selv her, men work with me) som viser at de elsker det de gjør.
- Kunnskap
- Ironi
- Hender. Personer som bruker hendene når de snakker, tenker, lytter etc.
(Grunnen til at kvinner alltid faller for han med gitaren tror jeg er nettopp dette. Hender. Ikke en eller annen bisarr genetisk programmering som utløser klissete hormoner ved lyden av fingerspillet til Stairway To Heaven)

Så var det forelskelsen, da. Når blir jeg forelsket? Jeg vet rett og slett ikke. Jeg har ikke klart å analysere denne ennå. Når er man egentlig forelsket, og hva skjer egentlig der i overgangen fra bare vanvittig betatt? Jeg har faktisk ikke noe godt svar her. Jeg pleier bare å improvisere så godt jeg kan, og stole på at det som er bra ikke nødvendigvis trenger et navn. Ennå.

(Spør meg igjen om 10 år, kanskje.)

Athina er konkret i kravene og Trisha har en mer emosjonell vinkling. Athina har en interessant teori om hender og gitar. Trisha er søt.
Trisha har fått et par skudd for baugen av sin motstander i forrige runde, som både kalte Trisha simpel, og fikk meg til å lure på om Trisha er mann.
Språket til Athina flyter veldig godt, hun virker intelligent.

Athina, vil du ha en rose?

Kamikaze vs Kristine Kochanski

Kamikaze said...

et godt kyss er som en rambutan-frukt

små tagger kiler i ansiktet
søtt, mykt og deilig

Kristine Kochanski said...

Hva gjør deg forelsket?
Jeg velger praktisk heller enn romantisk i svaret mitt her, og gir deg en liste over ting som har gjort at jeg har forelsket meg i forskjellige folk tidligere:

1. Brune øyne og jøglerier
2. Vakker sjel og uovertruffen innsikt i mennesker
3. Å se meg inn i øynene og synge til meg
4. Gi meg trygghetsfølelse og et flørtende blikk (ikke nødvendigvis samtidig)
5. La meg klore deg på kinnet, og neste gang vi møtes så er jeg på magisk vis blitt forelsket i deg (det har riktignok bare skjedd en gang, men det betyr ikke at det ikke vil kunne skje igjen)
6. Gi meg ufortjent mange komplimenter
7. Selvsikkerhet
8. La meg ha det ubetinget moro.

Nå har du litt å velge i :-)

Jeg presiserer at ikke alle punktene på listen må oppfylles, ett er som oftest nok, men det er noen av dem som er sikrere kort enn andre, men ingen av dem har noen form for garanti.

Her møtes to av de som gjorde aller best inntrykk i første runde, hvor begge viste humoristisk sans. Kamikaze har gjort et godt avatarvalg, og riktig valg av oppgave her. Kristine legger ned mer innsats i denne runden, målt i ord, hun er prosaisk mens Kamikaze er poetisk.
Kristine Kochanski er dama i Red Dwarf. Jeg elsker Red Dwarf, med de lange tydelig skrevne replikkene som likevel funker som bare det.
Jeg lurer på om Kristine kan være mann, det er ikke noe kjønnsspesifikt med kommentaren. Men hvis ikke er dette to imponerende damer som jeg angrer på at havnet i samme duell. OK, så ryker noen ut før de skulle, men jeg må før eller siden ta et valg uansett, og jeg er sjarmert av Kamikazes tendens til å legge inn flere kommentarer i hver runde. Jeg har inntrykk av at hun vil mest videre.

Kamikaze, vil du ha en rose?


Marina vs. Dina-Nina

Dina-Nina said ...

Jeg skriver om forelskelse.

Jeg kjenner det som et støt i mellomgulvet, frysninger på ryggen, et sug av sommerfugler i spinalvæsken....

Nok poesi. Seriøst- jeg forelsker meg i talent, overskudd, vidd og sjarm. At jeg både må le og blir imponert på en gang. Jeg må være sulten å på den utvalgte, sulten på å bli bedre kjent, ikke bare på en deilig kropp eller en søt gest.

Igjen - kjærlighet og forelskelse er ikke det samme. Forelskelse er veien til det som kan bli kjærleik.

<3

Marina said:

Årsaken er at begge avatarene gir en "statement", man har en mening. Enten det er "jeg har alternative hobbyer" eller "jeg er alternativ". Jeg synes slike ting er viktig.
Du vil vel ikke ha en kjedelig dame heller Esquilen min?

Noe som leder over på svaret på hva som gjør meg forelsket:

Jeg forelsker meg i noen som jeg kan le sammen med. Ikke bare at han får meg til å le, men at jeg får han til å le av meg er også viktig. Fordi da kan jeg gi av meg selv.
Og humor i hverdagen er ikke "alle barna"- eller "bank bank"-vitser. Det er de spontane, fjollete, finurlige og rare tingene som faller ut av deg.

Ellers må man bare være seg selv, ikke komme noen falske ting som jeg gjennomskuer lett. Jeg tror du er perfekt for meg Esquil, for du gir så mye av deg selv.

<3 Love!

Marina startet forsiktig i runde en, men etter det har hun skrudd på sjarmen. Hun flørter, og jeg kan ikke late som om jeg ikke blir sjarmert, selv om det er den linjen jeg forventer meg fra menn og en del opptatte damer jeg kjenner. Dina-Nina skriver bra, men flørter mye forsiktigere. Jeg har sansen for Marinas begrunnelse for avatar-valget.

Marina, vil du ha en rose?

Mona vs. Sofie

Mona said:
Jeg deler de gode kyssene i to kategorier:

1: Fyrverkeri-og-champagne-kysset. Det spennende, nyforelskede, utprøvende kysset jeg får av en jeg liker veldig godt, men som jeg hadde trodd var litt for bra til at han kunne tenkes å like en som meg, men så gjorde han det visst likevel. Kysset som bringer frem sommerfugler i magen, i tærne og hårrøttene.

2. Brødskive-med-geitost-kysset. Kanskje et "god-morgen"-kyss, eller et "ha-en-fin-dag"-kyss, eller "takk-for-kjøttkakene"-kyss. Fra en jeg er glad i, han som betyr mest i hele verden, i et liv der fyrverkerikyssene ikke lenger finnes, men heller ikke savnes.

Mona:

Og superlangbein er kanskje morsom og interessant, men kjekk? Hadde han vært trønder, innbiller jeg meg at han hadde vært langrennsløper (langbeinsløper) med slimete kjeft.

Sofie:

Et bra kyss?

Jeg er en god kysser. Men to ganger har jeg klina med ei jente. Og to ting lærte jeg som menn aldri har lært meg:

- Det er ingenting man får så mye oppmerksomhet av som å kline med ei jente midt på dansegulvet på et av verdens største utesteder.

- Følelsen av å stå der ute i vårnatta og være famlende back to basics, uten å vite hvor man skal plassere hendene, nervøst treffe tann mot tann, tenke at f*** Sofie, dette kan du bedre.

Ingen av avatarene ligner på meg, og skal jeg først velge et bilde til å "give head to a fictional character" - får det bli nr 17 - hun ligner hvertfall litt på den ene som jeg klina med.

Dette er også en duell mellom to som ga veldig gode svar på den første oppgaven. Begge har valgt den beste oppgaven, begge beskriver kyss bra og i to punkter. Jeg likte særlig Sofies beskrivelse i punkt to. Monas superlangbeinkommentar er artig.
Mona har tydeligvis et lengre forhold bak seg. Hun sier 'for bra til å like en som meg', og det er farlig, viser det seg. Jeg liker vanligvis ydmykhet, og er hun rimelig attraktiv er det en ufarlig uttalelse, men her hvor jeg har bind for øynene vet jeg jo ikke om hun har grønn hud og tentakler.
Jeg liker Sofie. Men hun gjør et par, tja: hun banner, som er mot bloggens policy. Og hun viser lesbiske tendenser, som viser at hun neppe vet hvordan ekteskapet mitt havarerte. Begge disse tyder på at jeg ikke kjenner Sofie, og jeg har ikke noe imot å bli kjent med en ny person på middagen.

Sofie, vil du ha en rose?


Siste Rose:

Da gjenstår fem kandidater til den siste rosen. Ågot, Thea, H, Hanna-Anna og Ylva. Flere av disse har sjarmert meg. Det blir ikke duell, det blir nervøs spenning, mens det skjer uventet

Det skjer uventet, på et sted man strengt tatt ikke bør kysse kanskje? Jeg står med ryggen mot der han kommer fra, opptatt og i egne tanker, merker ham knapt før han er tett bak meg og legger hendene på hoftene mine. Jeg kjenner de hendene godt, og jeg lukker øynene et halv sekund bare for å nyte. Smiler et godt-å-se-deg-smil mens jeg snur meg halvt. Han snur meg helt og trekker meg mot seg. Jeg protesterer vagt, prøver å singalisere med øynene at "hva er det du gjør? Vi kan ikke kysse her - ikke på biblioteket, jeg tror ikke det er lov. Kjøssing i biblioteket - sett sånt?" Han smiler av meg og i øynene sitter en tilbakeholdt, boblende latter. Som om han sier "du er så altfor veloppdragen, og så altfor søt til å la stå ukysset her i biblioteket". Mine protester taper seg, jeg kjenner hans lepper mot mine, bokreolen mot ryggen. Reolen er skarp, men leppene er myke og litt tørre. Hendene hans er i nakken min nå, kysset blir heftigere, jeg vil kjenne smaken av ham, lukten, tyngden hans mot kroppen min, jeg vil...
Vi avbrytes av et kremt.

H, vil du ha en rose?



_____

Og så over i programlederrollen...

Da vi evaluerte Bloggidol foreslo Røverdatter:

Som “tilskuer” tar det for lang tid, så dersom dere vil ha større avstand mellom rundene bør de kanskje ligge på bestemte dager (type tirsdag og fredag) sånn at det er mulig å følge med. For oss som ikke deltar blir det for mye å forholde seg til med masse datoer.

Dette forslaget bør vi prøve. Så hvis innvendingene ikke er enorme, vil Ungkaren fra nå av skje på disse faste dagene:

Tirsdager: spørsmål til kandidatene
Torsdager: roseseremoni