Mennesker.
Det er noe mer med dere enn det jeg ser og det jeg hører. Jeg kan være ute blant dere, lukke øynene, ikke oppfatte et ord som blir sagt, og likevel fange en stemning i kroppen som er umulig å få når jeg er alene. Selv om trengsel pleide være plagsomt da jeg var ute blant dere ofte, styrker også trengsel den gode følelsen av menneske.
Forskjellige mennesker gir forskjellig følelse i kroppen, gode sjeler er gode å ferdes blant, og hvem vet, kanskje skaper summen av sjelene i en folkemengde følelsen man opplever når man går inn i den.
Går man ut en søndag føles verden annerledes, roligere, enn en ukedag. Atmosfæren på en ukedag er annerledes enn en lørdagskveld. For en som har levd uten følelsen av mennesker i mange år oppleves menneskefølelsen som om ikke alle komponentene formidles gjennom lys og lyd, lukter og berøring, men som om stemningen ligger inkorporert i luften på steder der folk ferdes.
Det gir noe å være blant dere. Selv når man ikke orker snakke.
13 kommentarer:
En fin og rørende tekst. Fordi det ligger en historie bak, og fordi du formidler den godt.
Jeg er glad jeg leste den nå. Den fanger (bl.a.) noe helt essensielt i forhold til utdannelsen min, som ingen pensumbøker makter å fange. Dette skal jeg ta vare på og ta med meg videre.
Du er god!
takk
du sløser ikke med rosen, så det blir virkningsfullt når du sier det.
Å, så fint skrevet!
Jeg kjenner veldig godt igjen det du beskriver, Esquil; - denne "feng shui'en" som blir så veldig tydelig innimellom noen steder. Selv på nett.
Enda flere varme tanker vedlegges. Håper du får en fin onsdag
«Alt det viktige i verden befinner seg under hud.»
For å sitere deg selv, med den setningen som bet seg hardest og finest fast etter at jeg hadde lest boken din.
Uten jukselapp.
*avstandsklem*
Det er faktisk bra å høre at det er fint for deg å være blant folk - at det ikke er for anmassende, plagsomt, knugende.
Men - du må jo ha et filter du omgir deg med likevel? Det kan da ikke være mulig å bare ta alt inn rått?
"kanskje skaper summen av sjelene i en folkemengde følelsen man opplever når man går inn i den. "
Det er en spennende tanke. Ja!
(Det jeg liker med storby er forøvrig at man kan bli usynlig midt i folkemengden - føle den istedenfor å bli sett).
Fascinerende og fint å høre om din vei "tilbake". En tøff prosess, men du takler det bra tror jeg.
Fint skrevet og ikke minst en interesant tanke. Vi fornemmer mennesker. At noen stár bak deg, at det er dárlig eller god stemning i et rom man entrer.
Hva er det som gjör dette? Er det en energi uveksling mellom mennesker som vitenskapen ikke har evnet á mále enda? Er det spirituelt eller er det bare masse mikrskopiske fornemmelse fra váre 5 sanser som hjerne summerer til en egen fölelse?
Jeg tiltrekkes av den förste tanken.
Dette var vakkert. Og jeg kjenner meg så veldig igjen. Som når jeg setter meg på en buss og blir sittende i mange timer, uten å skulle noe sted, bare fordi jeg trenger å være i nærheten av mennesker - "selv om man ikke orker å snakke".
tusen takk for kommentarer, alle :) koselig tema dette.
jeg tiltrekkes også av den første tanken, örn :)
Sånn er det ofte for meg også. Jeg er litt lettrørt i dag (igjen), jenner jeg.
bm
ikke "jenner", men kjenner..
jeg jønte det, bm :)
Legg inn en kommentar