12. juli 2007

Bonusmateriale til bok

Som bonusmateriale til DVD er det ofte med en film om filmen. Dette er en tekst om teksten.

Romanen Blodføre som skal ut i høst er redigert grundig tre ganger, vi følger den fjerde og siste revideringen. Etter dette skal forlaget rette skrivefeilene.

Mandag


Før en ny gjennomlesning har jeg alltid angst for at jeg har husket feil og at boka suger som en flymotor. Men de første kapitlene beroliger meg. En jente sa en gang at tærne hennes 'krøllet seg i leseglede', da tenkte jeg at det var godt kommet på. Nå kjenner jeg, for andre gang i livet, at det faktisk er fysiologisk mulig.

I kapittel seks stopper det opp. Tunge ting skal forklares, og det glir ikke godt. Det er en emosjonell berg-og-dalbane å lese sin egen bok, jeg er høyt oppe når det funker og langt nede når det ikke gjør det. Dagen går med før jeg finner ut at enkelte tidlige replikker sender oppmerksomheten i feil retning, slik at teksten som kommer noen linjer senere oppleves tung. Som jeg nevner her, metaforer som ikke har med saken å gjøre er distraherende. Jeg vil ha optimal lesbarhet.

De neste kapitlene glir godt. Humøret er tilbake. Til en skummel russisk jeger sier Dal'she nas dvoye.
Det har jeg slengt inn fra en T.a.T.u.-sangtekst, jeg aner ikke hva det betyr, for alt jeg vet sier den skumle mannen at 'kjærligheten stråler vakkert ut fra din sjel'. Det holder ikke nå som boka skal ut. Jeg må skaffe russisk ordbok.

Tirsdag- onsdag

Boka glir fortsatt godt. Stephen King sier at mot slutten av et bokprosjekt er han så lei av teksten at han tenker "just take the old smelly thing away from me". Jeg har det motsatt, det gjør så forferdelig vondt å lese sin egen tekst når den ikke fungerer, og det har blitt mindre smerte for hver gang.

I dag har det vært mest ombytting av kapitler. Og kapittel 9, som var det eneste forlaget var misfornøyd med nå, måtte dø. På grunn av ommøblering har kapittelet havnet for langt frem i boka. Det blir som å flytte en tone i en melodi, den eksakt samme teksten som ga meg gåsehud i førsteversjonen, er nå død som gammel cola. Jeg slakter det og et beslektet kapittel (12) og lager et helt nytt kapittel 25.

Jeg bruker det ekte navnet på et hotell, jeg lurer på om det er helt lurt. Hotellet fremstår som et bordell, og selv om jeg kan stå for beskrivelsen er det ikke sikkert innehaveren blir blodfan.

Torsdag-fredag

Jeg er over midtveis nå. Det er nå leseren virkelig begynner å få betalt. Boka er deilig her ute, iblant glemmer jeg at jeg jobber og bare leser avgårde. Men stort sett er det fortsatt arbeid, i dag er nettet vanskelig tilgjengelig og det går med mye tid til å bekrefte sikkert at Basiliuskatedralen i Moskva er den samme som Vasilijkatedralen.

De siste tingene man hiver inn er ofte de som fungerer dårligst, derfor prøver jeg å unngå å legge til nye momenter nå, slik at jeg har redigert alt i teksten minst en gang. Derfor var jeg også nervøs for de siste endringene fra forrige revidering, og går locobanan når det viser seg at en av dem sitter som et skudd.

Jeg sletter kapittelet som skulle vært nummer 54. Vi hadde et problem med at skurken blir for menneskelig, og dermed for lite skummel. Han fungerer bedre nå som man vet mindre om ham.

Mandag-Tirsdag


Hjernen er sommersløv, men boka er bare deilig og skaper ikke trøbbel. Jeg løser det siste problemet: en sekvens som ble fjernet da jeg drepte kapittel 9, men som var nødvendig å ha med, passet fint inn i kapittel 54.

Jeg har hatt alle slags merkelige følelser i forhold til boka. Jeg har vært sjalu på min egen historie. Jeg har følt at historien er mye bedre enn min formuleringsevne, at jeg ikke er verdig til å skrive den ned, at det blir for åpenbart at jeg er en amatør som har snublet over et gullegg. Jeg har følt meg erotisk tiltrukket av den, på en slik måte at jeg tenker at om boka var en dame ville jeg **** (det er her Borat gnir håndflatene mot hverandre). Jeg har hatt følesen av å sitte på noe av stor verdi, og kjent et Gollum-aktig begjær for å aldri gi den ut, bare beholde manuset for meg selv, sitte i et hjørne av rommet med begge hendene rundt papirbunken og hvese myyy prescioussss.

Man kan sikkert bli klin hakke sprø av å jobbe med en bok i ti år.

Jeg lurer på om epilogen skal ha kapittelnummerering, da jeg får en sterk fornemmelse av at boka er ferdig. Jeg har ennå ikke lest over alt for fjerde gang, men bokideen kom fra intuisjonen, utformingen av boka ble styrt av intuisjon, så hvis intuisjon sier at jeg er ferdig, er jeg ferdig.

Ferie nå.

Bilder fra Taigaen, hvor mye av handlingen foregår.

24 kommentarer:

Genese sa...

Og dette var en appetittvekker for oss som venter. Mye svette bak en bok, mens det ser så enkelt ut når alt er ferdig

Iversen sa...

Jeg har selvsagt instruert alle jeg kjenner om å kjøpe boka. Taiga er kult! Go Russland!

kristin sa...

Åh, jeg gleder meg!

Frøken Skavlan sa...

Jeg henger meg på refrenget: Jeg gleder meg til å lese den!

røverdatter sa...

Jeg liker denne posten. Spennende og fint å få et lite blikk innenfor. :)

laila sa...

Gleder meg jeg også! Alle novellene har definitivt gitt mersmak. Jeg tror gode historier er din greie, i tillegg til god formuleringsevne, så den sjalusien tror jeg er ubegrunnet! :-)

Rigmor sa...

God ferie

Og etter aa ha lest dette innlegget er jeg glad det er du som blir utgitt og ikke meg (fire revideringer? Jeg hadde ikke hatt taalmodighet nok til en halv). Selvdisiplin er ingen dum ting aa ha. Gleder meg til den kommer ut.

trine40 sa...

Du er nok en tålmodig mann,-
og jeg kjenner igjen følelsen av motvilje til å gi fra seg arbeidet og beholde det for seg sjøl.

Det er flott at du slipper taket, og jeg leser gjerne boka.

Lykke til!

Avil sa...

Eg blir liksom så misunneleg, og glad i deg, og forventningsfull og merkeleg.
Jah. Berre sånn.

Minneapolise sa...

Ah, der er problemet med aa vaere borte noen dager, blir umulig aa kommentere her uten aa herme etter de 10 forrige kommentarene..
Uansett, har nesten litt krible spenningsfoelelse i magen av aa glede meg til denne boka. Jeg elsker boeker, og jeg elsker din maate aa skrive paa, det kunne ikke blitt bedre!

=Anja sa...

Dette blir bra-
Stol på intuisjonen!!

L sa...

God ferie :) Savna røldag i går!

Betty Boom sa...

Can`t Wait

Victoria sa...

Når kommer den?? Gleder meg til å lese!

...og så kjenner jeg at det er så utrolig mye bedre med ting som er lest igjennom, skrevet om, svettet over, bannet over og bearbeidet lenge.

bloodymary sa...

Fyttikatta så fin post om redigering.
Nå ble jeg glad.
bm

tonita sa...

Det er beundringsverdig at du klarer å beholde hodet gjennom alle redigeringene.
Leser nok av bøker der noen, - forfatteren eller støttespillerene i forlaget - ikke har fulgt med, - der det er åpenbare feil, mangler, ulogiske saker.
Tror det er all grunn til å glede seg til DIN bok.
Hvorfor er ikke bokklubbene der allerede?

tonita sa...

Esquil, jeg har kfr med vår slaviske fagreferent som sier at teksten betyr "videre er vi to" - i betydningen - "fra nå av er det oss to". Den uttalelsen høres jo helt super ut fra en skummel mann!

Transkriberingen ville etter den standarden universitetsbibliotekene bruker vært "dal'še nas dvoe", men din fonetiske transkripsjon var til å forstå i flg. min hjemmelskvinne,

Heidi Fleiss sa...

Bibliotekaren gleder seg!
Er det mulig å få boka signert?

Virrvarr sa...

Blodføre. Selvfølgelig.

Jeg skal kjøpe den og lese den ^-^
Og deilig å lese gjennomgangen av teksten din. En god bok er 10% talent og 90% hardt arbeid, og det virker som om du kommer pent i mål (c;

Anonym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Ivo sa...

Det blir veldig spennende :) Gleder meg masse til å lese den :) Lykke til, dette blir en bestseller (sammt Thierry Gueorgious biografi, som kommer også til høsten tror jeg..)

Esquil sa...

Tusen takk, alle sammen, for hyggelige kommentarer!

Avil sa...

Berre hyggeleg!
*på vegne av alle sammen*

Esquil sa...

heisann, er du her også :)

kanskje litt lazy-ass av meg å adressere alle sammen, det er jo ikke som om leserne er en homogen gjeng som kjenner hverandre. men bedre enn ikkeno tenkte jeg.